Vis kilden til Bjartbakken

'''[[Bjartbakken]]''' var en hoppbakke på [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i [[Oslo]]. Den hadde navn etter idrettsforeningen [[IF Bjart|Bjart]], en av forløperne til dagens [[Oppsal IF]]. Bakken lå like øst for [[Hellerudveien (Oslo)|Hellerudveien]] i skogkanten til [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], i det som ved åpningen i 1934 var i [[Aker herred|Aker kommune]].

== Bygging og bruk i mellomkrigstiden ==
[[Fil:Bjartbakken 1934.JPG|thumb|Bjartbakken 19. januar 1934, to dager før det offisielle åpningsrennet.{{byline|Aftenposten|1934}}]]
Byggingen av den første Bjartbakken startet 11. juni 1932, og jobben ble gjort på dugnad blant Bjarts medlemmer. ''Dagbladet'' estimerte i 1933 (like før åpning) at kostnadene for klubben var på rundt {{formatnum:11000}} kroner, og at det var gått med {{formatnum:7000}} arbeidstimer.<ref name="Dagbladet-1933" /><ref name="Dagbladet-1934" />

Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.<ref name="Aftenposten-åpning" /> Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.<ref name="Dagbladet-1934" /> Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».<ref name="Aftenposten-åpning" /> Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.<ref name="attraksjon" />
[[Fil:Bjartbakken 1936.JPG|thumb|Fra landsrennet i Bjartbakken i 1936: Til venstre vinner Nils Eie (Heming), til høyre ny innehaver av ny bakkerekkord Arne B. Christensen (Nordstrand).{{byline|Aftenposten|1936}}]]
Allerede etter første sesong ble det bygget om en del på bakken, blant annet så fartsoppbygget ble gjort høyere. Bakkerekorden etter vinteren 1933/1934 var på 50½ meter, og med ombyggingen tok man sikte på å åpne for hopp opp til ca. 55 meter.<ref name="ombygging" /> Ny bakkerekord ble satt av Kjelsås ILs Hans Fjeldstad, som forbedret egen rekord til 51½ meter ved landsrennet 9. februar 1936.<ref name="ny-rekord" />
[[Fil:Bjartbakken dommertribune.JPG|thumb|Bjartbakken hadde fått ny dommertribune i 1937. ''Aftenposten'' skrev at «Norges flotteste dommertribune er bygget i Bjartbakken. Vi kan ikke erindre å ha sett eller hørt om noget lignende. Den er overbygget og tjener som et godt dekke mot vær og vind. [&hellip;] Forhåpentlig vil mange følge den driftige østmarkklubbs eksempel».<ref name="tårn" />{{byline|Aftenposten|1937}}]]

Ved Bjarts 25-årsjubileum i 1937 ble det invitert til jubileumsrenn 7. februar. Dette hadde stor oppslutning i Oslo, Aker og mange andre kretser, og var også spesielt ved at det for første gang i Norge ble åpnet for hoppere fra både [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]].<ref name="jubileumsrenn" /> Året etter var Akers skikrets 25 år og feiret dette med jubileumsrenn i Bjartbakken, og her vant Sigurd Haanes fra Njård det spesielle hopprennet.<ref name="jubileumsrenn-aker" /> Arbeideridretten sitt Akershusrenn i 1938 ble også arrangert i Bjartbakken, og her var det AIL-klubbene Østmarka, Freidig og Grønvold som stod for arrangementet.<ref name="Arbeideridretten" /> De to sistnevnte slo seg sammen med Bjart i 1945 da idretten i Norge ble samlet, og tok da navnet BFG etter de tre initialene til klubbene.

== Andre verdenskrig ==

I løpet av 1940 hadde Bjart gjort en del ombygginger av bakken. Den ble torvsatt, hoppet ble flyttet ti meter tilbake, og stillaset ble bygget fem meter høyere. Med dette håpet man at datidens bakkerekord på 57½ meter kunne økes til ca. 65 meter.<ref name="ombygget" /> Senere på året kom imidlertid [[Idrettsstreiken]], som gjorde at de ikke-nazistiske delene av idrettsbevegelsen i Norge la ned arbeidet sitt. 

