Bjartbakken
Bjartbakken var en hoppbakke på Oppsal i Oslo. Den hadde navn etter idrettsforeningen Bjart, en av forløperne til dagens Oppsal IF. Bakken lå like øst for Hellerudveien i skogkanten til Østmarka, i det som ved åpningen i 1934 var i Aker kommune.
Bygging og bruk i mellomkrigstiden
Byggingen av den første Bjartbakken startet 11. juni 1932, og jobben ble gjort på dugnad blant Bjarts medlemmer. Dagbladet estimerte i 1933 (like før åpning) at kostnadene for klubben var på rundt 11 000 kroner, og at det var gått med 7 000 arbeidstimer.[1][2]
Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.[3] Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.[2] Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».[3] Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.[4]
Allerede etter første sesong ble det bygget om en del på bakken, blant annet så fartsoppbygget ble gjort høyere. Bakkerekorden etter vinteren 1933/1934 var på 50½ meter, og med ombyggingen tok man sikte på å åpne for hopp opp til ca. 55 meter.[5] Ny bakkerekord ble satt av Kjelsås ILs Hans Fjeldstad, som forbedret egen rekord til 51½ meter ved landsrennet 9. februar 1936.[6]
Ved Bjarts 25-årsjubileum i 1937 ble det invitert til jubileumsrenn 7. februar. Dette hadde stor oppslutning i Oslo, Aker og mange andre kretser, og var også spesielt ved at det for første gang i Norge ble åpnet for hoppere fra både Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund.[8] Året etter var Akers skikrets 25 år og feiret dette med jubileumsrenn i Bjartbakken, og her vant Sigurd Haanes fra Njård det spesielle hopprennet.[9] Arbeideridretten sitt Akershusrenn i 1938 ble også arrangert i Bjartbakken, og her var det AIL-klubbene Østmarka, Freidig og Grønvold som stod for arrangementet.[10] De to sistnevnte slo seg sammen med Bjart i 1945 da idretten i Norge ble samlet, og tok da navnet BFG etter de tre initialene til klubbene.
Andre verdenskrig
I løpet av 1940 hadde Bjart gjort en del ombygginger av bakken. Den ble torvsatt, hoppet ble flyttet ti meter tilbake, og stillaset ble bygget fem meter høyere. Med dette håpet man at datidens bakkerekord på 57½ meter kunne økes til ca. 65 meter.[11] Senere på året kom imidlertid Idrettsstreiken, som gjorde at de ikke-nazistiske delene av idrettsbevegelsen i Norge la ned arbeidet sitt.
Ved freden i 1945 var Bjartbakken i elendig forfatning etter å ha stått uten tilsyn og vedlikehold under okkupasjonen, og den nysammenslåtte klubben BFG klarte ikke å få den klar til bruk den første sesongen etter krigens slutt.[12][13]
Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»
Ved siden av den opprinnelige Bjartbakken hadde man i 1940 bygget en mindre bakke, til bruk for guttehoppere. Denne var beregnet på hopp opp til ca. 35 meter.[11] «Den lille Bjartbakken» ble tatt i bruk igjen relativt kjapt etter krigens slutt.
Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.[14] Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.[15]
I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før de olympiske vinterlekene, som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge Aftenposten «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.[16]
Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.[17] NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt i alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert kronprins Harald. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.[18][19]
I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og Skiforeningen i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.[20] I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.[21] I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.[22]
På midten av 1970-tallet var det konkrete planer om en større utbygging av Bjartbakken igjen, dette var blant annet fordi Bekkelagsbakkene måtte vike plass for den nye E6-traseen. Det var planlagt to bakker: én med K-punkt 45 meter, og en mindre K-punkt 25 meter.[23] Det ble ikke noe av den større bakken, men Oppsal IL klarte på dugnad å få istand 25-metersbakken. Denne bakken var der Oppsal-gutten Espen Bredesen, olympisk mester på Lillehammer i 1994, lærte å hoppe på ski.[24] Her var det fortsatt et hoppmiljø så sent som på 1980-tallet, men snøfattige vintre og manglende vedlikehold gjorde at også denne forfalt. Ved inngangen til 1990-tallet var ikke bakken lenger i bruk, og hoppmiljøet på Oppsal forsvant.[25]
Spor i nærmiljøet
Bjartbakken gav navn til flere veier i nærområdet: Unnarennet, Hoppveien, Nedslagsveien og Bjartveien.
