Vis kilden til Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Kjøpsvik og Kjøpsnes
| bilde         = Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. Foto Isak K. Hassel.png
| bildestr      = 
| bildetekst    = Kjøpsvik med Lappholmen og Hulløy i bakgrunnen. {{byline|Isak K. Hassel}}
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| sokn          = 
| sted          = Tysfjord
| kommune       = [[Narvik kommune|Narvik]]
| fylke         = [[Nordland]]
| gnr           = 219 - 223
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 8590
}}
På Tysfjordens nordside, i le av Hulløya og ved Indre Tysfjords innløp, finner vi kommunesenteret ''Kjøpsvik''. Tettstedet er ikke lokalisert på ett gnr, men består av en klynge gårder; gnr. 19 ''Kjøpsvik'', gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre'', gnr. 21 ''Kjøpsneshaugen'', gnr. 22 ''Kjøpsnes mellem ''og gnr. 23 ''Prestegården''. ''Kjøpsvik'', med gnr. 19, grenser i nordvest mot gnr. 18 ''Fredagsvik ''ved Fredagsvikneset. I vest går grensene mot gnr. 18 ''Fredagsvik ''og gnr. 16 ''Kjelkvik''<nowiki> over fjelltoppene Vetten [514 m.] og Lifjell [850 m.]. I nordøst grenser </nowiki>''Kjøpsvik ''mot gnr. 24 ''Kikvik''. På motsatt side av Indre Tysfjord ligger blant annet gnr. 33 ''Storå'', som fram til 1900 var det største jordbruks-samfunnet i Tysfjord. I våre dager er Nordcems sementfabrikk det tydeligste landemerket i ''Kjøpsvik''. Stedet var fram til 1960-tallet isolert fra resten av kommunen med unntak av båt. Utbygginga av ferge-forbindelsen til gnr. 60 ''Drag'', og bygginga av riksvei 827 gjennom Efjord har knyttet ''Kjøpsvik ''tettere sammen med omverden.

Gårdsnavnene ''Kjøpsvik ''og ''Kjøpsnes'' er i følge Olaf Ryghs ”Norske Gaardnavne” utledet av ”kaup”, altså kjøp eller handel. Man må dermed anta at stedet har vært sentralt for varehandel langt tilbake i vår historie. De fem gårdene på ''Kjøpsneset ''går i dag under fellesnavnet ''Kjøpsvik''. Dette kommer trolig av at posten ble ekspedert hos kjøpmann Lind nede i ''Kjøpsvik'', og at navnet ble hengende ved stedet ved innføringen av postnummer. 

Jordsmonnet i ''Kjøpsvika ''består av mineraljord etter isavleiringer og fra overliggende forvitringer av fjellgrunn. Gnr. 19 regnes derfor for å ha middels til høy bonitet. ''Kjøpsnesgårdene ''blir derimot regnet for å ha meget høy bonitet. Dette skyldes at jordsmonnet består av mineral-jord, i hovedsak fra forvitringer fra underliggende kalkfell, med et sterkt innslag av organisk jord.



'''Kjøpsvik i de eldste tider'''

De massive kalkforekomstene i Pæsa har vært med på å forme livet i ''Kjøpsvik''-området i over 1000 år. I dag vil vi først og fremst tenke på utviklinga av industri-samfunnet på 1900-tallet, men kalkfore-komstene har også vært en viktig for-utsetning for at folk bosatte seg her før den tid. Kalk har en svært positiv innvirkning på plantevekst, og for ''Kjøpsnes ''kan vi se at denne gir jordsmonnet svært høy bonitet eller produksjonskapasitet. Dette var trolig en viktig forutsetning for at stedet ble en av de sentrale finnerydningene i Tysfjord i løpet av jernalderen. 

Vår første kilde til menneskelig bosetting i ''Kjøpsvik ''er gårdshaugen som vi i dag finner ved den gamle prestegården. Haugen inneholder et kulturlag bestående av avfall fra bosetting så langt tilbake som perioden 775-1350 e.kr. Fra samme ti er det registrert kulturpåvirkning i området, som mest sannsynlig stammer fra beite-virksomhet. Lars Børge Myklevold i Museum Nord anslår at ''Kjøpsnes ''ble benyttet som en samisk sesongboplass fra høst til vår i denne tidsperioden, der man har beitet sau og geit – kanskje også noe ren. Undersøkelsene forteller oss at her var snakk om fehold, men ikke åkerbruk. Av mangel på sikre geografiske funn må vi fram til 1500-tallet før vi igjen finner spor etter de samiske bosetterne. 



'''1500-tallet '''

Mens man i Tysfjordens omliggende kommuner kan finne mange spor etter befolkninga si, må vi i Tysfjord helt fram til skattelistene på 1500-tallet for å finne den skriftlige spor etter den sjøsamiske befolkninga. Dette kom av samenes økonomiske selvråderett, og at grensene mellom Norge og Sverige ikke var formelle. Folket på ''Kjøpsnes ''endte dermed ofte opp med å betale skatt til både den Dansk-norske og den Svenske krona. Ved den svenske skatteinnkrevinga i 1559 ble det registrert 9 skattebetalere på ''Kjøpsnes'', eller ''Oaffe'' som stedsnavnet het på lulesamisk. Med utgangspunkt i skatte- listene kan vi anslå at ''Kjøpsnes'' hadde et sted mellom 25 og 30 beboere.'' ''Gården var dermed den mest folkerike i fjorden, men til forskjell fra våre dager, utgjorde folketallet her ”bare” ¼ av Tysfjords samlede befolkning. 



'''1600-tallet'''

Den doble beskatninga av Tysfjordsamene vedvarte formelt til fredsslutninga med Svenskekongen etter Kalmarkrigen i 1613. Selv om man nå var kvitt trusselen fra de svenske skattefutenes spontane raid, ble ikke den økonomiske situasjonen automatisk noe bedre av den grunn. Med svenskene ute av fjorden ble danske-kongens skatteinnkreving opptrappet. På toppen av det økende skattetrykket ble sjøsamenes suverene posisjon i fjorden utfordret av nordmenn, som begynte å bosette seg i Tysfjord fra starten av 1600-tallet.

Som en del av ''finneodelen'', systemet hvor samene hadde en begrenset selvråderett over jorda si, ble ikke ''Kjøpsnes ''bosatt av bumenn på 1600-tallet. Mens den generelle trenden var en gradvis norsk overtakelse, klarte samene på ''Kjøpsnes ''å sitte på brukene sine. Svingningene i Lofotfiskeriene fra 1650-tallet ble nådestøtet for mange omliggende finnerydninger, men her sto man sterkere rustet. Dette kom hovedsakelig av at ''Kjøpsnes ''sammen med ''Helland ''var fjordens beste korngård. Kombinert med fedrift unngikk man dermed å måtte gå fra gård og grunn. Hvis vi ser på ''Kjøpsvik ''finner vi at situasjonen var en annen. Her ble gården overtatt av en bumann rundt 1650-tallet. I landkommisjonens ned-tegnelse fra 1661 er derfor Einer Guttormsen oppført som oppsitter av kongens jord. Som vanlig var skulle de samiske rettighetene heretter bortfalle, og gården utlegges til vanlig bygsel. Så ble likevel ikke tilfelle. 



'''Kjøpsvik og Kjøpsnes matrikuleres'''

Ved matrikuleringa av ''Kjøpsvik ''i 1667 ble gården igjen registrert som ”finnejord og rydning”, noe som tilhører ett av svært få tilfeller i vår historie. I artikkelen ”Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter”, argumenterer Alf Ragnar Nielssen for at dette har sammenheng med at gården kun var bosatt av en bumann i en kortere periode før 1661, og deretter bosatt av samer. At man ikke fulgte landkommi-sjonens prinsipp om ”en gang kronens gård – alltid kronens gård”, forteller oss at de samiske rettighetene til jorda sto sterkt i denne perioden. Oppsitter i ''Kjøpsvik ''i 1667 var for øvrig Peder Andersen. Matrikkel-kommisjonen oppga gårdsproduksjonen hans til en utsæd av korn på 1 ½ tønne og et husdyrhold på 2 kyr, 10 sauer, 10 geiter og 1 hest. Ettersom her også var god tilgang på fyringsved ble ''Kjøpsvik ''taksert til ei landskyld av ½ våg fisk. 

I 1667 det største samiske gårds-samfunnet i Tysfjord på ''Kjøpsnes''. Hvor mange oppsittere gården nøyaktig hadde kan vi ikke fastslå, for i matrikkelen er gården registrert under samlebenevnelsen ”Kiøbsnes med indre Kichuig”. Oppført under denne finnerydninga finner vi: Einer Østensen, Erland Arensen, Aasmund Elleffsen, Øste Ollesen, Joen Pedersen, Jacob Joensen, Edias Erichsen, Hagen Ollesen, Gudmund Anderssen, Michel Aanonsen, Morten Ellefsen, Olle Erchsen, Harald Colbensen, ”enka Barbara”, Aren Ollesen, Steffen Erichsen, Einer Gullichsen og Torben Jacobsen. De atten brukerne sådde til sammen 10 tønner korn, og holdt 34 kyr, 5 kalver, 56 sauer, 50 geiter og 2 hester. På bakgrunn av gårdens beskaffenheter ble den skyldsatt til 6 våg fisk. 



'''Ei tung tid'''

Fram mot 1700-tallet gjennomgikk den samiske befolkninga i Tysfjord mange utfordrende år. Ikke bare sviktet fiskeriene oftere enn de slo til, men også epidemier rammet fjordfolket. Ved manntallet i 1701 finner vi derfor at den samiske befolkninga som helhet hadde gått fra 445 personer i 1667 til nå bare 270, en nedgang på 39,3 %. Den norske delen av befolkninga opplevde kun en nedgang på 3,4 % i samme periode, noe som medførte at deres posisjon ble styrket. På ''Kjøpsnes ''kan vi også se en tydelig nedgang i befolkninga mellom 1701 og 1720. I manntallet for 1701 hadde plassen, som nå var inndelt som ”indre og ytre Kiøbsnæs”, til sammen 8 leilendinger med et estimert folketall på 40 personer. Neste sammenlignbare kilde er futeregnskapet over Salten fra 1720. Her blir det oppgitt at Ander Anderssen, Suend Poulsen, Peder Larssen og Erich Olssen drev ytre ''Kjøpsnes'', mens Anders Erichsens part i indre ''Kjøpsnes ''lå øde. Det ble også bemerket at Erich Olssen var uten noen formue. På om lag 20 år hadde ''Kjøpsnes ''dermed gått fra å ha 8 til 3 skattebetalende gårdbrukere. 

''Kjøpsvik'', som i 1667 hadde fått tilbake statusen som finnerydning, ble fram mot århundreskiftet liggende øde. I manntallet for 1701 er plassen dermed ikke nevnt. I futeregnskapet for 1720 er gården derimot registret som kongens gods, med Petter Hendrichssen som bygsler av den 2 pund store eiendommen. De samiske rettighetene til jorda var herved borte for all ettertid. 



'''Mot fornorsking'''

Fra starten av 1700-tallet og gjennom de neste 100 årene ble det fra statens side gjennomført en omfattende fornorskings-prosess i Tysfjord. Prosessen må sees i sammenheng med grensestridene mot Sverige, og den samiske kulturens manglende statstilknytning. Med å sette et tydelig norsk preg på befolkninga ble faren for en tilbakevendende svensk intervensjon mindre. Vi kan blant annet se Thomas von Westen og samemisjonens misjonering som en innledende del av utviklinga. Med tapet av naturreligionen og senere overgang til bumennenes språk, klær og levemåte, og tap av selvråderetten til jorda, ble det sjøsamiske fjordfolket gradvis fornorsket. Som vi har sett, ble ''Kjøpsvik ''allerede før 1720 innført i kronens jordebok. For ''Kjøpsnes ''del skulle det gå ytterligere 39 år før skyldsettings-kommisjonen banket på dørene. 6. juli 1759 ble de to ''Kjøpsnes''-gårdene innført i kronens jordebok etter en kongelig resolusjon av 1755, hvor det ble vedtatt at alle jordeiendommer i riket skulle skattes likt. De samiske rettighetene til selvvalg av oppsittere var dermed en saga blått. 

