Jørgen Friis (d. 1616)

Jørgen Friis var en adelig embetsmann som levde omkring år 1600 og hadde en rekke viktige embeter, blant annet som lensherre i Akershus og stattholder i Norge.

Familiebakgrunn og tidlig karriere

Jørgen Friis var trolig født på Nes slott i Sønderjylland kort etter 1550. Han tilhørte en gammel adelsslekt som er kjent siden midten av 1300-tallet, ofte kalt «Friis av Haraldskær» eller «Skaktavl-Friiser» for å skille dem fra andre slekter med samme navn. Han var sønn av Ivar Friis og Sophie Andersdatter Glob.

Friis og må ha vært en ung mann da han i 1576 deltok i kong Christian IIIs felttog i Mecklenburg. Deretter fulgte den tradisjonelle karrierestigen for en adelsmann, med tjeneste ved hoffet og som hoffjunker fra 1578. I 1580- og 1590-årene satt han med forskjellige mindre len i Danmark, og i 1595 ble han landsdommer i Nordjylland. Året etter ble han utnevnt til riksråd.

1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge

I årene mellom 1601 og 1608 spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong Christian IV. I 1601 ble han utnevnt til både lensherre i Akershus og stattholder i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte rikskansleren Hans Pederssøn Litle, og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på Eiker, med Hans Pederssønns tidligere setegård Sem som hovedgård.

Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på Sem i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.

Hans Pederssønn døde imidlertid høsten 1602. Året etter ble Eiker, som lenge hadde vært en del av Akershus slottslen, gjenopprettet som Eker len, med Lorens von Hadelen som lensherre. Dette var et viktig grep som kongemakten gjorde, både for å få kontroll med de store inntektene fra trelasthandelen i Drammensvassdraget og som utgangspunkt for bergverksdrift på Eiker og i Sandsvær - en virksomhet som 20 år seinere resulterte i opprettelsen av Kongsberg Sølvverk.

Som landsdommer i Nordjylland hadde Jørgen Friis fått god kjennskap til rettsvesenet, og sin viktigste innsats som stattholder gjorde han antakelig på lovgivningens område. Kongen og embetsverket hadde lenge ønsket å få til en omfattende revisjon av det norske lovverket, som var skrevet på norrønt og dermed vanskelig tilgjengelige for embetsmennene. Jørgen Friis fikk ansvaret for å lede dette arbeidet sammen med Anders Lauritssønn Green, som i 1604 ble utnevnt til ny rikskansler. Dette resulterte i Christian IVs Norske Lov, som trådte i kraft på alle bygdeting og lagting fra nyttår 1605.

1608-1616: Lensherre i Danmark

Jørgen Friis var lensherre og stattholder fram til 1608. Da flyttet han tilbake til Danmark og bosatte seg på herregården Krastrup ved Nibe i Nordjylland, som han hadde arvet etter moren. Den brant i 1612, men ble gjenreist. Samtidig ble han forlenet med det lille Sejlstrup len på Nordvestjylland, som han hadde til sin død i 1616.

Ekteskap og etterkommere

Jørgen Friis var gift tre ganger:
1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke
2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (1558-1594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand
3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille

Med sine tre koner hadde Jørgen Friis 8 sønner og 4 døtre. Flere av sønnene omkom på sin store dannelsesreise i Europa. Herregården Krastrup ble overtatt av sønnen Christen Friis (1581–1639), som ble kansler og lensherre i Danmark.

Kilder

• Artikkel av Terje Bratberg i Norsk Biografisk Leksikon
• Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet». Eikers historie, bind 2 (1994).
• Sejlstrup Slots historie 133-1685