Lokalhistoriewiki:Hovedside
Smakebiter fra artiklene Et lite spor av Norge: Fiskekroker fra Mustad fabrikker i en butikk i Mombasa. Foto: Heidi Thöni Sletten (2016) Det har vært en del norsk misjonsvirksomhet i Kenya, men få nordmenn har bosatt seg der som nybyggere. Blant disse er Jacob Matheson, som etablerte en kaffefarm der i 1939, og som deltok i kampene under Mau Mau-opprøret. Han ble belønnet med en britisk utmerkelse for dette. Fram til 1990 hadde Norge omfattende bistandsprosjekter i Kenya. Det året ble det et diplomatisk brudd, og aktiviteten ble sterkt begrensa. I 1980-åra levde opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere i eksil i Norge, og da han ble kidnappa under et besøk i Uganda og ført til Kenya, reagerte norske myndigheter skarpt. De diplomatiske forbindelsene på ambassadørnivå ble gjenoppretta i 1997, og bistanden økte noe, men ikke opp til nivået den var på før 1990. Les mer …Tore Moxness (født 9. desember 1903 i Trondheim, død 23. september 1976) var arkitekt. Fra 1929 virka han i Stockholm, og ble en sentral skikkelse i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. Moxness var blant annet formann i Det Norske Samfund (1956–1958) i Stockholm og tegna den norske kirka i byen. Moxness studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i hjembyen, og tok eksamen høsten 1928 med karakteren 2,3. Som nyutdanna kom han året etter til Stockholm. Han skulle få byggeoppgaver over hele Sverige, blant annet hotell i Karlstad, en samrealskole i Sölvesborg, et sosialbygg for Katarina församling i Stockholm samt folkeskoler og idrettsanlegg i Värnamo og Sala. I firmaet arbeidde blant annet også Lennart Björklund. I Stockholms Adresskalender 1973/74 er arkitektkontoret til Tore Moxness registrert på adressa Klarabergsgatan 23, midt i byen. Hans siste arkitektoppdrag var Kronprinsesse Märthas Kirke på Södermalm i Stockholm. Ifølge Håkon-Stein Korshavn, medlem av byggekomiteen, var det naturlig å spørre nettopp den stockholmsbaserte nordmannen Moxness om å tegne ei norsk kirke. I 1975 ble Tore Moxness' reviderte forslag godkjent, etter at han året før hadde tegna et bygg som innsamlingskomiteen vurderte som for dyrt. Les mer …Annæus Eriksen Myklevand (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …  Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord. Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt kirkegårder rundt kirkene. Men først i middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 428 artikler og 210 426 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