Selv om den sjøsamiske kulturen var i ferd med å viskes bort, var ''Kjøpsnes ''og ''Kjøpsvik ''preget av den samiske drifts-måten gjennom hele 1700-tallet. Denne var først og fremst tydelig i form av at fjellet ble utnyttet for sine ressurser i langt større grad enn hva bumennene gjorde. Tradisjonen med sommersætring var heller ikke vanlig blant de tilflyttende nordmenne. For ''Kjøpsnes ''del finner vi at deler av Hulløya var underlagt gården, og ble benyttet som sommerbeite. 

Ved matrikuleringa av gården i 1723 hadde ”indre Kiøbsnes tre oppsittere; Peder Larsen, Ander Erichsen og Poul Ingvaldsen. Om forholdene rundt finnerydninga får vi vite at plassen ”ligger for Middags solen, er vaadagtig og tonglendt – temelig letvunden og icke søderlig til Korn. Staaer til at forbædre”. Til tross for de naturgitte forholdene ble her sådd 4 tønner korn av den intensive jorda, mens det ble sådd ½ tønne på hvile-andet. Dette ga ei samlet avling på 7 ½ tønne korn. Med høstinga va 20 lass høy kunne gården huse 9 kyr, 2 kalver, 16 sauer og 1 hest. Antallet dyr forteller oss at brukerne måtte holde seg til den tradisjonelle driftsformen, hvor dyrene ble sultefôret gjennom vinterhalvåret. Også ”ytre Kiøbsnæs” hadde tre oppsittere i 1723; Anders Andersen, Suend Poulsen og Poul Suendsen. Gården ble sakt å ha de samme beskaffenheter som ”indre Kiøbsnæs”, men var regnet for mer tungvunnet. Av jorda sørget oppsitterne for å høste 10 tønner havret korn og 24 lass høy. Herav kunne de fø 10 kyr, 4 kalver, 36 sauer og 2 hester. 

Med handelsvirksomhetens spede begynnelse på 1750-tallet begynte ''Kjøpsvik ''gradvis å endre framtoning mot et handelssted, mens ''Kjøpsnes ''i all hovedsak kom til å framstå som tradisjonelt jordbrukssamfunn fram til et stykke ut på 1900-tallet. 



'''Jektefart og handel '''

Fram til 1743 ble all bygdehandel i Lødingen prestegjeld foretatt av ei eneste jekt. Etter denne tid fikk Ole Pedersen Aargaard på ''Kjøpsnes ''tillatelse til å drive jektefart. Herifra drev han handel med de omliggende gårdene i Tysfjord. Fra 1750 til 1784 overtok Peder Pettersen drifta, og endret lokalitet fra ''Kjøpsnes ''til ''Kjøpsvik''. Fra 1784 kom den mektige Willum Jacobsen Lind inn i jektefarta, og endret dermed ''Kjøpsviks ''historie for all ettertid. 

Etter å ha overtatt løvet til jektefart i 1784, og gjestgiverbevillinga fra Peder Pettersen i 1785, mottok Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på ''Kjøpsvik''-gården den 4. oktober 1786. I tillegg til gården i ''Kjøpsvik ''var også ''Fredagsvik'' underlagt eiendommen, som fikk ei samlet landskyld på 2 pund 12 mark. Lind drev startet så opp det foreløpig største byggeprosjektet i Tysfjords historie. Husene som vi i dag ser igjen på samtidige malerier ble alle reist av Lind. Etter å ha sittet med konsesjonen på bygdehandelen i om lag 15 år, valgte Willum Lind å gi fra seg denne på slutten av 1790-tallet. Fokuset ble i stedet rettet mot utviklinga av handelsstedet og gjestgiveriet på ''Kjøpsvik''. Ny jekteskipper ble Hans Zahl, som slo seg ned på ''Hestnes'', på det som senere ble prestegården på ''Kjøpsnes''.
[[Fil:Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet.png|miniatyr|Lappholmen fungerte som kirkegård for Kjøpsvik og omegn fram til slutten av 1800-tallet. Foto: Isak K. Hassel.|alt=]]



'''1800-tallet'''

Ved inngangen til det 19. århundret framsto ''Kjøpsnes ''og ''Kjøpsvik ''i et nytt lys. Fra å ha vært ei finnerydning nedenfor ''Kjøpsnes'', var ''Kjøpsvik ''blitt den ledende drivkrafta i samfunnsutviklinga. Dette kan alene tillegges Lind-familiens aktivitet, hvor de blant annet hadde overtatt jorda på matr.nr. 104 ''Kjøpsneshaugen'', og drev denne i kombinasjon med matr.nr. 101 i vika. Gårdsdrifta på ''Kjøpsnes ''hadde dermed fått private interessenter. ''Kjøpsneshaugen ''ble ikke Lind-familiens eneste investering. Også ''Fredagsvik'', ''Forså'', ''Straumsnes'', ''Mannfjord'', ''Losvik'', ''Nes, ''to parter i ''Kjelkvik'', ''Grunnfjord'', ''Skogvoll'', ''Kikvik'' og ''Straumen ''kom etter hvert i familiens eie. Da Willum Jacobsen Lind gikk bort i 1802 var jordegodset i boet hans verdsatt til 2233 riksdaler, der var om lag 1500 riksdaler i blant annet varelageret og utestående gjeld, mens pengebeholdningen var på 11.430 riks-daler. 

Etter Willum Linds død giftet enka Petronelle Lind seg på ny, nå med John A. Reener fra ''Kjeøy ''i Lødingen. Reener var ingen hvem som helst, da han var sønn av trondheimsborgeren Anders Reener, som drev handel i Lødigen. 



'''Folketellinga 1801'''

Vårt første oversiktsbilde over gårdsdrift og næringsvirksomhet i ''Kjøpsvik ''får vi gjennom folketellinga fra 1801. Her er Erland Amundsen og Christopher Olsen oppført som leilendinger, mens Hans Christophersen var husmann med jord på ”Kybsnæs”. De livnærte seg alle av gårdsbruk, og for Erland Amundsens del er det anmerket at han var ”find”. Plassen hadde til sammen 14 beboere. I ”Kybsvig” var Willum Jacobsen Lind fremdeles ”gjæstgiver og gaardbeboer”. Sammen med kona Petronelle var han far til sønnen Jacob f. 1792. På gården finner vi for øvrig Petronelles mor Olava Lind og pleiebarna Niels Amundsen og Inger Hansdatter. Familien hadde i alt ansatt 8 tjenere, noe som vitner om ei omfattende drift. 



'''Perioden 1800-1860'''

Fra ankomsten i ''Kjøpsvik ''i 1802 fortsatte John Reener og Petronelle Lind å bygge opp familiens verdier. Petronelle og John drev handelsstedet og de øvrige eiendommene fram til 10. november 1827, da Jacob Willum Lind overtok skjøtene for til sammen 1500 spesidaler. Jacob ble gift med Maren Marie Anderdatter Reener i 1813, og paret fikk i løpet av 1830-tallet barna; Bergitte Lucie f. 1813, Willum Schytte f. 1814, Anne Katarina f. 1816, Peternille Jonetta Reener f. 1818, Elisabeth Iverine f. 1819, Jacobine f. 1824, og Petter Andreas f. 1825. I 1831 gikk Maren Marie Lind bort, og etterlot Jacob som enkemann. Tida i enkestanden ble ikke langvarig, for allerede i 1833 ble Jacob Lind gift med den 16 år yngre Anne Sophie Hersleb Dreyer f. 1808, fra Øksnes. Hun var datter av Anne martha Schelderup og Arnoldus Schytte Dreyer. Som med sin forrige kone, ble også Jacob i sitt andre ekteskap velsignet med en ny ungeflokk. Samme år som ekteskapet sto kom sønnen Arnoldus Martin til verden. I de påfølgende årene kom Maren Maria f. 1835, Jacob f. 1837. Jacob Ingeman Sandrup f. 1839, Helene Cathrine f. 1840, Sara Susanna Bing f. ca. 1841, Amalie Wilhelmine f. 1844, Ellen Margrethe f. 1845 og Anne Sophie f. ca. 1848 til verden. 

Med Jacob Linds bortgang i 1848 ble enka Anne Sophie Lind sittende som bestyrer av handelsvirksomheten. Først i 1856 overdro hun denne til sin nå 23 år gamle sønn Arnoldus Martin Lind. 



'''Perioden 1860 til 1900'''

I årene mellom 1860 og 1900 skulle komme til å bli Lind-familiens store æra i ''Kjøpsvik''. Velstanden omfattet ikke bare eierskap i ''Kjøpsvik''-gården og omliggende gårder rundt om i Tysfjord, men også de fire resterende gårdene på ''Kjøpsnes''. Ansvarlig for de siste oppkjøpene var Arnoldus Lind, som dessverre ikke kom til få nyte beskaffenhetene sine til det fulle, for allerede 25. mars 1871 omkom Arnoldus sammen med kona Ellen i et forlis på Vestfjorden. Etter ekteparets bortgang ble skjøtene på matr.nr. 102 ''Kjøpsvik ''og 105 ''Kjøpsnes mellem ''gitt til Arnoldus yngre bror Jacob Jacobsen Lind for 8000,- kr. I tillegg til å drive handelsvirksomhet investerte Lind i skipsfart og fiskerier. Det sies blant annet at Jacob Lind skal ha vært eier av ett av fartøyene som stengte Lofotfiskerne ute av Trollfjorden ved det mye omtalte Trollfjordslaget i 1890. 



'''Gårdsdrift på 1800-tallet'''

Som tidligere nevnt, utviklet ''Kjøpsvik ''og ''Kjøpsnes'' seg i forskjellig retning fram mot 1800. ''Kjøpsvik ''ble nå et handelssted med omliggende gårdsdrift, mens de stadig mer fornorskede sjøsamene holdt fram med et reint jordbruk på ''Kjøpsnes''. Med Lind-familiens overtakelse av jorda ble dynamikken i samfunnet endret, for lei-lendingene betalte nå ikke lenger landskyld til staten, men til en lokal grunneier. Brukerne må derfor i langt større grad ha følt at det ble holdt oppsyn med deres sysler. 

I 1865 forteller folketellinga oss at ''Kjøpsnes ''hadde fem bebodde gårdparter med til sammen 42 beboere. I tillegg lå lnr. 175 ''Kjøpsnes mellem ''ubebodd, og ble benyttet av Lind-familien til gressleie. ''Kjøpsvik ''utgjorde en mindre geografisk del av det voksende tettstedet, men huset likevel også fem familier og i alt 32 beboere. Mens folket på ''Kjøpsnes ''i større grad var leilendinger og husmenn med jord, var det en større andel av fiskere og personer med kapitalgivende inntekter i ''Kjøpsvik''. Hovedsakelig var det også bare Arnoldus Lind som hadde gårdsdrift av betydning:


''Gårdsproduksjon 1865''
{| style="border-spacing:0;"
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| 
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Hester
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Kyr
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Sau
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Gris
| style="border:0.018cm solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Rein

|-
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Kjøpsnes
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>2</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>19</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>38</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>1</center>
| style="border:0.018cm solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| 

|-
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Kjøpsvik
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>1</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>8</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>32</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>3</center>
| style="border:0.018cm solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>30</center>

|}
Om vi går ti år lenger fram i tid finner vi at gårdsproduksjonen i ''Kjøpsvik ''holdt seg stabil, mens vi ser en tydelig vekst i antallet husdyr på ''Kjøpsnes''. Utviklinga synes helt naturlig ettersom plassen nå hadde 7 husstander og i alt 56 beboere. I ''Kjøpsvik ''kan stagnasjonen i veksten forklares med at gården hadde to færre husstander enn i 1865, og seks færre beboere.


''Gårdsproduksjon 1875''
{| style="border-spacing:0;"
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| 
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Hester
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Kyr
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Sau
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Gris
| style="border:0.018cm solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Rein

|-
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Kjøpsnes
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>3</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>28</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>60</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>6</center>
| style="border:0.018cm solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| 

|-
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| Kjøpsvik
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>1</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>6</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>25</center>
| style="border-top:0.018cm solid #000000;border-bottom:0.018cm solid #000000;border-left:0.018cm solid #000000;border-right:none;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>1</center>
| style="border:0.018cm solid #000000;padding-top:0cm;padding-bottom:0cm;padding-left:0.123cm;padding-right:0.123cm;"| <center>30</center>

|}
Kan vi se noen årsak til at ''Kjøpsvik ''opplevde en demografisk stagnasjon mellom 1865 og 1875? Den viktigste kombinasjonen av faktorer er trolig at Arnoldus Lind og Anne Sophie Lind forble barnløse fram til 1870, da de ble foreldre til sønnen Niels Heyerdahl, og ekteparets alt for tidlige bortgang i 1871.Forliset på Vestfjorden medførte ikke bare stor sorg for den nærmeste familien, men eierskiftet må ha kommet svært overraskende på den kommende eier Jacob Jacobsen Lind. Etter ekteskapsinngåelsen med Eleonore Kristine Elise Frost Nielsen f. 1857, i 1874, begynte hjulene sakte men sikkert å gå rundt igjen. Over de neste årene ble paret foreldre til barna; Anne Sofie f. 1875, Arnoldus f. 1876, Thora Elisa f. 1878, Jacob f. 1881, Jacob f. 1883 og Astrid f. 1886. At paret kalte opp sin to første barn etter omkomne Anne Sophie og Arnoldus Lind, vitner om at ulykka i 1871 satte uopprettelige spor i Jacob Lind. 