Pr. 2019 er det minimale spor igjen av den store Bjartbakken fra 1930-tallet, og både ova- og unnarennet er helt gjengrodd. Restene av den lille Bjartbakken fungerer som akebakke, og her synes sporene av hoppbakken langt bedre.
Store Bjartbakken, rester av fundamentene til stillaset.Foto: Kjetil Ree (2019).
Store Bjartbakken, rester av hoppet.Foto: Kjetil Ree (2019).
Store Bjartbakken, unnarennet. Dette er nå helt gjengrodd, og man kan ikke se at det har vært en hoppbakke der.Foto: Kjetil Ree (2019).
Lille Bjartbakken, sett ned fra toppen av ovarennet.Foto: Kjetil Ree (2019).
Lille Bjartbakken, rester av hoppet.Foto: Kjetil Ree (2019).
Lille Bjartbakken, unnarennet. Fortsatt i bruk som akebakke.Foto: Kjetil Ree (2019).
Referanser
- ↑ «Den nye Bjart-bakken er snart ferdig». Dagbladet, 18. desember 1933.
- ↑ 2,0 2,1 «Bjarts Holmenkollbakke er ferdig». Dagbladet, fredag 19. januar 1934.
- ↑ 3,0 3,1 «Østmarkens Holmennkollrenn foregår søndag». Aftenposten, 19. januar 1934.
- ↑ «Østmarken er en attraksjon rikere». Aftenposten, 22. januar 1934.
- ↑ «300 mann anmeldt til Bjarts hopprenn». Aftenposten, 9. februar 1935.
- ↑ «Nils Eie, Heming, beste hopper i Bjarts landsrenn». Aftenposten, 10. februar 1936.
- ↑ «Bjartbakkens nye dommertribune». Aftenposten, 4. mars 1937.
- ↑ «Fremdommersystemet prøves ved Bjarts jubileumsrenn». Aftenposten, 6. februar 1937.
- ↑ «Sigurd Haanes vant Akers jubileumsrenn». Aftenposten, 24. januar 1938.
- ↑ «Roald vant lagspokalen i Bjartbakken». Bilaget Norsk Idrett, i Arbeiderbladet, 14. februar 1938.
- ↑ 11,0 11,1 «65 meters hopp i Bjartbakken i vinter?». Aftenposten, 23. november 1940.
- ↑ «Skifolket ruster seg for sesongen». Friheten, 1. november 1945.
- ↑ «Bjartbakken i Østmarka blir ikke i stand til bruk i vinter». Friheten, 15. desember 1945.
- ↑ «250 mann deltar i B.F.G.s distriktsrenn». Friheten, 5. februar 1948.
- ↑ «Vellykket åpnings av modernisert Bjartbakke». arbeiderbladet, 9. februar 1948.
- ↑ «Gunder Gundersen hoppet seg frem til førsteplassen». Aftenposten, 4. februar 1952.
- ↑ «Juniorene misfornøyd med NM-bakken». Dagbladet, 11. oktober 1957.
- ↑ «Arne Dalslåen beste hopper i junior NM». Nationen, 17. februar 1958.
- ↑ «17-åringen Arne Dalslåen». Aftenposten, 17. februar 1958.
- ↑ «Nesten alle hoppbakkene i Oslo-området kondemneres!». VG, 31. januar 1961
- ↑ «Ikke skole i Godlia-parken, mener arbeider-lagene i øst». Arbeiderbladet, 27. april 1964.
- ↑ «Farlig og stygt på Oppsal». Arbeiderbladet, 11. mai 1968.
- ↑ «Bjartbakkene skal opp igjen». Arbeiderbladet, 22. januar 1975.
- ↑ «Best i stor bakke». Aftenposten Aften, 27. februar 2008.
- ↑ «Her begynte Bredesens hoppkarrière». Aftenposten Aften, 22. februar 1993.
Eksterne lenker
- «Bjartbakkens vekst og fall». Artikkel hos Oppsal idrettsforening.
Koordinater: 59°53′45.288″ N 10°51′27.545″ Ø