Ytre Solås (Holum)

Se også Holum gardshistorie.

Ytre Solås
Alt. navn:	Austre Solås
Sted:	Holum
Fylke:	Agder
Kommune:	Lindesnes
Gnr.:	89

Ytre Solås (gnr. 89) er en matrikkelgard i Holum, Lindesnes kommune.

Matrikkelopplysninger

• Før 1838: Matrikkelnr. 50, skyld 1 1/2 hud.
• 1838-1886: Matrikkelnr. 8, lnr. 553–555, skylddaler 3-1-16.
• 1886–1964: Gnr. 7. skyldmark 5,33.
• 1964–: Gnr. 89

Beliggenhet og grenser

Denne sørligste delen, eller ytregarden, av den opprinnelige navnegarden Solås, kalles også Austre Solås. Garden grenser i aust mot Kvidbergskår og på et kort stykke mot Bjørkenes. I sør grenser det mot Fodnebø og Aurebekk. I vest mot Norum og i nord mot Nord-Solås.

Ressurser og driftsforhold

I 1819 heter det at garden har tålig god jordart, som er vel dyrket. Ligger nordlendt, sæden nesten årlig utsatt for frost. Bugangen er bra. Arealet oppgis i 1865 til 55,8 mål dyrket mark og 67 mål naturlig eng. Utslåttene ga 3,2 skp høy. I 1939 var jordbruksarealet 105,8 da. derav 82,8 da. fulldyrket.

Skog var det ringt med i gamle dager, som de fleste steder på Vestheia. I 1802 noe skog og brensel, men også torv brukes, likeså i 1865. Produktivt areal i 1939 er 1110 da.

16 kvernhus i Solåsbekken hørte til garden. Heia hadde eget kvernfall ved Stemsmyra. Der var også vanndag ei tid.

Til Heia var det frå gammelt en bratt vei ned til Fodnebø, og alle varer som skulle til gards måtte bæres på ryggen. I 1946 begynte de å anlegge kjørevei frå Solås og ut til Heia, og ti år seinere var den ferdig. (Om veien - se også under Nord-Solås).

Folketallet var i 1801 - 14 personer, i 1865 - 17 personer, i 1875 - 11 personer, i 1900 - 5 personer, i 1946 - 15 personer og i 1975 - 5 personer.

Bruksdeling

Garden var delt i 3 bruk i 1660-årene, slik som i dag. Det egentlige «heimtunet» ligger høgt i sol og vind vest for nåværende fylkesvei. Mellom de to brukene her var det utskifting i 1824. Det tredje bruket, nå bnr. 1 ligger for seg selv en kilometers vei mot søraust. Der kalles Heia, ofte skrevet Solåsheia, til forskjell fra andre garder med samme navn. I nyere tid har skriftforma Solberg vært brukt.

Eiendomsforhold

Ytre Solås var prestebolsgods, dvs. at bøndene var leilendinger og måtte betale landskyld til presten på Fodnebø. Avgiften var i 1802 2 1/2 bpd. smør, dessuten arbeidsdager m.v. I penger verdsatt til i alt 6 riksdaler.

Første leilending som kjeldene kan opplyse om er Gunder Pedersen Solås, lagrettsmann i 1591. Han var fra Grøsbrokk, og nevnes i lensregnskapene som notemann ved kongens laksefiskeri i Kjøle. Han nevnes til ca. 1620. Gunder-navnet finnes ikkje seinere på garden, og vi kan ikkje si om de følgende oppsitterne er i slekt med ham. I 1623 betaler Ole Solås gardskatten . I 1636 og 1645 bur Ingrid Solås på garden, sannsynligvis Oles enke. Deres sønn er vel David Olsen. Delinga i brn. 2 og 3 har skjedd midt på 1600-tallet.

Kjelder

• Slettan, Bjørn: Holum. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.