'''Kjøpsvik som kommuneseter'''

I 1867 ble Tysfjord skilt ut som eget prestegjeld. I kjølvannet av kirkas endrede administrasjon ble også Tysfjord egen kommune i 1869. Med atskillelsen fra Lødingen fikk ikke kommunen den ene administrasjonssenteret som man var vant med. Formannskapsmøtene ble i stedet holdt på hjemgården til den som til en hver tid fungerte som ordfører. Ettersom mange av Tysfjords første ordførere var bosatt nettopp på ''Kjøpsnes'', fikk administrasjonen et tyngdepunkt nettopp her. Vi må likevel et lite stykke ut på 1900-tallet før dette ble en permanent ordning. Innføringa av lokalstyre i fjorden medførte også at flere kunne bidra med politisk påvirkning, noe som uten tvil må ha hatt innvirkning på dagliglivet. 


'''1900-tallet'''

Ved inngangen til 1900-tallet var mye ved det samme gamle i ''Kjøpsvik''. Av de mest framtredende endringene var utviklinga av prestegården på ''Hestnes'', og Lind-familiens fortsatte økonomiske vekst. Denne må gies mye av æren for at kommuneadministra-sjonen fra 1904-5 ble værende i ''Kjøpsvik'', da handelsmann Jacob Lind sørget for å dekke utgiftene til blant annet formann-skapsmøtene. Slik var handelsstanden med på å påvirke kommunens videre ut-vikling. 

Ved folketellinga i 1900 var det i alt bosatt 121 personer i ''Kjøpsvik ''og ''Kjøpsnes ''22 husstander. Selv om gårds-produksjonen fremdeles var høy, hadde fiskeriene seilt opp som tettstedets viktigste næringsvei. Det var Ikke bare husmennene i ''Kjøpsvik ''og småbøndene på ''Kjøpsnes ''som fikk avkastning. Også handelsmann Jacob Lind, som var noteier, var knyttet til fiskeriene. Bortsett fra fiske og jordbruk var handelsvirksomheten til Lind-familien den største arbeidsgiveren. Ti år senere hadde befolkninga i ''Kjøpsvik ''vokst til 150 personer, bosatt i 20 hus-stander på stedets fem gårdsnummer. Som vi i ettertid vet, var ''Kjøpsvik ''bare få år unna den store kartleggingen av kalksteins-forekomster. Fra utsiden kan vi se det som et hamskifte, for i 1910 var samfunnet fremdeles bygd opp rundt gårdbruk, fiske og Lind-familiens handelssted. Plassen bar likevel preg av tettstedsdannelse gjennom utviklinga av prestegården og kirka, som trakk folk til bygda. Med folkeøkningen fulgte også behovet for utbygging av kommunale tjenester. I denne perioden var anlegginga av den nye kirkegården på ''Lindmyra'' den mest framtredende.

Med etableringa av sementproduk-sjonen fra høsten 1920 endret ''Kjøpsvik ''sitt særpreg for all ettertid.


'''Industrialiseringa tar til'''

<nowiki>Perioden mellom 1920 til våre dager kan sees som en symbiose mellom Nordland Portland Cementfabrikk [Norcem], arbeiderne og </nowiki>''Kjøpsvik ''som tettsted, hvor resultatet har vært industriell vekst, gode velferds- og økonomiske forhold for arbeiderne og et blomstrende lokalsam-funn. I de påfølgende avsnittene vil vi ikke gå inn på Norcems historie i seg selv, men se på hvordan utviklinga i ''Kjøpsvik ''ble preget av storkonsernets tilstedeværelse.


'''Perioden 1918 til 1945'''

Nordland Portland Cementfabrik ble bygget opp på ''Kjøpsnes ''fra 1918. I den innledende perioden ble utbygginga foretatt parallelt med sementproduksjonen og kalksteinsutvinning. Framfor å leie inn et eksternt entreprenørfirma til utbygginga ble anleggsarbeiderne ansatt av bedriften. Etter hvert som byggevirksomheten ble trappet ned forlot også de rene annleggs-arbeiderne ''Kjøpsvik''. Mellom 1918 og 1925 hadde fabrikken derfor hele 700 navn innom lønningslista. Av de som ble ansatt ved oppstarten i 1918 kom 18 av dem til å jobbe for NPC fram til pensjonsalderen. Tilflyttinga til ''Kjøpsvik ''brakte med seg enkelte logistikkproblem. Fra 1922 opplevde bygda en kraftig vekst i antall barnefødsler med tilveksten av ”anleggs-generasjonen”. Til arbeidernes misnøye sto ikke utbygginga av boliger i takt med befolkingsøkinga. Fra fabrikkens side kan vi på 1920-tallet se en klar motvilje mot å la arbeiderne bygge ut private boliger i ''Kjøpsvik''. Dette ble tydeligst representert gjennom direktør oberst Hans Finne, som i 1922 dro ned til Industriforsynings-departementet i Oslo for å stoppe utbygginga på ''Kjøpsnes''. I dag kan en slik holdning virke underlig, men på 1920-tallet fryktet fabrikksledelsen at privat utbygging ville føre til et fattigstrøk rundt fabrikken. Tilliten til at deres lønnsut-betalinger var nok til å bygge skikkelige hus var tydeligvis ikke til stede. Det ble derfor ikke fabrikken, men sogneprest Varmann som kom til å lede an i å forbedre boforholdene for folket i ''Kjøpsvik''. Fra 1930 fikk prestegårdsutvalget ansatt en reguleringsarkitekt, som tegnet inn tomter på prestegårdens grunn. Fra 1936 kunne dermed utbygginga starte. Fra prestegården og østover ligger i dag boligfeltet som går under navnet ”Etiopia”, navngitt etter den mest framtredende verdensnyheten dette året - Italias invasjon av Etiopia. Da NPCs ledelse så hvor vellykket utbygginga ble, ble det åpnet for videre utbygging. Etter krigen ble fabrikkstomta på Åslia bygd ut. Som ved utbygginga av Etiopia i 1936, ble utbygginga av den nye boligfeltet i 1952 navngitt etter samtidas viktigste nyheter, og fikk kallenavnet ”Korea”. Selv om det i de nevnte utbyggingsperiodene ble reist mange nye hus, ser vi likevel flere tilfeller av at tilflytterne fikk flyttet sine gamle hus fra rundt om i fjorden til ny grunnmur i ''Kjøpsvik ''– en grunnmur som for øvrig hovedsakelig ble reist på fabrikkens regning, og med eget maskineri. Sammen-lignet med de andre bygdene i Tysfjord lå ''Kjøpsvik ''nå mange hestehoder foran. Dette hadde også med tilgangen på strøm å gjøre. Etter kraftutbygginga i Indre Tysfjord fikk både industrien og privathusholdningene innlagt strøm fra 1918. 

Selv om ''Kjøpsvik ''opplevde kraftig folkevekst fram mot 1940-tallet, var det ikke en forutsetning at man var bosatt i ''Kjøpsvik ''for å få jobb på fabrikken. Før krigen kan NPC nok ha foretrukket pendlere, da disse brakte med seg færre logistikkutfordringer. Fra rundt om i fjorden kom arbeidskarene til jobb i sine små ro-, seil- eller motorbåter. I NPCs første fase ble produksjonen stanset i vinterhalvåret. Båten knyttet dermed ikke bare ''Kjøpsvik ''sammen med fjordsamfunn som ''Storå'', ''Tørnes'' og ''Hulløy'', men var i tillegg en viktig næringsvei for arbeiderne. Kombinasjonen av industriarbeid og fiske ble dermed en videreføring av drifts-mønsteret til de lokale fiskerbøndene – ikke bare for pendlerne, men også de arbeiderne i ''Kjøpsvik''.
[[Fil:Motorbåten ble et viktig redskap for pendlerne til NPC.png|miniatyr|''Motorbåten ble et viktig redskap for pendlerne til NPC. Foto: Isak K. Hassel.''|alt=]]


Etableringa av NPC på ''Kjøpsnes ''brakte med seg en betydelig velstands-øking for arbeiderne målt mot resten av fjorden. Sammenligner vi for eksempel med feltspattgruvene på ''Drag'', ser vi at lønninga var opp i mot det dobbelte. I tillegg må vi regne inn at NPC begynte med helårsdrift fra 1937, mens gruvene på ''Drag ''forble sesongdrevne dagbrudd. Velstandsøkninga i ''Kjøpsvik ''førte med seg et økonomisk og kulturelt skille mellom de to største tettstedene i Tysfjord, som har blitt har blitt videreført til våre dager. I mellomkrigstida kunne dette observeres gjennom både materielle forhold som hus og klær, men også verbalt gjennom en egen sosiolekt, eller talemåte. En forutsetning for forskjellene var ''Kjøpsviks ''isolerte beliggenhet.


'''Paternalismens gullalder'''

Tiårene etter etableringa av NPC ble ei blomstringstid for kommunesenteret ''Kjøpsvik''. Oppbygginga av tettstedet står i kontrast til resten av Tysfjord. Forskjellen lå i at folket i ''Kjøpsvik ''mottok hjelp og støtte fra NPC, mens resten av fjorden var avhengige av det tidvis skrantende kommunebudsjettet. Et eksempel er teknisk etat på fabrikken, som fungerte parallelt med, og hadde større handlingsrom enn kommunens etat. Ettersom stedet hadde vokst ut av nærmest ingenting i løpet av noen få år, ble Kjøpsvik en smeltedigel for mange møtende interesser. Med støtte fra NPC kunne arbeiderne bygge ut anlegg for sine fritidsinteresser. Blant de mest kjente tiltakene som fikk støtte var bygginga av idrettsbanen, skytebanen, skiløypa og ei skihytta. I tillegg til at man benyttet seg av materialer og lånte anleggsmaskiner, ble store deler av anleggene reist på fabrikkens grunn. 

Den nevnte formen for pater-nalisme må sees i kontrast til fabrikkens vilje til å dekke arbeidernes primærbehov. Fra oppstarten hadde eksempelvis NPC sørget for produksjon av mat gjennom eget gårdsbruk og funksjonærboliger. Den utvidede forsørgerrollen strakk seg mye lenger. Selv om det i utgangspunktet var arbeiderne som iverksatte tiltakene, stilte fabrikken seg likevel aldri i veien for lokale initiativ. Også på hjemmebane hadde arbeiderne tilgang til fabrikkens ressurser. Ikke få var de som kunne bygge seg hus på ferdigarbeidet tomt og støpt grunnmur. 


'''Mot normalisering'''

NPC/Norcems aktive tilstedeværelse i ''Kjøpsvik ''hang sammen med flere faktorer, hvor de viktigste var: 1) ''Kjøpsviks ''isolerte beliggenhet – her var lite tilgang på eksterne tilbud. 2) ''Kjøpsvik ''var et relativt ubebodd gårdssamfunn ved århundre-skiftet, ikke tilpasset samfunns- og kulturbehovene til et industrisamfunn. Fabrikken måtte derfor tilfredsstille til arbeidernes behov. 3) Kommune-økonomien kunne ikke ta de kortsiktige økonomiske løftene som NPC tillot seg. 4) Bedriftsledelsens lokalisering i ''Kjøpsvik ''medførte et personlig ønske om bedrede forhold. Fra fusjoneringa til Norcem i 1968, og den gradvise relokaliseringa av ledelsen, kan vi se hvordan fabrikkens deltakelse i lokalsamfunnet ble mindre framtredende. 


