Vis kilden til Bygdeborger på Kolsås

{{thumb|Kolsås verneområder1.jpg|Kart over [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområder]] med bygdeborgene avmerket|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]/kommunal oppslagstavle}}
'''[[Bygdeborger på Kolsås|Bygdeborgene på Kolsås]]''' er en del av Kolsåsstupene naturreservat som ligger innenfor [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområder]] som utgjør det meste av området [[Kolsås (Bærum)|Kolsås]]–[[Dælivannet|Dælivann]]. Dette ble ved [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] 30. juni 1978 fredet som [[landskapsvern]]område eller [[naturreservat]]. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet. Det er registert fire [[Bygdeborg|bygdeborger]] på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord.

Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i [[folkevandringstiden]] i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.

== Tjuvenborgen ==
{{thumb|Tjuvenborgen.jpg|Tjuvenborgen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64&nbsp;000 spesiedaler. Borgen ligger innenfor [[Dæli (gård i Vestre Bærum)|Dæli gårds]] utmark. 

Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt mot nordvest, hvor det er en befestet med en mur som er rundt tre meter bred og med  varierende høyde. Innenfor borgområdet finnes ikke vann, men det er muligheter for vann nedenfor og nordvest for muren. 

Ved åsens nordøstlige fot ligger en oppmurt skytterstilling som skriver seg fra [[Frigjøringen 1945|frigjøringsdagene i 1945]].

== Gråmagan ==
{{thumb|Gråmagan1.jpg|[[Bygdeborg|Bygdeborgen]] ''Gråmagan'' på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] rett ovenfor Dalbo gård inngår i verneområdet|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
Borgen på Gråmagan (274 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Borgen ligger innenfor [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gårds]] utmark. 

Forsvarsmuren er tilsammen på rundt 60 meter, opptil 3,5 meter bred og meller 0,75 til 1,5 meter hør. Det er spor av forsvarsmuren mot nord, hvor denne er delvis utrast og mosegrodd. Muren begynner på østsiden, og her finnes det er murstump på en hylle nedenfor enden av selve hovedmuren for å hindre adkomst langs denne hylla. Selve hovedmuren går først i nordvestlig/sørøstlig retning, og svinger svakt vestover, med en lengde på rundt 17 meter. Den går deretter i nord-nordvestlig/sør-sørvestlig retning i rundt 40 meter. Også nederfor murens sørvestlige ende er det en murstump nedenfor i nordøstlig/sørvestlig retning, rundt fem meter lang, som hindrer adgang til en hylle.

Midt på selve borgplatået er det noe myrlendt, hvor det kan ha vært muligheter for vann.

== Vestre bygdeborg ==
{{thumb|Vestre bygdeborg Kolsås.jpg|Den vestre bygdeborgen på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] sett fra [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gård]] med [[KIF-hytta]] midt på bildet.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
Den tredje borgen (vestre) ligger rett opp for [[KIF-hytta]]. Borgen ligger innenfor [[Levre (gård i Bærum)|Levre gårds]] utmark. Borgen legger hvor åsen faller bratt av mot vest og øst. Mot øst er det et fritt fall på ca 100m ned mot KIF-hytta. Mot nord og sør er hellingen slakere og åsen er på begge sider befestet med hver sin sammenhengende mur. 

Muren mot nord begynnelser ved det østlige stupet, og går i øst/vestlig retning. Den kan følger i en lengde av rundt 10 meter. Den staser rundt to meter fra et framspring i fjellet. Dette kan ha vært borgens inngangsparti og det ligger her en del flate hellesteiner. Muren er bygget at store og mellomstore brudte steiner, og er rundt 10 meter lang, mellom tre og fire meter bred og en høyde på rundt 0,7 meter.

Muren mot sør er også bygget av mellomstor brudt stein. den er delvis rast sammen men kan likevel følges i hele sin lengde. Den går også i øst/vestlig retning og er rundt ti meter lang, mellom to og fire meter bred og en høyde på rundt 0,7 meter.

Selve borgplatået er flatt på midten og med mere kupert terreng mot sør.

== Kløverkollen/Lille Kolsås ==
{{thumb|Kløverkollen2.jpg|Kløverkollen med noe av begyggelsen i [[Løkenhavna]] i forgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
Den fjerde bygdeborgen ligger på Kløverkollen (Lille Kolsås) (287 moh), også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgen ligger innenfor [[Løken (gård i Bærum)|Løken gårds]] utmark og er vendt mot denne. Løken gård ble sannsynligvis også ryddet i jernalderen.

Åsen er utilgjengelig på alle kanter, unntatt fra nord hvor den er sperret av en tildels meget lav og idag gjengrodd mur på rundt en halv meters høyde og med en bredde på rundt 3,5 meter.  Midt på borgområdet finnes et myrhull. Muren på anlegget forutsetter at man i tillegg til selve jord- eller steinoppbygningen også hadde et palisadeverk. I disse palisadene ble det brukt lange tømmerstokker som enten sto på skrå støttet til muren, eller lå vannrett oppå eller under muren.

== Eksterne lenker ==
* Tjuvenborgen: {{kulturminne|23320}}
* Gråmagan: {{kulturminne|52966}}
* Vestre bygdeborg: {{kulturminne|23317}}
* Borgen på Kløverkollen: {{kulturminne|13521}}

[[Kategori:Landskapsvern]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Kolsås–Dælivann]]
[[Kategori:Kolsås]]
[[Kategori:Bygdeborger|Kolsås]]
[[Kategori:Festningsverk|Kolsås]]
{{bm}}