Vis kilden til Blaker (tettsted)

<onlyinclude>{{thumb|Blakjer station - NB bldsa OTO0743 A.jpg|Blaker stasjon åpnet i 1862, bygningen revet i 1976.|Ole Tobias Olsen.}}
'''[[Blaker (tettsted)|Blaker]]''' er et tettsted i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at [[Blaker stasjon]] ble anlagt på [[Kongsvingerbanen]], som åpnet i 1862. Her ligger blant annet [[Blaker kirke]] og [[Blaker skanse]]. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra [[matrikkelgard]]ene [[Nordre Foss (Blaker)|Nordre Foss]] og [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]] (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra [[Vesle Huseby (Blaker)|Vesle Huseby]], blant annet [[Haugtun skole]].</onlyinclude>
{{thumb|2478 Blaker Aktiemeieri - no-nb digifoto 20150902 00143 bldsa PK24061.jpg|Blaker meieri ble etablert 1911.|Ole Skarbø.}}

== 1800-tallet ==
Før 1860 var det stort sett primærnæringer der tettstedet ligger nå. Her lå Blaker kirke, fem bruk av Foss, to bruk av Svarstad, samt Blaker skanse. Skansen hadde på denne tida ikke lenger noen forsvarsfunksjon, men var en «sjefsgard» der inspeksjonsoffiseren drev landbruk på åkrene rundt. Stedet var allerede noe av et knutepunkt for kommunikasjon: [[Den fredrikshaldske kongevei]] krysset Glomma her, og det var sundsted med sundmann på garden [[Blakersund]] på andre sida av elva, som fortsatt hørte til Blaker på dette tidspunktet.

Rundt 1860 utviklet stedet seg til å bli mer variert i næringsveiene. [[Svarstad skole]] ble bygd, og i 1865 var det [[Jakob O. Vestby]] fra [[Sørum]] som var lærer her. Omtrent samtidig kom [[Otto Mathias Bugge]] fra [[Skien]] hit og opprettet sitt [[Foss nordre (Blaker)|landhandleri]]. Ikke minst fikk man [[Blaker stasjon]] på [[Kongsvingerbanen]], som åpnet 3. oktober 1862, der [[Nygård_(Østre_Aker)#Carl Steensgaard|Carl Steensgaard]] ble første stasjonsmester. Det er ikke sikkert om Bugge kom hit som landhandler fordi banen var under bygging, men det er ikke usannsynlig. Han hadde også et bakeri han forpaktet bort til [[Hans Gustav Pedersen]] fra [[Halden]]. I 1864 fikk stedet også sin første lege, [[Christopher Ingier]] fra [[Ullensaker]].

Siden kom det flere landhandlerier i det gryende tettstedet: [[Ole Christiansen Berger]] fra [[Aurskog]] kom i 1874 og etablerte sitt landhandleri på [[Fossmoen (Blaker)|Fossmoen]], noe lenger sør. Året etter kjøpte [[Blaker husholdningsforening]] [[Nordre Foss (Storstun)|Storstun Nordre Foss]] til utsalgssted. De var blitt etablert iallfall ti år før, med det mål for øye å «skaffe dens medlemmer fornødenhetsartikler (spirituøse drikke undtagne) til en moderat pris og af god kvalitet»,<ref>Gjengitt i Nyborg 2014, side 27.</ref> og hadde fram til da holdt til på [[Kjølstad (Blaker)|Kjølstad]] lenger sør i bygda.

== 1900-tallet ==
{{thumb|Blaker stasjon.jpg|Ny stasjon på [[Blaker stasjon]] kom i 1952.|Trond Strandsberg|2010}}
Tidlig på 1900-tallet vokste næringslivet i Blaker ytterligere: [[Blaker meieri]] ble etablert i 1911, og senere ble [[Blaker samvirkelag]] (1919) og [[Blaker handelsforening]] (1934) etablert - alle tre et steinkast unna jernbanestasjonen. På samme tid ble det også etablert overnattingssteder, blant annet på [[Solstad (Blaker)|Solstad]] (gnr 118/38), som var overnattingssted i åra 1912-1920. Blaker hørte fram til 1919 til [[Aurskog kommune]], men ble dette året [[Blaker kommune|egen kommune]]. [[Kommunehuset (Blaker)|Kommunehuset]] ble imidlertid ikke oppført i Blaker sentrum, men på [[Huseby (Blaker)|Huseby]] noe lenger sør. Der ble også nye [[Blaker sparebank]] etablert året etter.

Alle landhandleriene i Blaker er borte i dag. Den eneste forretningen tettstedet stadig har er bensinstasjonen, som heter «Gulfen» på folkemunne, etter kjeden som opprinnelig drev den. Meieriet var i drift fram til det ble nedlagt i 1988, og var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost». En av barnehagene i tettstedet heter i dag Camembert'n, med bakgrunn i dette. Meieriet er i dag galleri og verksted for bildekunstneren [[Guttorm Guttormsgaard]].

Blaker sparebank har i dag hovedkontor på [[Sørumsand]], men en filial i Blaker.

== Gater og veger ==
* [[Blakervegen]] (fv. 171)
* Eidsvegen (253)
* Toreidvegen (252)
* Fossmovegen
* Fossvegen
* Kirkelia
* Meierivegen
* Skansevegen
* Svarstadvegen

== Fotnoter ==
{{reflist}}

== Kilder ==
* {{WP-lenke|Blaker}}.
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen''. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004. 
* {{Lillevold 1963}}.
* {{Lillevold 1968}}.
* Rita Nyborg. «Butikker fra gamledager - Blaker og Rånåsfoss» i [http://issuu.com/sorum/docs/s__rum_magasinet_01_2014 ''Sørum-magasinet'' 1/2014].

{{artikkelkoord|60.00353|N|11.30199|Ø}}
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[kategori:Blaker]]
{{F1}}