'''Tettstedsutvikling'''

Med NPCs byggevirksomhet fra 1918 begynte gradvis handelsvirksomheten å blomstre i ''Kjøpsvik''. Fra tidlig på 1920-tallet åpnet ''Stenseng ''kolonialforretning og senere melkeutsalg i vika. 1. juli 1920 hadde også fru Kokaas, mor til Jacob Lind, startet opp bokhandelen i ''Kjøpsvik''. Familien drev denne fram til 1954, da Edel Hansen overtok drifta. En viktig forutsetning for drifta ble samarbeidet med NPC, som gjorde sine innkjøp av kontor-rekvisita gjennom bokhandelen. Også salg av skolebøker ga fortjeneste. 11. mai 1975 brant bokhandelen ned. Over de neste fire årene ble forretningene dermed drevet i noen brakker nede ved Lind-fjøsen. Da Edel fikk pålegg av kommunen om å rive brakkene grunnet forfall, valgte hun å si fra seg drifta. Ny bokhandler i ''Kjøpsvik ''ble Leif Kristian Klæboe. Etter omlegginga av veien til fergekaia ble butikken flyttet til kjelleren i samvirkelaget, før den fikk dagens lokalisering på 1990-tallet. Klæboe drev bokhandelen fram til 2007, da bedriften ble solgt. 

Samvirkelaget som vi kjenner det i dag, ble første gang etablert av Søren Bech i 1930, i bygget som senere har vært best kjent som ”Walters Kro”. Etter krigen ble forretninga utviklet videre til det samvirkelaget vi kjenner i dag. På ''Kjøpsnes ''fant man nå både sko- og dressforetning, elektronikkforretning og en håndfull kafeer – hvor den mest populære var Vestergårds Café. Utbygginga må sees i sammenheng med etterkrigstidas urokk-elige framtidsoptimisme, for allerede i løpet av 1950-tallet startet tilbakegangen. Nå forsvant blant annet manufaktur-forretningen, og private agentur på hus-holdningsartikler og møbler ble gitt opp. Etter ferdigstillinga av riksveien i 1992 har en videre forsterking av handelslekkasjen mot Narvik vært uunngåelig. 


'''Fram mot årtusenskiftet'''

Siden 1980-tallet har det stadig synkende folketallet og ei aldrende befolkning vært ei av hovedutfordringene for Tysfjord og ''Kjøpsvik ''som kommunesenter. Med begrensede budsjettmidler klarte man å styrke sykehjemmet med 10-12 årsverk ved tiårets slutt, men kampen om videre-gående opplæring i ''Kjøpsvik ''ble tapt. Siden midten av 1990-tallet har ungdommen hatt sitt nærmeste utdanningstilbud på Oppeid i Hamarøy. Dette har hatt en negativ innvirkning på lokalsamfunnet da det gjennom det forrige århundret i stor grad var ungdommen som dro det kulturelle lasset. Ungdommen startet opp aktiviteter, og foreldrene ble med på dugnad. Tilbake står skolen med det tyngste ansvaret. 

Kan hende vil en framtidig offensiv distriktspolitikk sikre ungdommens til-stedeværelse, og derigjennom styrke ''Kjøpsviks ''yrende kulturliv med dets ærerike dugnadstradisjoner? 


<center>'''KJØPSVIK'''</center>
<center>Gnr. 19</center>
<center>med 2,76 mark i skyld</center>
<center>Matr.nr. 102 L.nr. 175</center>
<center>med 4 ort 19 skilling i skyld</center>


I likehet med de fire andre gårdene i ''Kjøpsvik'', har gnr. 19 ei forhistorie som finnerydning. Selv om stedet allerede før 1660 fikk en bumann som oppsitter, ble eiendommen gjeninnført som samisk eiendom i matrikkelen for 1667. Fra 1700 var det likevel slutt på disse rettighetene en gang for alle. 

Første registrete oppsitter på 1700-tallet er Ole Troensen, som fra 19. januar 1720 betalte 2 pund i festeleie i ''Kjøpsvik''. Fra 18. oktober 1740 overtok Peder Pettersen ½ våg i gården. I tillegg til å drive gårdsbruk i ''Kjøpsvik ''bygslet han nabogården ''Fredagsvik ''som tilleggsjord. Han ble samtidig den første til å drive handelsvirksomhet innover i Tysfjord med ei jekt. Peder ble gift to ganger, første gang i 1738, med Barbroe Christensdatter Kildal f. 1717, fra ''Kjårnes'' i Tysfjord. I ''Kjøpsvik ''ble paret foreldre til barna; Maren f. 1739, Peter f. 1740, Berit Kristine f. 1742, Berit Kristine f. 1744, Anne f. 1746, Christen Kildal f. 1749, Christense Maria f. 1751, Anders f. 1753, Ole f. 1756 og Dorthea f. 1756. Familien fikk for alvor oppleve samtidas barnedødelighet gjennom bortgangen av fem av barna før en alder av fire år. I 1773 var Peder Pettersen blitt enkemann, og giftet seg nå med den 35 år yngre Regine Marie Blix fra ''Bodin''. Paret ble foreldre til barna; Barbroe Dorthea Kildal f. 1774, Jørgen Blix f. 1776, Jørgen Blix f. 1777 og Peter Andreas f. 1780, før Regine Marie gikk bort i 1783.


'''Lind familien etablerer seg i Kjøpsvik'''

4. oktober 1786 mottok skipper Willum Jacobsen Lind kongeskjøte på ''Kjøpsvik''-gården for 103 riksdaler. Over de neste årene bygde Lind opp gården fra grunnen av med de husene som vi i dag kjenner igjen på samtidige illustrasjoner. Heretter kom gården til å framstå som en av de mest framgangsrike i hele fjorden. Med permanent etablering av handelsvirksom-het fikk stedet et større folkeliv gjennom tilreisende. I tillegg til oppkjøpet av gnr. 19 ble en rekke andre gårder og bruk i Tysfjord en del av Lind-familiens eiendom. Med å kjøpe opp store deler av jorda på ''Kjøpsnes'', og sikre seg tilgangen til ''Fredagsvik'','' ''sørget man for å ha tilstrekkelig med fôr til husdyrholdet. 


'''1800-tallet'''

Ved folketellinga i 1801 utgjorde Lind-familien ''Kjøpsviks ''eneste husstand. Willum og Peternille Lind hadde den ni år gamle sønnen Jacob og hennes mor Olava Lind hos seg, i en husholdning som forrøvrig talte åtte tjenere og to pleiebarn. Den 59 år gamle Willum er i folketellinga registrert som ”gjæstgiver og gaardbeboer”.

Med Willums bortgang i 1802 ble eiendommene i ''Kjøpsvik ''overført til enka Peternille Lind. Året etter giftet hun seg med John Andreas Reener f. 1772. Paret fortsatte å videreutvikle gårdsbruket over de neste tiårene. Fra forhandlingsproto-kollen av 1820 kan vi lese at lnr. 102 ''Kjøpsvik'' ble drevet av John H. Reener, som svarte ½ våg i landskyld for eien-dommen. Om selve gårdsbruket får vi vite at Reener kunne så 3 ½ tønn korn og så 3 tønner med poteter. Försankinga var for øvrig stor nok til å holde 1 hest, 4 kyr, 1 kalv og 20 småfe. Videre er det bokført; ”Jordbunnen er våt, men frugtbar og bequem til Aagerdyrkning. Havnegangen mager. Skoven kun knappelig Brændsel. Fiskehold som almindeligt.” På bakgrunn av sine beskaffenheter ble gården gitt proporsjonstallet 7, noe som rangerte den rundt gjennomsnitte for Tysfjord. 

I 1827, trolig etter Peternille Linds bortgang, ble skjøtet tilbakeført fra John Reener til stesønnen Jacob Willumsen Lind for til sammen 1500 spesidaler. Ved overtakelsen var Jacob gift med Maren Marie Andersdatter Reener f. 1792, og far til barna; Bergitte Lucie f. 1813, Willum Schytte f. 1814, Anne Katarina f. 1816, Peternille Jonetta Reener f. 1818, Elisabeth Iverine f. 1819, Jacobine f. 1824 og Petter Andreas f. 1825. Etter Maren Maries bortgang i 1833 giftet Jacob seg samme år med Anne Sophie Hersleb Dreyer f. 1808. Paret ble over de neste årene foreldre til barna; Arnoldus Martin f. 1833, Maren Maria f. 1835, Jacob f. 1837, Jacob Ingeman Sandrib f. 1839, Helene Cathrine f. 1840, Sara Susanna Bing f. 1841, Amalie Wilhelmine f. 1844, Ellen Margrethe f. 1845 og Anne Sophie f. 1849. 


'''1860-tallet'''

Med Jacob Linds bortgang i 1848 ble ''Kjøpsvik ''en del av enka Anne Sofie Linds bo. Fram til 1856 styrte hun forretningene selv, men lot så sønnen Arnoldus Lind overta handelsstedet for 2000 spesidaler. 

Ved folketellinga i 1865 ser vi tydelig at handelsvirksomheten på gården hadde ført med seg betydelig folkevekst. Ikke bare hadde gnr. 19 fem husstander, men her var til sammen 32 beboere. Sentralt sto handelsstedet og gårdsbruket, som skulle sørge for mat til alle beboerne. I 1865 holdt Arnoldus og kona Anne Sophie Lind 1 hest, 7 kyr, 20 sauer og 2 griser. Av jorda ble det sådd 1 tønne bygg og hele 16 tønner med potet. I et normalt år ville Lind kunne høste hele 8000 kg potet. Som tilleggsinntekt hadde familien 30 sytings-rein gående i Hellemofjellene i ei ordning som nærmest fungerte som et andelslag. 


'''1870-tallet'''

I 1865 bodde Jacob Lind, Arnoldus bror, på handelsstedet. Den 28 år gamle ungkaren Jacob livnærte seg som skipper, og så trolig for seg en videre karriere innen faget. Så skulle likevel ikke vise seg å bli tilfelle, for 25. mars 1871 omkom Arnoldus og Anne Sophie Lind i et forlis på Vestfjorden. Ulykken forekom bare tre dager etter deres eneste sønn, Nils Heyerdals, ettårsdag. Med parets bortgang ble Jacob Jacobsen Lind handelsstedets nye eier. Etter å ha drevet stedte som ungkar i noen år, giftet Jacob seg i 1874 med Eleonore Kristine Elise Frost Nilsen f. 1857, fra Trondheim. Over de neste årene ble paret foreldre til barna; Anne Sofie f. 1875, Arnoldus f. 1876, Thora Elisa f. 1878, Jacob f. 1881, Jacob f. 1883, og Astrid f. 1886. 

I folketellinga for 1875 finner vi at gnr. 19 ''Kjøpsvik ''i alt hadde 7 husstander og et samlet innbyggertall på 35 personer. Jacob Lind var fremdeles eneste grunneier på stedet, men leide bort husmannsplasser til egne arbeidsfolk og fiskere. I 1875 finner vi husmannsplassene ''Kleven'', ''Smines'' og ''Sommerseth ''under gnr. 19. 


'''1900-tallet'''

Jacob Lind drev handelsvirksomhet og ulike fiskerier, med ''Kjøpsvik'' som base, fram til sin bortgang i 1932. I løpet av denne perioden gikk gården fra å være et yrende handelssted til et lite industri-samfunn. Med oppstarten av Nordland Portland Cementfabrik i 1918 økte behovet for tomter betraktelig. Et særtrekk ved den videre eiendomsutviklinga på gnr. 19 er framværet av skylddelinger. Framfor å selge tomtene valgte Lind-familien å tildele husbyggerne festekontrakter. I 2009 var derfor Tysfjord Elektro A/S og Tysfjord kommune de eneste eiere ved siden av Jacob Lind. 

Første festekontrakt på tomt 1 ble gitt til Tysfjord kommune i 1906. Utviklinga stagnerte så fram til 1930-tallet, hvor det mellom 1935 og 1939 ble etablert 17 nye eiendommer. Utbygginga fortsatte i samme tempo over det neste halve århundret, inntil det plutselig ble bråstopp. Etter 1989 har det kun blitt opprettet to festetomter på gården, nr. 121 og 122. Eiendomsutviklinga må sees i sammen-heng med tettstedets generelle utvikling, hvor framgangen var betydelig i mellom- og etterkrigstida, men har stagnert etter 1990-tallet. 

Eier av gnr. 19 bnr. 1, Jacob Lind, ble født i 1913. I 1947 giftet han seg med Haldis Marie Skarsgaard f. 1917, fra Sande i Vestfold. I 1948 kom sønnen Jacob til verden, mens datteren Sissel Astrid ble født i 1951. 


