Vis kilden til Jørgen Friis (d. 1616)

'''[[Jørgen Friis (d. 1616)|Jørgen Friis]]''' var en [[adel|adelig]] embetsmann som levde omkring år 1600 og hadde en rekke viktige embeter, blant annet som [[lensherre]] i [[Akerhus len|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. 
<br />
<br />

===Familiebakgrunn og tidlig karriere===
Jørgen Friis var trolig født på [[Nes slott]] i Sønderjylland kort etter 1550. Han tilhørte en gammel adelsslekt som er kjent siden midten av 1300-tallet, ofte kalt «Friis av Haraldskær» eller «Skaktavl-Friiser» for å skille dem fra andre slekter med samme navn. Han var sønn av [[Ivar Friis (d.1557)|Ivar Friis]] og [[Sophie Andersdatter Glob]].

Friis og må ha vært en ung mann da han i [[1576]] deltok i kong [[Christian III]]s felttog i [[Mecklenburg]]. Deretter fulgte den tradisjonelle karrierestigen for en adelsmann, med tjeneste ved hoffet og som [[hoffjunker]] fra [[1578]]. I 1580- og 1590-årene satt han med forskjellige mindre len i Danmark, og i [[1595]] ble han landsdommer i Nordjylland. Året etter ble han utnevnt til [[riksråd]]. 
<br />
<br />

===1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge===
I årene mellom [[1601]] og [[1608]] spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong [[Christian IV]]. I 1601 ble han utnevnt til både [[lensherre]] i [[Akershus len|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte [[Norges rikes kansler|rikskansleren]] [[Hans Pederssøn Litle]], og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på [[Eiker]], med Hans Pederssønns tidligere setegård [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som hovedgård. 

Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem. 

Hans Pederssønn døde imidlertid høsten 1602. Året etter ble [[Eiker]], som lenge hadde vært en del av Akershus slottslen, gjenopprettet som [[Eker len]], med [[Lorens von Hadelen]] som lensherre. Dette var et viktig grep som kongemakten gjorde, både for å få kontroll med de store inntektene fra [[Trelasthandel|trelasthandelen]] i [[Drammensvassdraget]] og som utgangspunkt for bergverksdrift på [[Eiker]] og i [[Sandsvær]] - en virksomhet som 20 år seinere resulterte i opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]].<ref>Moseng, s.261ff</ref> 

Som landsdommer i Nordjylland hadde Jørgen Friis fått god kjennskap til rettsvesenet, og sin viktigste innsats som stattholder gjorde han antakelig på lovgivningens område. Kongen og embetsverket hadde lenge ønsket å få til en omfattende revisjon av det norske lovverket, som var skrevet på norrønt og dermed vanskelig tilgjengelige for embetsmennene. Jørgen Friis fikk ansvaret for å lede dette arbeidet sammen med [[Anders Lauritssønn Green]], som i 1604 ble utnevnt til ny [[Norges rikes kansler|rikskansler]]. Dette resulterte i [[Christian IVs Norske Lov]], som trådte i kraft på alle [[bygdeting]] og [[lagting]] fra nyttår 1605.
<br />
<br />

===1608-1616: Lensherre i Danmark===
Jørgen Friis var lensherre og stattholder fram til 1608. Da flyttet han tilbake til Danmark og bosatte seg på herregården [[Krastrup]] ved [[Nibe]] i Nordjylland, som han hadde arvet etter moren. Den brant i 1612, men ble gjenreist. Samtidig ble han forlenet med det lille [[Sejlstrup len]] på Nordvestjylland, som han hadde til sin død i 1616.


===Ekteskap og etterkommere===
Jørgen Friis var gift tre ganger:<br />
1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke<br />
2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (1558-1594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand<br />
3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille<br />
<br />
Med sine tre koner hadde Jørgen Friis 8 sønner og 4 døtre. Flere av sønnene omkom på sin store dannelsesreise i Europa. Herregården Krastrup ble overtatt av sønnen [[Christen Friis (1581–1639)|Christen Friis]] (1581–1639), som ble kansler og lensherre i Danmark.
<br />
<br />

==Referanser==
<references/>
<br />
<br />
==Kilder==
*[https://nbl.snl.no/Jørgen_Friis Artikkel av Terje Bratberg i Norsk Biografisk Leksikon]
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
*[https://tidsskrift.dk/index.php/historiejyskesamling/article/view/13698/26141 Sejlstrup Slots historie 133-1685]

<br />
<br />
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Stattholdere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1616]]
{{DEFAULTSORT:Friis, Jørgen}}