Den Norske Hesteskosømfabrik

Den Norske Hesteskosømfabrik med Vøiens Bomuldsspinderie i den høye fabrikkbygningen på andre siden av elva , til høyre for denne er Hjula Væverier, til høyre for takmønet. Hønse-Lovisas hus oppe i bakken til høyre for taket.

Foto: Oslo Museum (1890-åra).

Den Norske Hesteskosømfabrik var en bedrift i årene mellom 1881 og fram til 1926/1927 ved Vøyenfallene i Akerselva med adresse Thorvald Meyers gate 1 i Kristiania. Den produserte hesteskosøm som ble solgt under varemerket Løve-Søm med en norsk riksløve.

Bedriften ble grunnlagt av stålgrosserer i Christiania Ole Paus og hans yngre brødre Kristian Edvard og Carl Ludvig Paus, alle fettere av Henrik Ibsen. Førstnevnte hadde siden 1872 drevet jern- og stålgrossistfirmaet Ole Paus med kontor i Nygata 3 på Vaterland.

Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.

Fabrikken kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av Thorvald Meyer og medeiere og overtok da fabrikkanlegget i Thorvald Meyers gate 1, også det senere Hønse-Lovisas hus (idag Sandakerveien 2) hørte også til eiendommen. Firmaet var medlem av Akerselvens Brugseierforening. I 1883 åpnet firmaet filial i London og bygget fabrikk i Hamburg.

I 1889 hadde fabrikken 158 ansatte i Kristiania og er oppført med vann som kraftkilde. Fabrikken lå rett ved siden av Hjula Væverier, Ole Paus var gift med en kusine til denne bedriftens grunnlegger Halvor Schou.

I 1903 var det streik ved fabrikken da arbeiderne hevdet var en indirekte lønnsreduksjon for følge av et nytt system for sortering og kontroll ved smiingen av sømmene. Streiken varte fra 29. august til 6. november, og ble avgjort ved en voldgift som ga arbeiderne en delvis kompensasjon for det tapet endringen medførte. Dette var den største arebeidskonflikten som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon måtte håndtere dette året.

I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et aksjeselskap med en aksjekapital på en million kroner og overtok det prosjekterte Christiania Staalværk på Kampen. Selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål. Dette initiativet kom etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri for å ta sikte på å gjøre Norge selvforsynt med stål, men markedet ble radikalt endret midt i byggingen av stålverket da første verdenskrig sluttet 11. november 1918 og dette initiativet måtte opphøre i 1920.

Generalforsamlingen i Den Norske Hesteskosømfabrik vedtok 30. november 1923 å endre navn til A/S Den norske Hesteskofabrik, vedtaket bekreftet 28. april 1924 og dette ble gjort gjeldende fra 18. april 1925.

I 1926 ble virksomheten og alt maskineri solgt til Norsk Hesteskofabrik i Sarpsborg ved innehaveren Ole Slorer. Overtakelsen fant sted 1. januar 1927 og Sarpsborgfirmaet endret samtidig navn til De forenede norske Hesteskofabriker, og Oslo-selskapet ble samtidig oppløst. Den sammenslåtte fabrikken fikk en produksjonskapasitet på 250 000 til 300 000 hestesko årlig, noe som ble antatt til å dekke den norske etterspørselen. Eiendommene ved Akerselva leid ut til andre formål. Blant annet ble interiørscenene i stumfilmen Café X, regi Walter Fyrst (1928) spilt inn i lokalene.

Fabrikkanlegget ble sammen med annen eldre bebyggelse revet i 1960-åras for å gi plass til dagens bebyggelse som har adressen Thorvald Meyers gate 5-7-9-11. Høyblokka i nr 5 ble oppført i 1966, de øvrige i 1967. Det øvrige av tomta etter fabrikkanlegget er idag friareale og turvei.