<center>'''KJØPSNES NEDRE'''</center>
<center>Gnr. 20 </center>
<center>med 4,18 mark i skyld</center>
<center>Matr.nr. 103 L.nr. 178 og 179</center>
<center>med 2 daler 6 skilling i skyld</center>
<center>Gammel skyld 1 våg</center>


Finnerydninga på nedre ''Kjøpsnes'' ble ført inn i kongens jordebok gjennom matriku-leringskommisjonens arbeid i 1759. Over de neste 75 årene kom gården til å bli drevet av leilendinger med statlig bygsels-seddel. Ved folketellinga i 1801 var Erland Amundsen og Gertrud Jacobsdatter oppsittere her sammen med barna Brønhild, Guren og Arent. Familien var av samisk opprinnelse, og livnærte seg av gårdbruk og fiske. Med bygselskontrakten på lnr. 178 i hånda hadde Erland forkjøpsrett da staten valgte å selge den ene gårdparten i 1835. 3. februar samme år mottok han kongeskjøte på eiendommen for 65 spesidaler og ei årlig landskyld på 5 skjepper 1 fjerdekar bygg, noe som til-svarer omtrent 91,2 liter korn. Gertrud og Erland var nå begge i midten av 80-årene, og ble trolig derfor ikke sittende som eier lenger enn til 22. mai 1835. Erland Amundsen lot i stedet Jacob Lind kjøpe ''Einbakken ''for 65 spesidaler. Selv om det ene bruke var solgt ble lnr. 179 ''Nygaard ''værende i statlig eie fram til 1866.

Jacob Lind f. 1792, ble stående som eier av ''Einbakken ''fram til sin død i 1848. Etter hans bortgang ble det holdt auksjon i boet hans, hvorpå datteren Jacobine Lind f. 1824, ble ny eier av gnr. 20 for 80 spesi-daler. 


'''1860-tallet'''

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Hans Johannesen og Ole Olsen som leilendinger på lnr. 178 og 179. Plassen hadde total 68 mål åker og dyrket eng, noe som ga grunnlag for et dyrehold på 2 hester, 10 kyr og 30 småfe. Ved folketellinga to år senere var her fremdeles to hester og 30 sauer, mens antallet storfe hadde økt til hele 15. Den økte gård-bruksproduksjonen hang sammen med de stadig voksende familiene. I 1865 var det i de to husholdningene bosatt til sammen 24 personer. 


'''1870-tallet'''

Ole Olsen mottok kongeskjøte på lnr. 179 ''Nygaard ''24. oktober 1866 for 150 spesi-daler. Over de neste seks årene kom han til å utvikle drifta videre med tanke på de neste generasjoners overtakelse. 5. mai 1872 ble så skjøtet på eiendommen gitt til sønnen Kristian Peder Olsen og Ole Andreas Nilsen Olsen for 150 spesidaler. 

Ved folketellinga i 1875 ble det oppført 30 beboere på ''Kjøpsnes nedre''. Et fellestrekk for folket på gården var næringsveien, som hovedsakelig besto av jordbruk og fiske. Dette året var lnr. 178 ''Einbakken ''eid av Jacob Steen og Peter Hansen, mens lnr. 179 ''Nygaard ''var i Ole og Kristen Olsens eie. 


'''Fram mot 1900-tallet'''

Over de neste årtiene fortsatte folketallet å vokse på ''Kjøpsnes''. Resultatet ble at eiendommene ble inndelt i stadig mindre bruk, og at stadig flere gikk over til å drive med fiske på heltid. I årene som fulgte fant følgende skylddelinger sted:


26. juli 1884 – lnr. 178 b ''Lundli ''skilt ut med 1,41 mark i skyld fra lnr. 178 ''Einbakken''.


26. juli 1884 – lnr. 179 b ''Bakken ''skilt ut fra lnr. 179 a ''Nygaard ''med 1,35 mark i skyld.


10. oktober 1896 – bnr. 5 ''Akermo ''skilt ut fra bnr. 1 ''Einbakken ''og bnr. 3 ''Nygaard ''med 0,29 mark i skyld.


'''1900-tallet'''

Resultatet av den tidligere nevnte befolkings- og næringsutviklinga ser vi tydelig ved folketellinga i 1900. Gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre ''var nå et rent fiskebondesamfunn, hvor folket enten drev jordbruk og fiske, eller var strandsittere, dvs. fiskere uten jord. Her følger en oversikt over bruksnumrene i 1900.


'''Bnr. 1''' - Kristine Hansdatter og Peder Johannessen, totalt syv personer i hus-standen. Livnærte seg av selveid gårdbruk og fiske. 


'''Bnr. 1 '''– Martin Gillesen, ugift, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av fiske.


'''Bnr. 1 '''– Emilie Jakobsdatter og Andreas Mikalsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av fiske.


'''Bnr. 2 '''– Karen Olsdatter og Mathias Hansen, totalt fem personer i husstanden. Livnærte seg av fiske og gårdbruk. 


'''Bnr. 3 '''– Josefine Kristoffersdatter og Ole Olsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av selveid gårdsbruk og fiske. 

'''Bnr. 3 '''– Mette Kristoffersdatter og John Knutsen, totalt syv personer i husstanden. Livnærte seg som husmenn med jord og av fiske. 


'''Bnr. 4 '''– Brita Johannesdatter og Kristen Olsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg som selveiende gårdbrukere. Sønnen Albert Kristensen hadde arbeid som fisker. 


'''Bnr. 5 og 6 '''– Agnes Pettersdatter og Ole Larsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av fiske og gårdbruk. 


'''Industrisamfunnets framvekst'''

Fra 1910 startet lensmann Johan Kokaas arbeidet med å sikre tilgang til kalkforekomstene på ''Kjøpsnes''. 12. januar 1910 signerte både grunneier Peder Johannesen og Ole Olsen papirene som sikret den kommende fabrikken eneretten til å utvinne kalkstein på eiendommen. Ni år senere ble brukene solgt til den nyoppstartede fabrikken for til sammen 33.000,- kr. At dette var en beskjeden ut-giftspost for NPC kan vi lese i panteboka senere samme år. For gjennom firmaets advokat Per Rygh ble det utstedt en pante-obligasjon med sikkerhet i NPC for til sammen 2,1 millioner kr. 

På ''Kjøpsnes nedre'', senere bare kjent som ''Einbakken'', ble N.P.C. A/S bygd opp til å bli ''Kjøpsvik ''og Tysfjords hjørnesteinsbedrift over de neste tiårene. I 1950 satt fabrikken som eiere av om lag 90 % av gnr. 20, mens om lag halvparten av den resterende jorda var eid av Kokaas-familien. Samtidig begynte NPC å etablere festetomter på egen grunn. I 1947 ble den første tomta etablert, med ''Kjøpsnes skyttteralg ''som leietagere. Før utgangen av 1950-tallet var det reist 30 hus. I løpet av 1960-tallet fortsatte bygge-boomen, noe som ble muliggjort av at ytterligere 28 tomter ble etablert under bnr. 1. 1970-tallet kom for ettertida til å stå igjen som det mest framgangsrike tiåret i ''Kjøpsviks'' historie, noe som gjenspeiler seg i bygge-aktiviteten. Ved utgangen av tiåret var til sammen 49 nye eiendommer etablert på ''Einbakken''. Dette representerte ikke bare bolighus, men også næringslivet i form av Nord-Salten Kraftlag.

Gjennom 1970-tallet ble industrien utbygd med elementfabrikken på ''Kjøpsnes''. Utvidelsen medførte blant annet at den gamle kirkegården ble flyttet til dagens lokalitet i ''Kjøpsvik ''sentrum. 

Praksisen med festetomter fortsatte ut 1980-tallet, mens nye eiendommer i stadig større grad ble skilt ut fra hovedbruket. Over skylddelinger på 1980-tallet må nevnes bnr. 33 ''Nimek'' i 1983, bnr. 58 ''Hotelltomta ''til Stetind Hotell A/S i 1983, bnr. 35 Nordland Betongelements ''Industritomt ''fra 1985, bnr. 36 Tysfjord Sparebanks ''Banktomt'' fra 1985, bnr. 60 ''Museumstomta ''til Tysfjord Lokalhistorie-lag i 1994 og bnr. 67 ''Folkets hus ''til Drag Rørservice i 1997. 


<center>'''KJØPSNESHAUGEN'''</center>
<center>Gnr. 21</center>
<center>med 1,53 mark i skyld</center>
<center>Matr.nr. 104 L.nr. 176</center>
<center>med 2 ort 1 skilling i skyld</center>


Fra midten av 1700-tallet ble den gamle finnerydninga ''Kjøpsnes med haugen ''bygslet av leilendingen Paul Nielsen. I 1793 fikk han tilbud om å kjøpe gården av staten, og gjorde så for 20 riksdaler. Kjøpe var trolig ment som en investering til alderdommen, for allerede 18. juni samme år ble skjøtet på ''Kjøpsneshaugen ''solgt videre til Willum Jacobsen Lind med 10 riksdaler i profitt.

Over de neste tiårene var ikke ''Haugen'' bebodd, men ble benyttet som gressleie av Lind-familien. Fra forhand-lingsprotokollen av 1820 kan vi lese at matr.nr. 104 ''Kjøpsnæs med Haugen ''var proprietærgods med 21 skilling i skyld. ”Er ubeboet og afbenyttes kun som Græsleie. Der kan saaes ½ tønne bygg, som giver 3 ½ fold. Kreaturhold er 2 koer, 1 ungnød og 12 smaafæe. Jordbunden er ganske tienlig til Aagerdyrkning. Havnegangen er mager. Brendsler holdes af en skov mellem gaarden Grundvold og Hestvig.” På bakgrunn av stedets beskeffenhet ble gården gitt proporsjonstallet 3. 

Etter Willum Jacobsen Linds bortgang i 1802 giftet enka Petronella Lind seg med John Rener f. 1772. Etter samtidas normer ble Rener stående som ansvarlig for familiens økonomi. Det er dermed hans navn som følger gården i våre kilder fram til 10. november 1827, da skjøtet på blant annet ''Kjøpsneshaugen ''ble gitt til stesønnen Jacob Lind for 1500,- spesidaler.


'''Haugen bygsles'''

23. februar 1844 ble det for første gang tinglyst en bygselskontrakt for gnr. 21 ''Kjøpsneshaugen''. Nå ble Ole Christensen og hans kone formelt tildelt rettigheter til jorda, som til nå ikke hadde vært kontrakt-festede. Bygselen kom i stand etter John Reners bortgang samme år. Ole f. 1814 fra ''Ness'', ble gift i 1842 med Pernille Hartvigsdatter f. 1818 fra ''Sørfjorden ''i Tysfjord. På ''Kjøpsnes ''ble paret foreldre til barna; Hartvig Bernhard f. 1842, Ingeborg Anna f. 1844, Lorentse Bergithe f. 1847, og Anne Katrine Røg f. 1850. 

Ved folketellinga i 1865 var familien ''Kjøpsneshaugens ''eneste opp-sittere. Ole og Pernille drev lnr. 176 med 4 kyr, 8 sauer. Her ble også dyrket litt korn og poteter. Da folketellinga ble foretatt var det bosatt tre losjerende personer hos familien, hvorav to fiskere.
[[Fil:Kjøpsvik sett fra Hulløysundet.png|miniatyr|Kjøpsvik sett fra Hulløysundet. Foto: Isak K. Hassel.]]


'''Olsen overtar eierskapet'''

26. november 1972 ble skjøtet på ''Kjøpsneshaugen ''solgt fra Anne Cahtrine Lind til Hartvik Bernhard Olsen for 120 spesidaler. Hartvik hadde vokst opp på ''Kjøpsnes'' som sønn av tildligere brukere Pernille og Ole Kristensen. I folketellinga for 1875 finner vi at Hartvik var gift med Øllegaard Kirstine Mathiasdatter f. 1836 fra nabogården ''Fredagsvik''. På ''Haugen ''hadde de blitt foreldre til barna; Jacobine Martine f. 1868, Othelie Peroline f. 1871, Bergitte Lucie f. 1873. og Ingvald Johan f. 1875, mens Ida Mathilde Amalie kom til verden i 1880. Til å forsørge seg og barna drev de to et beskjedent gårdsbruk bestående av 3 kyr, 13 sauer, 1 gris og korn og potetdyrking. Herav kunne de også fø Hartviks far Ole, som siden 1872 hadde vært enkemann. Av andre beboere var Oline Olsdatter f. 1835 ansatt som tjeneste-jente, mens innersten Isak Mathiasen f. 1841arbeidet som fisker. 


