Vis kilden til Radionette Norsk Radiofabrikk

{{thumb|Radionette blå plakett Bygdøy allé 67.jpg|Radiofabrikken holdt opprinnelig til i Bygdøy allé 67 i Oslo, der man finner denne blå plaketten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
'''[[Radionette Norsk Radiofabrikk|Radionette Norsk Radiofabrikk AS]]''' var Norges første radiofabrikk, etablert av [[Jan Wessel (1903–1980)|Jan Wessel]] (1903-1980) i [[Oslo]] i 1927. Produksjonen opphørte i 1978, etter at selskapet i 1972 hadde blitt fusjonert med [[Tandbergs Radiofabrikk]]. Den største suksessen var den kombinerte reise- og hjemmeradioen ''Kurér''.

==Starten==
{{thumb|Radionette godkjenning varemerke 1926.jpg|Bekjentgjøring i Norsk Kundgjørelsestidende 22. mars 1927 fra ''Styret for det Industrielle retsvern'' om godkjenning av varemerket "Radionette", gitt til Jan Wessel, etter søknad 25. november 1926.}}
Jan Wessel etablerte ''Radionette Norsk Radiofabrikk'' i 1927 (firmaet ble registrert 27. september). Produksjonen hadde da allerede så smått startet på et rom i familiehjemmet i en leilighet i [[Bygdøy allé]] 67, hvor familien hadde bodd siden 1912 (i dag markert med en [[blå plakett]] på bygningen). Wessel hadde allerede 25. november året før søkt om godkjenning av selve varemerket "Radionette", en godkjenning som ble bekjentgjort 22. mars 1927. 

== Lokaler de første årene ==
I 1928 flyttet Wessel produksjonen fra familiehjemmet til leide lokaler i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i Oslo. Allerede senere samme år flyttet det ekspanderende firmaet videre til 2. etasje i Bøndernes Banks gård på Egertorget. Ny flytting skjedde i 1929, da Radionette overtok den øverste etasjen i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]]. I 1931 fant neste flytting sted, til Dovrehallgården i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. I 1933 ble det flytting til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 12. I de påfølgende årene skaffet Radionette seg lokaler en rekke steder i byen. Selve hovedkontoret ble flyttet til [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 100 i 1956.

== Produkter ==
{{thumb|Kurer radio reklame 1954.jpg|Reklame for reiseradioen ''Kurér'' fra Radionette.|Faksimile fra [[Sarpsborg Arbeiderblad]] 2. april 1954.}}
Radionette produserte Europas første radioapparat for tilknytning til lysnettet og startet serieproduksjon i forbindelse med lanseringen av ''Folkemottakeren'' i 1936. Fabrikken produserte også høyttalere, båndopptakere og etter hvert fjernsynsapparater. Radionette var særlig kjent for sin omfattende produksjon av reiseradioer med rør- og transistorteknologi.

Selskapets største suksess var den kombinerte reise- og hjemmeradioen ''Kurér'', som gikk både på batteri og lysnett. Firkantkuréren med spisse hjørner ble lansert i april 1950, mens utgaven med runde hjørner kom senere i 1950-årene. Radionette ''Combi'' med innebygd platespiller ble lansert i 1959. Selskapet vokste kraftig, og etablerte fabrikker i Iran, Sør-Afrika og Tyrkia. Om lag 700 000 Kurér-apparater ble produsert og eksportert til over 60 land. Spesielt populære var de røde Kurér-reiseradioene i imitert alligatorskinn.

==Til Sandvika==

I 1968 flyttet Radionette med om lag 800 ansatte til eget produksjons- og kontoranlegg på 17&nbsp;000 m² i [[Sandviksveien (Bærum)|Sandviksveien]] 184. Bygget – det senere [[Info-Rama]] – var med på å åpne vei for en rekke næringslivsetableringer langs [[E18]] gjennom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Asker kommune|Asker]].

Sterk internasjonal konkurranse med billige elektronikkprodukter fra Østen brakte Radionette i et økonomisk uføre fra slutten av 1960-årene. Selskapet gikk med underskudd fra 1969, og i mangel av statlig støtte ble Radionette fusjonert med [[Tandbergs Radiofabrikk]] (etablert 1933) i 1972.

==Fusjon==

Fusjonen mellom Tandberg og Radionette var ment å bidra til å styrke norsk radio- og tv-industri. Det sammenslåtte selskapet startet med om lag 2000 ansatte i 1972, og vokste til ca. 3150 ansatte fordelt på sju fabrikkanlegg i 1976. Året etter ble Tandbergs og Radionettes salgsselskaper i Norge, Sverige og Danmark slått sammen til Tandberg Radionette AS, og Radionettes utviklingsavdeling ble nedlagt. Selskapet gikk med underskudd fra 1975, og sommeren 1978 ble virksomheten i Sandvika nedlagt sammen med tre andre fabrikker, som ledd i en statlig styrt plan. Høsten samme år gikk Tandbergs Radiofabrikk konkurs.

==Etter konkursen==

Det var stor interesse for å overta verdiene i boet. Anlegget i Sandvika ble solgt til Sig. Bergesen & Co og Herman Mehren, som utviklet eiendommen til messe- og utstillingsvirksomhet gjennom Info-Rama ANS. Siemens ble eier av [[Tandberg Data AS]], mens all øvrig virksomhet i Tandberg ble overtatt av Norsk Data ved eierne Tharald Brøvig og Terje Mikalsen i 1980. I 1984 ble virksomheten delt opp i flere selskaper, deriblant [[Tandberg Television AS]], som utviklet og produserte kringkastingsutstyr. Virksomheten med utvikling av bildetelefoner ble revitalisert gjennom Tandberg AS i 1988. Det fjerde børsnoterte selskapet med opprinnelse i Tandberg og Radionette er [[Tandberg Storage ASA]].

Radionette eksisterer fortsatt som varemerke for en global elektrokjede, som sikret seg navnet fordi det var godt innarbeidet. Apparatene produseres i Asia.

== Kilder ==
*Hildisch, Fredrik C.: Jan Wessel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 4. februar 2023 fra https://nbl.snl.no/Jan_Wessel
*''«Radioer for 500 millioner siden krigen.» Aftenposten 1963.11.13''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19631113_104_526_2}}. ''(Her beskrives firmaets historie til 1963, inkludert alle lokalitetene det hadde hatt tilhold på).''

{{AB-leksikon}}
[[Kategori:Teknologiselskaper]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bydel Frogner]]
[[kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1927]]
[[Kategori:Opphør i 1978]]
{{bm}}