Vis kilden til Den Norske Hesteskosømfabrik

{{thumb|Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|Den Norske Hesteskosømfabrik med [[Vøiens Bomuldsspinderie]] i den høye fabrikkbygningen på andre siden av elva , til høyre for denne er [[Hjula Væverier]], til høyre for takmønet. [[Hønse-Lovisas hus]] oppe i bakken til høyre for taket.|[[Oslo Museum]]|1890-åra}}
'''[[Den Norske Hesteskosømfabrik]]''' var en bedrift i årene mellom 1881 og fram til 1926/1927 ved [[Vøyenfallene]] i [[Akerselva]] med adresse [[Thorvald Meyers gate]] 1 i [[Oslo|Kristiania]]. Den produserte [[hesteskosøm]] som ble solgt under varemerket ''Løve-Søm'' med en norsk riksløve. 

Bedriften ble grunnlagt av stålgrosserer i Christiania [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] og hans yngre brødre [[Kristian Edvard Paus (f. 1851)|Kristian Edvard]] og [[Carl Ludvig Paus (1856–1953)|Carl Ludvig Paus]], alle fettere av [[Henrik Ibsen]]. Førstnevnte hadde siden 1872 drevet jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] med kontor i [[Nygata (Oslo)|Nygata]] 3 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].

Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]].

Fabrikken kjøpte i 1885 det tidligere [[Foss Spinderi]] av [[Thorvald Meyer]] og medeiere<ref>''Dagbladet 1885.06.19'', s. 2. 18850619. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18850619_17_215_1|side=2}}.</ref> og overtok da fabrikkanlegget i Thorvald Meyers gate 1, også det senere [[Hønse-Lovisas hus]] (idag [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2) hørte også til eiendommen.<ref>Bull, Hans: ''Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867-1917'', s- 65. Utg. Foreningen. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012062806131|side=70}}.</ref><ref>Næsheim, Alf: ''Kristiania i Oslo'', ss. 48-49 Utg. Schibsted. Oslo. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050505042|side=52}}.</ref> Firmaet var medlem av [[Akerselvens Brugseierforening]]. I 1883 åpnet firmaet filial i [[London]] og bygget fabrikk i [[Hamburg]].<ref>''Dagbladet 1883.09.11'', s, 2. 18830911. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18830911_15_249_1|side=2}}.</ref> 

I 1889 hadde fabrikken 158 ansatte i Kristiania og er oppført med vann som kraftkilde.<ref>''Jernindustri'', s. 10. Utg. MVL. Oslo. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016042508146|side=12}}.</ref> Fabrikken lå rett ved siden av [[Hjula Væverier]], Ole Paus var gift med en kusine til denne bedriftens grunnlegger [[Halvor Schou]].

I 1903 var det streik ved fabrikken da arbeiderne hevdet var en indirekte lønnsreduksjon for følge av et nytt system for sortering og kontroll ved smiingen av sømmene. Streiken varte fra 29. august til 6. november, og ble avgjort ved en voldgift som ga arbeiderne en delvis kompensasjon for det tapet endringen medførte. Dette var den største arebeidskonflikten som [[Landsorganisasjonen|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] måtte håndtere dette året.<ref>[http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/get_binary.aspx?id=969&filename=LO1903_3.pdf&Unit=6471&db=arbark Beretning om Arbeidernes faglige landsorganisations virksomhed], ss. 8-9 (1903–1904)</ref>

I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et [[aksjeselskap]] med en aksjekapital på en million kroner og overtok det prosjekterte [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)|Kampen]]. Selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.<ref>''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1|side=2}}.</ref> Dette initiativet kom etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri for å ta sikte på å gjøre Norge selvforsynt med stål, men markedet ble radikalt endret midt i byggingen av stålverket da [[første verdenskrig]] sluttet 11. november 1918 og dette initiativet måtte opphøre i 1920.

Generalforsamlingen i Den Norske Hesteskosømfabrik vedtok 30. november 1923 å endre navn til '''A/S Den norske Hesteskofabrik''', vedtaket bekreftet 28. april 1924 og dette ble gjort gjeldende fra 18. april 1925.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18''. s. 2. 19250518. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19250518_43_119_1|side=2}}.</ref> 

I 1926 ble virksomheten og alt maskineri solgt til Norsk Hesteskofabrik i [[Sarpsborg]] ved innehaveren [[Ole Slorer]]. Overtakelsen fant sted 1. januar 1927 og Sarpsborgfirmaet endret samtidig navn til ''De forenede norske Hesteskofabriker'', og Oslo-selskapet ble samtidig oppløst. Den sammenslåtte fabrikken fikk en produksjonskapasitet på 250&nbsp;000 til 300&nbsp;000 hestesko årlig, noe som ble antatt til å dekke den norske etterspørselen. Eiendommene ved Akerselva leid ut til andre formål.<ref>''Morgenbladet 1926.12.16'', s. 9. 19261216. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19261216_108_389_1|side=8}}.</ref> Blant annet ble interiørscenene i [[stumfilm]]en ''[[Café X (film)|Café X]]'', regi [[Walter Fyrst]] (1928) spilt inn i lokalene.<ref>''Norsk film gjennom 35 år'', ss. 72-73. Utg. Centralforlaget. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030107515|side=76}}.</ref>

Fabrikkanlegget ble sammen med annen eldre bebyggelse revet i 1960-åras for å gi plass til dagens bebyggelse som har adressen Thorvald Meyers gate 5-7-9-11. Høyblokka i nr 5 ble oppført i 1966, de øvrige i 1967. Det øvrige av tomta etter fabrikkanlegget er idag friareale og turvei.