'''1900-tallet'''

Hartvik og Øllegaard fortsatte som selveiedende gårdbrukere på ''Kjøpsnes-haugen'' fram til Øllegaards bortgang i 1910. Folket, gården og tettstedet ''Kjøpsvik ''bevegde seg nå mot ei ny tid. Allerede 12. januar 1910 undertegnet Hartvik Olsen lensmann Kokaas’ kontrakt som sikret den kommende sementfabrikken rettigheter til å utvinne kalstein på eiendommen. Senere samme år ble bnr. 2 ''Indrehaug ''skilt ut fra bnr. 1. Her ble Nøstdahl-familien eiere, og kom fram mot 1950-tallet til å skille ut ytterligere seks eiendommer. 

25. januar 1919 sikret Nordland Portland Cementabrik A/S seg skjøtet på det 1,40 mark store bnr. 1 for til sammen 34.000,- kr. Kjøpssummen gikk til Hartvik Bernhard Olsens arvinger, ettersom Hartvik selv gikk bort i 1915. ''Kjøpsneshaugen ''ble værende en del av gnr. 21 fram til 1950, da bnr. 1 ble skilt ut fra gården, og overført i matrikkelen til gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre''. Matrikkelutkastet for 1950 forteller derfor at gnr. 21 besto av bnr. 2 til 8, hvor det kun var bnr. 3 ''Solheim ''som ikke var eid av Nøstdahl-familien. Her var Kima Bech eier. 

Siden 1950 har ytterligere tre bnr. blitt skilt ut fra henholdsvis bnr. 6 og bnr. 2, hvor bnr. 9 ''Nyheim ''og bnr. 10 ''Nyheim 2 ''i 2009 var eid av Rudolf Nøstdal, mens bnr. 11 ''Haugtun ''var i Arild Gundersens eie. 


<center>'''KJØPSNES MELLEM'''</center>
<center>Gnr. 22</center>
<center>med 1,71 mark i skyld</center>
<center>Matr.nr. 105 L.nr. 177</center>
<center>med 2 ort 1 skilling i skyld</center>


Gnr. 22 ''Kjøpsnes mellem'', som i dag består av ''Pæsteigen'' og kirkegården i ''Kjøpsvik'', var fra gammelt av en del av finnerydninga på ''Kjøpsnes''. I mangel av arkeologiske funn kan vi anta at området ble benyttet til sommerbeite for husdyrene, mens boset-ningene var lokalisert der den gamle prestegården ligger i våre dager. Som tilleggsjord til de nærliggende brukene finner vi ingen videre omtale av gården i kildene før vi nærmer oss 1800-tallet. 


'''Lind-familien kjøper gnr. 22'''

8. august 1806 mottok Jacob Trauem kongeskjøte på lnr. 177 for 40 riksdaler. Fire måneder senere, 30 desember 1806 solgte Jacob eiendommen videre til Johan A. Rener for 48 riksdaler. Over de neste 70 årene ble eiendommen brukt som tilleggs-jord under lnr. 175 ''Kjøpsvik''. I løpet av perioden skiftet gården eier fire ganger. 31. desember 1845 mottok Jacob Lind skjøtet fra etter sin stefar John Rener for 12 spesidaler. Etter Jacobs død ble enka Sophia Lind, 11. mars 1851, eier av denne og ''Kjøpsvik-''gården for til sammen 1700,- spesidaler. Etter fem år overdro hun eiendommen til sin sønn Arnoldus Lind for 2000,- spesidaler. Med Arnoldus’ bortgang i 1871 ble hans yngre bror Jacob Jacobsen Lind gårdens eier.

Ved folketellinga i 1875 finner vi for første gang tegn på at husmenn var bosatt på plassen. Ole Johannesen fra Sogn, og kona Ingeborg Anna Olsdatter fra Tysfjord, livnærte seg som husmenn og av fiske. Husdyrholdet var svært beskjedent, og strakk seg til bare én sau. Potetåkeren var heller ikke stor, da her bare ble satt 50 kg settepotet. Til tross for små kår var Ingeborg Anna og Ole i stand til å fø de fem barna; Julie Sofie f. 1865, Bergithe Kjerstine f. 1868, Ida Ovidia f. 1870, Oluf Parelius f. 1872 og Anne Marthine f. 1875. Den andre husmannsfamilien på ''Kjøpsnes mellem ''var enkemann Johan Jacob Hartvigsen f. 1828 og datteren Bergithe Marie Johansdatter f. 1848. Her livnærte Johan datteren som husmann uten jord og av fiske. 


'''1900-tallet'''

Mellom 1875 og 1900 forekom det få endringer i drifta på ''Kjøpsnes mellem''. Ved folketellinga i 1900 var Ole Johannesen, Ingeborg Olsdatter, deres datter Sandra f. 1883 og enkemann Johan Hartviksen gård-ens eneste beboere. Siden 1875 var alt av husmennenes gårdsdrift lagt ned, og blitt erstattet av fiske som eneste levevei. 

Ved folketellinga i 1910 hadde ''Lahaugen ''fremdeles fire beboere. Mens Ole og Ingeborg Johannesen fremdeles var bosatt her, hadde Sven Olsen f. 1852 erstattet Johan Hartviksen på den ene hus-mannsplassen. Her livnærte han seg av dagarbeid. 

Fra 1910 ser vi tydelige tegn på det moderne samfunnets framvekst. Dette året ble bnr. 2 ''Gravlund ''oppgått og solgt til Tysfjord kommune for 300,- kr. Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1914. Senere samme år sikret lensmann Kokaas seg rettighetene til å utvinne kalkstein og andre steinarter på eiendommen. 25. januar 1917 utstedte Jacob Lind en 3årig håndgivelse til lensmann Kokaas for 10.000,- kr. Denne ble fulgt opp av en permanent avtale 25. januar 1919 der Nordland Portland Cementfabrik A/S kjøpte hoveddelen av gnr. 22 for 10.000,- kr. Bnr. 1 ble skilt ut fra gnr. 22 i 1950, og overført til gnr. 20 ''Kjøpsnes nedre''. Etter ei skylddeling i 1947, hvor bnr. 3 ''Pæsateigen ''ble skilt ut fra hovedbruket, består ''Kjøpsnes mellem ''i dag av to bruksnummer med totalt 0,49 mark i skyld. Bnr. 2 ''Gravlund ''er eid av Arnoldus Linds arvinger, mens Norcem A/S har eid ''Pæsateigen ''siden 1947.


<center>'''PRESTEGÅRDEN'''</center>
<center>Gnr. 23</center>
<center>med 7,15 mark i skyld</center>
<center>Matr.nr. 106 L.nr. 180</center>
<center>med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld</center>
<center>Gammel skyld 1 vog 12 pund</center>


Gnr. 23 ''Kjøpsnes øvre'', i dag kjent som ''Prestegården'', har vært senteret for den samiske bosettinga på ''Kjøpsnes ''siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr. 

Etter skyldsettinga av gården i 1759 ble eiendommen drevet av statens leilen-dinger fram til slutten av århundret. 16. februar 1791 mottok så Axel Axelsen kongeskjøte på halvparten av ''Kjøpsnes øvre,'' med 2 pund i landskyld, for 66 riksdaler. Tidligere oppsitter Axelsen drev gården fram til sin bortgang i 1794. Han etterlot seg kona Berit Maria Hartvigsdatter f. 1765 og barna Abelona f. 1791 og Knut Aas f. 1793. 28. august 1798 ble Tron Danielsen eier av gårdens andre halvpart etter å ha betalt 90 riksdaler for kongeskjøtet. De to gårdpartene skiftet eier flere ganger før Lind-familien i 1823 satt med eierskap i hele ''Kjøpsnes øvre''. I forbindelse med matrikuleringa av gården i 1820 ble det registret et husdyrhold på gården bestående av 2 hester, 8 kyr, 3 kalver og 30 småfe. Med proporsjonstallet 14 var Jacob Linds gård en av de gjeveste i hele Tysfjord. 


'''Opprettelsen av prestegården'''

27. mai 1867 solgte Willum Schytte Lind gnr. 23 til Oplysningsvæsenets Fond for 1100 spesidaler. Overtakelsen kom i stand etter at Tysfjord ble skilt ut som eget prestegjeld samme år, men sognepresten hadde allerede i noen tid hatt tilhold på gården. Blant annet fra herredsbeskrivelsen av Lødingen for 1863 vet vi at ”Tysfjordens Sognepræst” hadde tilholds-sted her. Dette året ble gårdsbruket drevet med 120 mål åker og dyrket eng, og et hus-dyrhold på 2 hester, 12 kyr og 30 småfe. I Tysfjord var det bare ''Drag ''som var i nærheten av å ha tilsvarende produksjons-tall. 


'''1900-tallet'''

Fra 1896 ble gnr. 23 formelt delt for første gang, etter at bnr. 2 ''Nedregaard ''ble skilt ut og solgt til Tysfjord kommune for 400,- kr. Gården var dermed delt mellom preste-gården på den ene sida og kommunen og lærerboligen på den andre. 

Fra århundreskiftet ble ''Prestegården ''i stadig større grad benyttet som møtested for kommunal møtevirksom-het. Etter Karl Aasebøstøls inntredelse som kommunekasserer ble ''Kjøpsvik ''også'' ''form-alisert som ''Tysfjordens ''kommunesenter. 

'''Prestegården i den nyeste tid'''

Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i ''Kjøpsvik''. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet ''Etiopia'' fra 1936 og ''Korea ''på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på ''Prestegården''. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av ''Kjøpsvik ''stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 ''Prestegården ''og bnr. 2 ''Nergården ''av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 ''Prestegården ''det tettest befolkede gårdsnummeret i ''Tysfjord'' i 2009. 
[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 1.png|miniatyr|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png|miniatyr|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png|miniatyr|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]





<center>'''SLEKTSHISTORIE FOR'''</center>
<center>'''KJØPSVIK'''</center>
<center>'''(GNR. 19 – 23)'''</center>
<center>Av Finn Rønnebu</center>


''Til daglig brukes Kjøpsvik som samnavn på de gamle gårdene Kjøpsvik, Kjøpsneshaug, Kjøpsnes mellom, øvre og nedre. Til sammen 5 gårdsnumre.''


'''1. Peter Hønichen''' ca.1668 – 1742 (Far: Henrich Hønichen, Svensgam) g. 1697 m. '''Maren Pedersdtr''' ca. 1675 – 1737 (Far: Peder Gislesen, Ytterstad)


1. Anders 1698 2. Anne 1702 3. Else ca. 1710 (''Drag'' 1) 4. Dorthe ca. 1712 (''Tjårnes'' 1) 5. Peder ca. 1714 ('''9''') 6. Karen Dorthea ca. 1716 7. Hans ca. 1718 (''Botn'' 5) 8. Kirsten 1720 – 31/5 1791


''Anne giftet seg med Lars Gislesen, Fiskøy i Lødingen ''


'''2. Arnt Olsen''' ca. 1640 – udå g.m. '''Eli Jacobsdtr''' 


1. Clemet ca. 1671 – ca. 1712 2. Ragnhild ca. 1675 ('''4''') 3. Anne ca. 1677 ('''5''') 4. Reier ca. 1679 (''Tørnes ''1) 4. Jacob ca. 1683 


''Clemet ble gift med Kari Thorsdtr fra Tjårnes. Jacob ble gift med Marit Thorsdtr, trolig også fra Tjårnes''


'''3. Aane Erlandsen''' ca. 1660 g.m. '''Solvie Olsdtr''' 


1. Ingri 1695 2. Ingeborg 1695 3. Erland 1697 

'''4. Svend Paulsen''' ca. 1660 – udå g.m. '''Ragnhild Arntsdtr''' 1675 * - (2)


1. Marit 1692 2. Paul 1696 ('''8''')


''<nowiki>* Det er trolig denne Ragnhild som gifter seg med Gullic Arnsen. Se Hulløya 1.</nowiki>''


'''5. Anders Erichsen''' ca. 1670 – 1752 (''Rørvik'' 1) g. 1692 m. '''Anne Arntsdtr''' ca. 1677 (2)


1. Jacob 1696 ('''24''') 2. Kirsten (''Rørvik ''2) 3. Berit ca. 1713 (''Kalvik'' 2) 4. Erich ca. 1714 (''Rørvik'' 4) 7. Arn (''Rørvik'' 3)


'''6. Ellev Olsen''' - df 1701 g.m. '''Barbro Paulsdtr''' 


