Lagmann

Se også Lagmannen i Norsk historisk leksikon.

Lagmann er en tittel som har endret betydning gjennom historien. Første ledd i tittelen er det norrøne ordet for lov, nemlig log, og lagmannen var derfor en lovkyndig mann. Lagmannen kunne gi en rettsbelæring til lagretten, en såkalt lagmanns orskurd (orskurd betyr utdrag).

Lagmannen var opprinnelig en tillitsvalgt blant bøndene. Under Sverre ble lagmannen kongelig tjenestemann, og i perioden 1274 til 1797 fungerte han som dommer.

Tittelen brukes nå om en dommer som leder en avdeling i en lagmannsrett. Lederen for lagmannsretten kalles førstelagmann.