Blaker (tettsted)
Blaker er et tettsted i Blaker i Sørum kommune, med 514 innbyggere per 1. januar 2013. Blaker vokste fram som stasjonsby i kjølvannet av at Blaker stasjon ble anlagt på Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862. Her ligger blant annet Blaker kirke og Blaker skanse. Tettstedsbebyggelsen er hovedsakelig skilt ut fra matrikkelgardene Nordre Foss og Svarstad (Vestre Svarstad og Blaker skanse). Noe av den sønste bebyggelsen utgår fra Vesle Huseby, blant annet Haugtun skole.
1800-tallet
Før 1860 var det stort sett primærnæringer der tettstedet ligger nå. Her lå Blaker kirke, fem bruk av Foss, to bruk av Svarstad, samt Blaker skanse. Skansen hadde på denne tida ikke lenger noen forsvarsfunksjon, men var en «sjefsgard» der inspeksjonsoffiseren drev landbruk på åkrene rundt. Stedet var allerede noe av et knutepunkt for kommunikasjon: Den fredrikshaldske kongevei krysset Glomma her, og det var sundsted med sundmann på garden Blakersund på andre sida av elva, som fortsatt hørte til Blaker på dette tidspunktet.
Rundt 1860 utviklet stedet seg til å bli mer variert i næringsveiene. Svarstad skole ble bygd, og i 1865 var det Jakob O. Vestby fra Sørum som var lærer her. Omtrent samtidig kom Otto Mathias Bugge fra Skien hit og opprettet sitt landhandleri. Ikke minst fikk man Blaker stasjon på Kongsvingerbanen, som åpnet 3. oktober 1862, der Carl Steensgaard ble første stasjonsmester. Det er ikke sikkert om Bugge kom hit som landhandler fordi banen var under bygging, men det er ikke usannsynlig. Han hadde også et bakeri han forpaktet bort til Hans Gustav Pedersen fra Halden. I 1864 fikk stedet også sin første lege, Christopher Ingier fra Ullensaker.
Siden kom det flere landhandlerier i det gryende tettstedet: Ole Christiansen Berger fra Aurskog kom i 1874 og etablerte sitt landhandleri på Fossmoen, noe lenger sør. Året etter kjøpte Blaker husholdningsforening Storstun Nordre Foss til utsalgssted. De var blitt etablert iallfall ti år før, med det mål for øye å «skaffe dens medlemmer fornødenhetsartikler (spirituøse drikke undtagne) til en moderat pris og af god kvalitet»,[1] og hadde fram til da holdt til på Kjølstad lenger sør i bygda.
1900-tallet
Tidlig på 1900-tallet vokste næringslivet i Blaker ytterligere: Blaker meieri ble etablert i 1911, og senere ble Blaker samvirkelag (1919) og Blaker handelsforening (1934) etablert - alle tre et steinkast unna jernbanestasjonen. På samme tid ble det også etablert overnattingssteder, blant annet på Solstad (gnr 118/38), som var overnattingssted i åra 1912-1920. Blaker hørte fram til 1919 til Aurskog kommune, men ble dette året egen kommune. Kommunehuset ble imidlertid ikke oppført i Blaker sentrum, men på Huseby noe lenger sør. Der ble også nye Blaker sparebank etablert året etter.
Alle landhandleriene i Blaker er borte i dag. Den eneste forretningen tettstedet stadig har er bensinstasjonen, som heter «Gulfen» på folkemunne, etter kjeden som opprinnelig drev den. Meieriet var i drift fram til det ble nedlagt i 1988, og var kjent for å produsere camembert, som på folkemunne fikk navnet «blakerost». En av barnehagene i tettstedet heter i dag Camembert'n, med bakgrunn i dette. Meieriet er i dag galleri og verksted for bildekunstneren Guttorm Guttormsgaard.
Blaker sparebank har i dag hovedkontor på Sørumsand, men en filial i Blaker.
Gater og veger
- Blakervegen (fv. 171)
- Eidsvegen (253)
- Toreidvegen (252)
- Fossmovegen
- Fossvegen
- Kirkelia
- Meierivegen
- Skansevegen
- Svarstadvegen
Fotnoter
- ↑ Gjengitt i Nyborg 2014, side 27.
Kilder
- Blaker på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
- Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen, utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rita Nyborg. «Butikker fra gamledager - Blaker og Rånåsfoss» i Sørum-magasinet 1/2014.