1. Anne (6B + Storå 1) 2. Ole ca. 1690 (''Helland'' 2) 3. Erik ca. 1693 


'''6.B Paul Ingvaldsen''' ca.1680 – df 1730 (Far: Paul Ingvaldsen, Efjord) g. 1717 m '''Anne Ellevsdtr - '''1750 (6 + Storå 1)


''Ingen opplysninger om barn''


'''7. Paul Svendsen''' ca. 1671 – g.m. '''Thora Erlandsdtr''' 


1. Erland ca. 1692 2. Ingeborg ca. 1694 3. Sigri 1696 


'''8. Paul Svendsen''' 1696 – 1741 (4) g. a) m. '''Karen Clemetsdtr''' ca. 1698 – 1737 (Tjårnes, foreldre Clemet Arntsen og Kari Thorsdtr, se også 2)


1. Svend ca. 1725 2. Anne ca. 1727 

g. b) 1739 m. '''Marit Eidisdtr '''(Ofoten)


1. Jente 1741


'''9. Peder Pettersen''' ca. 1714 – mars 1791 (1) g. a) 1738 m. '''Barbroe Christensdtr Kildal''' ca. 1717 – april 1772 (Tjårnes , Christen Kildal og Berthe Aanonsdtr)


1. Maren 1739 2. Peter 1740 – 1764 3. Berit Kristine 1742 – dså 4. Berit Kristine 1744 (''Tjårnes ''2) (f) 5. Anne f. 1746 6. Christen Kildal 1749 (''Rørvik'' 8) 7. Christense Maria 1751 – dså 8. Anders 1/9 1753 – des 1759 9. Ole 28/9 1756 – dså 10. Dorthea 28/9 1756 – dså


g. b) 30/7 1773 m. '''Regine Marie Blix''' ca. 1752 – 1783 (Bodin, foreldre Jørgen Eriksen Blix og Maren Mikkelsdtr)


1. Barbroe Dorthea Kildal 16/7 1774 2. Jørgen Blix 1776 – dså 3. Jørgen Blix 4/3 1777 – 1810 4. Peter Andreas 17/4 1780 – 1798


''Barbroe ble gift på Saltnes i Saltdalen med Johan Ellingsen''


'''10. Ole Pedersen Aagaard''' ca. 1706 – 5/1 1753 (''Skarberg ''1) g.m '''Karen Knutsdtr Aas''' 1717 – 5/1 1753 (Ofoten)


'''11. Jacob Trondsen''' ca. 1706 – 3/6 1768 (Tjeldnes) g. 1740 m. '''Gjertrud Jacobsdtr''' ca. 1718 – 1746 (Kjærstad) 


1. Guldborg 1740 – 1772 2. Lucia 1742 (''Skarberg ''7) 3. Trond 1744 ('''33''') 4. Jacob 1746 – df 1748

'''12. Jens Hammer''' ca. 1722 – 1760 g. 1752 m. '''Øllegard Mogensdtr''' ca. 1720 – 1798 (Ofoten)


1. Karen Aas 1754 - dså


'''13. Axel Joensen''' ukfå – ca. 1780 (Ofoten) g. m. '''Abelone Axelsdtr''' ca. 1736 – juli 1788 (Ofoten)


1. Joen 4/10 1762 – dså 2. Berit Maria 15/7 1763 – 28/11 1785 3. Gutt 1766 – dså 4. Axel 7/3 1767 ('''16''') 5. Joen 4/7 1769 – dså 6. Joen 8/10 1770 – 1795 7. Ingebrigt 29/1 1772 - dså


'''14. Bersvend Pedersen Aagaard''' ca. 1735 – mars 1781 (''Skarberget'' 1) g. ca. 1755 m. '''Susanna Jensdtr Kildal''' ca. 1740 – mai 1773 (''Tjårnes ''1)


1. Peder Olaf 14/5 1756 (''Drag'' 7) 2. Jente 1758 – dså 3. Jens Kildal jan 1760 –dså 4. Simon Kildal 2/7 1761 – des 1787 5. Jente 1766 – dså


'''15. Trond Danielsen''' ca. 1729 – mai 1807 (Tjeldnes) g. a) ca. 1750 m. '''Lisbeth Amundsdtr''' ca. 1723 – mai 1797 (Kanstad)


1. Ane 1751 (''Ness'' 5) 2. Ole Aagaard 20/2 1753 3. Amund 28/5 1755 - apr1789


g. b) 21/7 1799 m. '''Mette Jacobsdtr''' ca. 1744 – ukjent då (Trolig Dragland)


'''16 Axel Axelsen''' 7/3 1767 – des 1794 (13) g. 1791 m. '''Berit Maria Hartvigsdtr''' 1765 - (Ofoten + ''Tørnes ''16)


1. Abelona 21/9 1791 (''Tørnes'' 26) 2. Knut Aas 30/10 1793 – 19/2 1845 (''Tørnes ''19B)


'''17. Willum Jacobsen Lind''' 25/9 1742 – 16/1 1802 (Foreldre: Jacob Hansen og Elisabeth hansdtr, Leivset i Fauske) g. 25/11 1789 m. '''Petronella Lind''' 1760 – ukjent då (Foreldre Johan Halvorsen Lind og Olava Lind,Tr.heim (+ 18)


1. Lisa 31/8 1790 – febr. 1795 2. Jacob 11/1 1792 ('''22''')


'''18. John Andreas Reener''' ca. 1772 – 3/8 1842 (Anders Røst Hansen Reener og Maren Maria Lund, Tr. Heim/Kjeøy) g. 1803 m. '''Petronella Lind''' 1760 – ukjent då (+ '''17''')


'''19. Kristoffer Olsen '''ca. 1736''' – '''aug 1803 (ukjent opphav ) g. 8/5 1773 m. '''Margrethe Maria Olsdtr Mørck '''ca. 1745 - april 1812 (ukjent opphav)


1. Ane Maria 14/10 1770 (''Storå ''8) 2. Hans 2/9 1772 ('''20''') 3. Karen 14/4 1775 ('''31''') 4. Abel Katrina 1780 (''Helmofjord'' 30) 5. Ole 21/3 1784 ('''30''') 6. Ingeborg 5/5 1790


''Fam bodde en periode på Tørnes før de kom til Kjøpsvik''


'''20. Hans Kristoffersen''' 2/9 1772 – sept 1811 (''Kjøpsvik /Kjøpsnes'' 19) g. 19/7 1796 m. '''Andrea''' '''Henrika (Hardovika) Sivertsdtr''' 11/2 1772 – ukjent då (''Helland ''10)


1. Martinus 28/11 1796 ('''29''') 2. Kristina 3/9 1798 – df 1810 3. Inger Dorthea 4/9 1801- df 1810 4. Sivert 1803? 5. Kristiana 5/3 1806


'''21. Johannes Kristoffersen''' 11/10 1799 – ukjent då (''Haukøy ''11) g. 29/7 1827 m. '''Johanna''' '''Maria Henriksdtr''' 26/1 1806 – 7/4 1867 (''Kalvik'' 8)


1. Johannes Severin 1827 (''Helland ''26) 2. Elisabeth Lucie 12/2 1829 3. Kristen Johan 1830 ('''36''') 4. Olava 7/8 1831 5. Maren Anna 28/10 1833 6. Ingeborg Jonette 19/12 1834 (''Bjerkenes'' 7) 7. Oline 31/7 1836 ('''52''') 8. Petronelle 21/9 1842 – dså 9. Kristoffer Andreas 9/3 1844 


''Maren Anna ble 28/10 1863 gift med Peder Andreas Henriksen (Straumen ''5'')''


'''22. Jacob Willumsen Lind''' 1/1 1792 – 14/4 1848 (17) g. a) 13/1 1813 m. '''Maren Marie''' '''Andersdtr Reener''' 15/8 1775 – 22/3 1831 (Foreldre: Anders Røst Hansen Reener og Anna Catarina Saxe, Tr.heim/ Kjeøy, jfr 15, halvsøster til Petronella)


1. Bergitte Lucie 15/12 1813 – 26/7 1864 2. Willum Schytte 17/9 1814 – 24/3 1900 3. Anne Katarina 29/7 1816 4. Peternille Jonetta Reener 24/4 1818 – df 1833 5. Elisabeth Iverine 29/6 1819 6. Gutt 14/11 1821 – dså 7. Jacobine 1/8 1824 – 26/10 1900 8. Petter Andreas 31/12 1825 – 22/2 1849 


g. b) 12/1 1833 m. '''Anne Sophie Hersleb Dreyer''' ca. 1808 – 1887? (Foreldre: Arnoldus Schytte Dreyer og Anne Martha Schelderup, Øksnes)


1. Arnoldus Martin 5/11 1833 ('''43''') 2. Maren Maria 1835 (''Hundholmen ''18) 3. Jacob 20/6 1837 ('''35''') 4. Jacob Ingeman Sandrib 1839 – 23/9 1865 5. Helene Cathrine 1/9 1840 (''Tørnes ''31) 6. Sara Susanna Bing ca. 1841 7. Amalie Wilhelmine 3/4 1844 – 10/7 1932 8. Ellen Margrethe 21/6 1845 (''Storå ''26) 9. Anne Sophie ca. 1849 


''Sara ble gift med Johannes I. Krog fra Offersøy. Amalie ble gift med Daniel Hassel og flyttet ''

''til Støtt i Meløy.''


'''23. Hans Hansen Zahl''' ca. 1770 - 1835 g. a) 28/11 1797 m. '''Ane Malene Reener''' 23/5 1775 – 1813 (Foreldre: Anders Røst Hansen Reener og Maren Maria Lund, Tr.heim/Kjeøy)


1. Martha Catharina 3/8 1798 – df 1801 2. Maren Maria 10/10 1799 – df1801 3. Lisa 1/4 1801 4. Hanna 19/4 1803 5. Andrea Maria 10/6 1806 6. Anders Nikolai 9/7 1808 7. Ole 12/7 1809 


''Paret bodde også i Tømmervik''


g. b) 1815 m. '''Ane Sofie Budde''' 1797 – 1877 (Far: Samuel Bugge Budde , Flakstad) 


'''24 Jacob Andersen''' 1692 – 1779 (5) g. m '''Karen Andersdtr''' ca. 1708 – 1779


1. Ane ca. 1733 (''Kikvik ''5) 2. Gullik ca. 1837 ('''26''')


'''25. Erland Amundsen''' 18/8 1775 – 20/5 1838 (''Indre Kjær'' 4) (f) g. 1780 m. '''Gjertrud Jacobsdtr''' – 20/5 1755 – juli 1810 (''Ytre Kjær'' 3 + '''26''')


1. Brynhild Sofie 23/4 1781 (''Tørnes ''23) 2. Gullik 28/9 1782 – dså 3. Guren 1783 (''Sildpollnes'' 5) 4. Arent 22/1 1790 ('''27''') 5. Amund 24/2 1792 – df 1801 


g. b) 4/10 1816 m. '''Anne Aanetsdtr''' ca. 1769 - 1832 


'''26 Gullik Jacobsen''' ca. 1737 – okt. 1779 (24) g. a) '''Ane Erichsdtr''' 1739 – 1770 ( ''Losvik'' 1)


1. Berit 21/8 1764 – 1772 2. Arnt 2/3 1766 (''Kikvik'' 2) 3. Anders 16/7 1768 (''Grunnfjord'' 5)


g. b) 22/8 1773 m. '''Gjertrud Jacobsdtr''' 20/5 1755 – (''Ytre Kjær'' 3 + '''25''')

1. Ane Bergitte 11/4 1775 <nowiki>* 2. Erik Olai 16/5 1778 – dså </nowiki>


<nowiki>* </nowiki>''Se Mulbukt 1 og Sørfjorden 2 og 6''


'''27. Arnt Erlandsen''' 22/1 1790 – mars 1835 (25) g. 30/12 1816 m. '''Kirsten Marie Jonsdtr''' 1793 - (Barøy, g. b. 21/9 1846 m. enkemann Jens Christensen Tørnes, Helland, se Naustvik s. 41 )


1. Karen Jonetta 30/3 1817 2. Gutt, dødfødt 1818 3. Brynhild Olea 23/4 1819 (''Drag ''14) 4. Guren Maria 28/9 1822 (''Tjårnes'' 13) 5. Gjertrud 13/9 1825 6. Brynhild Kirstina 30/4 1827 – dså 7. Erland 17/4 1829 8. Anne Gjertina 16/8 1831 


''Erland giftet seg i 1878 med Larsine Larsdtr, Rinøy''. ''Anne Gjertina giftet seg i 1857 med Hans Olsen Offersøy''. ''Fam bodde også i Losvik, der Guren Maria ble født.''