Ved freden i 1945 var Bjartbakken i elendig forfatning etter å ha stått uten tilsyn og vedlikehold under okkupasjonen, og den nysammenslåtte klubben BFG klarte ikke å få den klar til bruk den første sesongen etter krigens slutt.<ref name="Friheten" /><ref name="Friheten-ikke-i-stand" />

== Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» ==
[[Fil:Bjartbakken - A-20027 Ua 0015 033.jpg|thumb|Da [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] ble bygget ut som drabantby i midten av 1950-årene stod fortsatt den store Bjartbakken (øverst til venstre i bildet).{{byline|Widerøes Flyveselskap / Otto Hansen|1956}}]]
Ved siden av den opprinnelige Bjartbakken hadde man i 1940 bygget en mindre bakke, til bruk for guttehoppere. Denne var beregnet på hopp opp til ca. 35 meter.<ref name="ombygget" /> «Den lille Bjartbakken» ble tatt i bruk igjen relativt kjapt etter krigens slutt.

Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />

I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne &ndash; Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa &ndash; hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />

Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt i alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />

I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />

På midten av 1970-tallet var det konkrete planer om en større utbygging av Bjartbakken igjen, dette var blant annet fordi [[Guttenes holmenkollrenn i Bekkelagsbakkene|Bekkelagsbakkene]] måtte vike plass for den nye [[Europavei 6|E6]]-traseen. Det var planlagt to bakker: én med K-punkt 45 meter, og en mindre K-punkt 25 meter.<ref name="1975-nye" /> Det ble ikke noe av den større bakken, men Oppsal IL klarte på dugnad å få istand 25-metersbakken. Denne bakken var der Oppsal-gutten Espen Bredesen, olympisk mester på Lillehammer i 1994, lærte å hoppe på ski.<ref name="Bredesen-01" /> Her var det fortsatt et hoppmiljø så sent som på 1980-tallet, men snøfattige vintre og manglende vedlikehold gjorde at også denne forfalt. Ved inngangen til 1990-tallet var ikke bakken lenger i bruk, og hoppmiljøet på Oppsal forsvant.<ref name="Bredesen-02" />

== Spor i nærmiljøet ==

Bjartbakken gav navn til flere veier i nærområdet: [[Unnarennet (vei i Oslo)|Unnarennet]], [[Hoppveien (Oslo)|Hoppveien]], [[Nedslagsveien]] og [[Bjartveien]].

Pr. 2019 er det minimale spor igjen av den store Bjartbakken fra 1930-tallet, og både ova- og unnarennet er helt gjengrodd. Restene av den lille Bjartbakken fungerer som akebakke, og her synes sporene av hoppbakken langt bedre.

