Lokalhistoriewiki:Hovedside

Mal:Månedens dugnad 2026-10

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.

Smakebiter fra artiklene

Randi Monsen.

Foto: Ukjent, hentet fra Tegnerforbundet (1987): Norske tegnere.

Randi Monsen (født 18. februar 1910 på Hamar, død 24. august 1997 i Oslo) var tegner, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever.

Mosen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 under Carl von Hanno, og igjen 1934–1935 under Per Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Kunstakademiet under Axel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk.

Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker.

Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. Les mer …

Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.

Foto: Nasjonalmuseet

Kitty Lange Kielland (født 8. oktober 1843 i Stavanger, død 1. oktober 1914 i Kristiania) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening. Les mer …

Raadhusgaten sett fra Færgeportgaten. Tøihusgaten 41 er synlig i enden av gaten.

Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket

Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold». Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet. Les mer …

Bilde 1. Forløperen for Gammelbrygga var et trelastlager som måtte vike plassen da Gammelbrygga ble bygd på tomta.

Foto: Sør-Troms museum

«Gammelbrygga» er et kjent landemerke sentralt i havnemiljøet i Harstad. Men bryggas historie har det vært rettet liten oppmerksomhet mot fra historieskrivere. Således er den ikke omtalt, men bare nevnt som et mat- og vinhus i Harstads store historiebok Ved egne krefter (2003). De nyeste generasjoner vil sannsynligvis forbinde Gammelbrygga med akkurat det. For tidligere generasjoner gikk den under navnet «Mikkelsen-brygga» etter agent Johan K. Mikkelsen (1865-1923) og deretter sønnene Hans Agnar (1894-1948) og Ellif Mikkelsen (1901-1967). Brygga har hatt mange bruksfunksjoner.

Den har vært spesielt mye omtalt etter 2010 fordi det har pågått en aksjon for å bevare den fra riving. Tidligere lå den i et samlet bryggemiljø, mens utviklingen etter hvert førte til at de andre bryggene ble revet og at den seinere kom under press for videreutbygging av boligområdet. Kommunen eide brygga, men solgte den til et eiendomsselskap som planla å rive eller flytte den for å benytte tomta til en boligblokk.

I 2010 ble det opprettet en støttegruppe, Gammelbryggas venner, med formål å bevare brygga mot riving. Gruppen tok utgangspunkt i en udokumentert teori om at bryggas opprinnelse var fra 1870-åra og at den opprinnelig ble flyttet fra Gibostad på Senja til Harstad.

I 2019 var det ennå ikke kommet noen avklaring på spørsmålet fra kommunens side, og brygga har ikke blitt vedlikeholdt i mellomtiden. Les mer …

Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.

Kjeller Flyplass ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass. Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 428 artikler og 210 427 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...