<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Store Bjartbakken, fundamenter fra stillaset.jpg|Store Bjartbakken, rester av fundamentene til stillaset. {{byline|Kjetil Ree|2019}}
Fil:Store Bjartbakken, hopp.jpg|Store Bjartbakken, rester av hoppet.{{byline|Kjetil Ree|2019}}
Fil:Store Bjartbakken, unnarenn.jpg|Store Bjartbakken, unnarennet. Dette er nå helt gjengrodd, og man kan ikke se at det har vært en hoppbakke der.{{byline|Kjetil Ree|2019}}
Fil:Lille Bjartbakken, ovarenn.jpg|Lille Bjartbakken, sett ned fra toppen av ovarennet.{{byline|Kjetil Ree|2019}}
Fil:Lille Bjartbakken, hopp.jpg|Lille Bjartbakken, rester av hoppet.{{byline|Kjetil Ree|2019}}
Fil:Lille Bjartbakken, unnarenn.jpg|Lille Bjartbakken, unnarennet. Fortsatt i bruk som akebakke.{{byline|Kjetil Ree|2019}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dagbladet-1933">«Den nye Bjart-bakken er snart ferdig». ''Dagbladet'', 18. desember 1933.</ref>
<ref name="Dagbladet-1934">«Bjarts Holmenkollbakke er ferdig». ''Dagbladet'', fredag 19. januar 1934.</ref>
<ref name="Aftenposten-åpning">«Østmarkens Holmennkollrenn foregår søndag». ''Aftenposten'', 19. januar 1934.</ref>
<ref name="attraksjon">«Østmarken er en attraksjon rikere». ''Aftenposten'', 22. januar 1934.</ref>
<ref name="ombygging">«300 mann anmeldt til Bjarts hopprenn». ''Aftenposten'', 9. februar 1935.</ref>
<ref name="ny-rekord">«Nils Eie, Heming, beste hopper i Bjarts landsrenn». ''Aftenposten'', 10. februar 1936.</ref>
<ref name="jubileumsrenn">«Fremdommersystemet prøves ved Bjarts jubileumsrenn». ''Aftenposten'', 6. februar 1937.</ref>
<ref name="tårn">«Bjartbakkens nye dommertribune». ''Aftenposten'', 4. mars 1937.</ref>
<ref name="jubileumsrenn-aker">«Sigurd Haanes vant Akers jubileumsrenn». ''Aftenposten'', 24. januar 1938.</ref>
<ref name="Arbeideridretten">«Roald vant lagspokalen i Bjartbakken». Bilaget ''Norsk Idrett'', i ''Arbeiderbladet'', 14. februar 1938.</ref>
<ref name="ombygget">«65 meters hopp i Bjartbakken i vinter?». ''Aftenposten'', 23. november 1940.</ref>
<ref name="Friheten">«Skifolket ruster seg for sesongen». ''Friheten'', 1. november 1945.</ref>
<ref name="Friheten-ikke-i-stand">«Bjartbakken i Østmarka blir ikke i stand til bruk i vinter». ''Friheten'', 15. desember 1945.</ref>
<ref name="første-etter-krigen">«250 mann deltar i B.F.G.s distriktsrenn». ''Friheten'', 5. februar 1948.</ref>
<ref name="første-etter-krigen-rekord">«Vellykket åpnings av modernisert Bjartbakke». ''arbeiderbladet'', 9. februar 1948.</ref>
<ref name="japanere">«Gunder Gundersen hoppet seg frem til førsteplassen». ''Aftenposten'', 4. februar 1952.</ref>
<ref name="misfornøyd">«Juniorene misfornøyd med NM-bakken». ''Dagbladet'', 11. oktober 1957.</ref>
<ref name="NM-1">«Arne Dalslåen beste hopper i junior NM». ''Nationen'', 17. februar 1958.</ref>
<ref name="NM-2">«17-åringen Arne Dalslåen». ''Aftenposten'', 17. februar 1958.</ref>
<ref name="VG-rapport">«Nesten alle hoppbakkene i Oslo-området kondemneres!». ''VG'', 31. januar 1961</ref>
<ref name="1964-morken">«Ikke skole i Godlia-parken, mener arbeider-lagene i øst». ''Arbeiderbladet'', 27. april 1964.</ref>
<ref name="1968-brakk">«Farlig og stygt på Oppsal». ''Arbeiderbladet'', 11. mai 1968.</ref>
<ref name="Bredesen-01">«Best i stor bakke». ''Aftenposten Aften'', 27. februar 2008.</ref>
<ref name="Bredesen-02">«Her begynte Bredesens hoppkarrière». ''Aftenposten Aften'', 22. februar 1993.</ref>
<ref name="1975-nye">«Bjartbakkene skal opp igjen». ''Arbeiderbladet'', 22. januar 1975.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
*«[https://www.oppsalif.no/historie/ski/bjartbakken Bjartbakkens vekst og fall]». Artikkel hos Oppsal idrettsforening.

[[Kategori:Bydel Østensjø]]
[[Kategori:Hoppbakker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

{{Artikkelkoord|59|53|45.288|N|10|51|27.545|E|type:landmark|vis=tittel}}