'''28. Niels Olsen''' g. ca. 1756 m '''Gunnhild Estensdtr''' ca. 1726 – 1798 (''Undereide'' 4 + ''Gunnvoll'' 7) 


1. Ole 29/4 1757 (''Indre Kjær'' 6) 2. Berit 16/2 1760 – df 1801


'''29. Martinus Hansen''' 28/11 1796 – ukjent då (20)g. 30/12 1825 m. '''Mette Sofie Hansdtr''' ca. 1789 – ukjent då (Vågan)


''Ingen flere opplysninger om paret''


'''30. Ole Kristoffersen''' 21/3 1784 – 25/8 1838 (19) g. 1813 m. '''Johanna Olsdtr''' 1788 – ukjent då (''Straumsnes''/Kjelkvik 8)


1. Grethe Maria 15/8 1823 – 25/4 1833 2. Olina 25/1 1815 ('''32''') 3. Kristianna Marie 21/8 1819 4. Ole Andreas 9/6 1822 ('''37''')


''Kristianna giftet seg 4/1 1841 m. Nils Rafalelsen, Husøy, Hamarøy ''

'''31. Johannes Johannesen''' ca. 1775 – 14/9 1855 (''Klubbvik'' 3) g. 31/10 1806 m.''' Karen''' '''Christophersdtr '''14/4 1775 – 14/6 1881 (19)


1. Christen 10/3 1807 (''Grunnvoll ''11) 2. Hans 7/5 1822 ('''38''')


'''32. Johan Jonassen '''<nowiki>*</nowiki> ca. 1810 – 1/9 1883 (Steigen) g. a) 11/7 1836 m. '''Olina Olsdtr''' 25/1 1815 – 1845 (30)


1. Grethe Marie 9/6 1836 (''Råna ''9) 2. Jonas Olai 11/7 1837 (''Tjårnes ''15) 3. Ole Kristoffer 9/2 1840


g. b) 15/11 1850 m. '''Anne Gurine Jacobsdtr''' 17/12 1830 – 30/5 1862 (Foreldre Jacob Jacobsen og Inger Erlandsdtr, Borg på Hulløya)


''<nowiki>* Mellom ekteskapene fikk Johan sønnen </nowiki>Peter Andreas 21/1 1848. Barnets mor var enka Regina Marie Petersdtr.''


'''33. Tron Jacobsen '''1744 – juni 1789 (11) g. m '''Antonetta Andersdtr''' ca. 1748 – 1831


1. Jacob ca. 1773 2. Anders ca. 1775 – 2/1 1793


''Jacob giftet seg med enken Ane Pedersdtr ca.1747- 1833. Han bosatte seg i Hestvika.''


'''35. Jacob Jacobsen Lind''' 20/6 1837 – 9/9 1932 (22) g. 30/5 1874 m. '''Eleonore Kristine Elise Frost Nilsen''' 3/1 1857 – 5/12 1938 (Trondheim)


1. Anne Sofie 20/3 1875 - 22/3 1952 2. Arnoldus 27/11 1876 3. Thora Elisa 25/12 1878 – df 1900 4. Jacob 23/1 1881 – 1/10 1882 5. Jacob 26/6 1883 ('''71''') 6. Astrid 9/9 1886 – 31/8 1916


'''36. Kristen Johannesen''' 1830 – 6/8 1907 (21) g. 10/11 1856 m. '''Ingeborg Anna Thomasdtr''' 25/1 1830 – 8/5 1910 (''Tørnes ''27)


1. Markus Martin 1856 (''Tjårnes'' 17)


'''37. Ole Andreas Olsen''' 9/6 1822 – 2/2 1901 (30) g. a) 23/9 1844 m. '''Elen Maria Esaiasdtr''' 27/2 1818 – 7/8 1847 (''Grunnvoll ''10)


1. Kristen Peder Olai 28/4 1844 ('''55''') 2. Ovidia 23/5 1847 – 15/1 1849


g. b) 27/11 1851 m. '''Anne Martine Jørgensdtr''' 9/3 1819 – 15/11 1874 (Stords prestegjeld, far: Jørgen Tollevsen)


1. Amalie Jørgine 1852 –1/12 1906 2. Ole Johan 26/7 1855 – dså 3. Ole Andreas Nilsen (sic) 1856 (56) 4. Bendikt Jørginius 8/10 1859 * 5. Ole Johan 23/12 1863 –dså 4. Ovidia Margrethe 23/12 1863- dså


''Bendikt giftet seg 4/1 1886 ”Oline Mathilde Larsdtr, f. Høland 1861”, far Lars Olsen. Paret fikk datteren Helga Jørgine 14/4 1887. Men de er ikke på Kjøpsnes i 1900.''


'''38. Hans Johannesen''' 1822– 3/12 1882 (31) g. 19/9 1841 m. '''Adelus Marie Josefsdtr''' 26/5 1817 – 5/10 1903 (''Sørfjorden'' 4)


1. Ingeborg Marie 14/1 1841 (''Grunnvoll'' 15) 2. Kristoffer Olai 11/5 1843 – 13/7 1870 3. Jens Andreas 14/8 1845 – 21/8 1875 4. Petter Kristian 1846 ('''47''') 5. Hanna Amalie Marie 1850 – dså 6. Kristine Marie 28/4 1851 ('''39''' +''' 40''') 7. Karinus Bertheus 9/6 1855 8. Jacobine Elisabeth 1856 (''Grunnvoll'' 23) 9. Jacob Vilhelm 22/6 1860 


'''39. Jacob Sandrib Steen''' ca. 1847 – 3/12 1882 (Foreldre Emilie og Jørgen Steen, Hamarøy) g. 1871 m. '''Kristine Marie Hansdtr''' 1/5 1851 – 3/9 1942 (38 + 40)


1. Emilie Jørgine 27/6 1872 ('''57''') 2. Ida Karoline 12/9 1873*

3. Jensine 1876 4. Kristoffer Olai 30/5 1876 – 22/5 1880 5. Jørgen Kornelius 1877 – 10/10 1882 6. Jørgen Antonius 12/11 1879 ('''66''') 7. Ingeborg Helmine 6/2 1882 – 18/6 1905


''Den 15/1 1894 får Ida tvillingene Jacob Sandrip og Hartvik Kristian . Tvillingenes far er Gerhard Bergiton Krog. I 1899 giftet hun seg med Jentoft Leonard Hansen fra Svensgam''.


'''40. Peder Ludvig Johannessen''' 1836 – 15/4 1927 (''Botn ''29) g. 28/8 1864 m. '''Kristine Marie''' '''Hansdtr''' 1/5 1851 – 3/9 1942 (38 + 39)


1. Jacobine Helma Petrine 29/3 1885 – df 1900 2. Dina Magdalene 20/6 1886 (''Straumen ''49) 3. Judithe Richarda 7/1 1888 – 17/12 1897 4. Jørgine Leonarda 1/2 1891 (''Sommerseth ''18) 5. Julius 1893 


''Dina sønnen Bjarne 16/6 1913. Far er Leonard Olsen Grønhaug (1888), Borge i Lofoten. Julius sønnen Bjørn 19/2 1923. Mor Hildur Jensen (Se Indre Kjær 22)''


'''41. Ole Andreas Kristensen '''1814 – 22/4 1896 (''Ness'' 6) g. 11/9 1842 m. '''Pernille Hartvigsdtr''' 23/4 1818- 26/4 1874(''Sørfjorden'' 7)


1. Hartvig Bernhard 7/2 1842 ('''42''') 2. Ingeborg Anna 5/4 1844 ('''46''') 3. Lorentse Bergithe 2/3 1847 (''Grunnfjord ''19) 4. Anne Katrine Røg 10/10 1850 (''Tjårnes ''14)


'''42. Hartvig Bernhard''' '''Olsen''' 7/2 1842 – 23/10 1915 (41) g. 1867 m. '''Øllegaard Kirstine Marthiasdtr''' 3/3 1836 – 2/7 1910 (''Fredagsvik'' 2)


1. Jacobine Martine (Marie With) 5/10 1868 (''Losvik ''17) 2. Othelie Peroline 11/7 1871 – 14/7 1953 3. Bergitte Lucie 4/10 1873 ('''60''') 4. Ingvald Johan 24/9 1875 5. Ida Mathilde Amalie 14/3 1880 – 13/6 1904


'''43. Arnoldus Martin Lind''' * 5/11 1833 – 25/3 1871 (22) g. ca. 1865 m'''. Ellen Iversen''' 1843 – 25/3 1871 1871 ** 


1. Nils Heyerdahl 22/3 1870

''<nowiki>* Arnoldus fikk 18/2 1864 sønnen Arnt Oluf Martin (Hundholmen 22). Mora var Regine Johansdtr Hass (</nowiki>Tørnes 30). Se Tørnes 28. Senere Hundholmen. Oluf Lind blir 3/8 1887 far til datteren Ingeborg Anna (Hundholmen 26) Mor er ”Pige Julie Olsdtr” (46)''

''<nowiki>** </nowiki>Ekteparet omkom i forlis på Vestfjorden sammen med Paul Peterse''n'', Botn.''


'''44. Mathias Marthin Hansen '''12/2 1860 – 21/4 1928 (''Tørnes'' 32) g. 24/7 1884 m. '''Karen Olsdtr''' 23/7 1848 – 11/2 1924 (''Kjelkvik ''12 og 47)


1. Emilie Karoline 7/10 1883 2. Haakon Kristian 6/10 1891 * '''(122)'''


''Haakon ble far til Marie Mathilde Solveig 4/7 1912. Mor er Ingeborg Johanna Jensen (Tørnes 58).''


'''45. Ole Johan Olsen''' 27/8 1844 – 28/3 1925 (''Kjelkvik'' 12) g. m '''Peroline Pedersdtr''' 19/2 1859 – 30/4 1947 (''Tørnes'' 45)


1. Olette Marie 5/6 1878 ('''65'''). Olaf Heggelund 19/6 1880 (''Ness'' 22B) 3. Benedikte Petrikke 1883 – 9/11 1892 4. Enevold Ingemann 1886 – 15/11 1892 5. Johan 5/12 1887 – 13/11 1892 6. Johan Kornelius 3/9 1888 – df 1900 7. Helga Konstance 6/6 1891 – 11/11 1892 8. Helga Elevine Caroline Juditte 15/8 1893 – 22/2 1971 9. Aslaug Margrethe 24/2 1896 10. Karen Margrethe 2/8 1898 ('''128''')


''Paret bor i Oldervik. Mange barn dør av difteri i 1892. Helga var gift i Harstad. Aslaug gifter seg i 1919 med Helmer Andraes Nilsen (1894), Taraldsvik, far: Anton Nilsen''.


'''46. Ole Johanessen''' 1836 – 13/9 1912 (''Hundholmen'' 8) g. 24/10 1860 m. '''Ingeborg Anna Olsdtr''' 5/4 1844 – 2/1 1927 (41)


1. Julie Sofie 30/9 1866 (''Sørfjord ''13) 2. Bergithe Kjerstine 3/10 1868 (''Hestvik ''10) 3. Ida Ovidia 8/10 1870 – 4/5 1881 4. Oluf Parelius 5/1 1873 ('''48''') 5. Anne Marthine 13/4 1875 (''Sørfjorden'' 14) 6. Amalie Vilhelmine 16/6 1878 7. Jacobine Sandra 26/10 1884 (''Sørfjorden ''15)


''Julie blir mor til Ingeborg Anna 3/8 1887. Far Oluf Lind(43). Jacobine får sønnen Olaf 2/1 1907- 1/1 1977 . Han flyttet til Lørenskog. Far var Johan August Sjøberg (1885), fra Trøndelag. Amalie til Svolvær, gift med Hans Eliassen.''


'''47. Peter Kristian Hansen''' 1846 – 3/12 1882 (38) g. ca. 1870 m. '''Karen Margrethe Olsdtr''' 23/7 1848 – ukjent då (''Kjelkvik ''12 + 44)


1. udøpt barn 5/10 1870 2. Agnes Hansine 24/6 1872 ('''51''') 3. Magdalena Sofie 2/11 1874 ('''48''') 4. Jens Andreas 7/5 1877 (''Råna ''17)


''Jens ble far til sønnen Hans Georg 1900 – 1920. Mor :Gurine Hansdtr (Straumen 10)''


'''48. Oluf Parelius Olsen''' 1873 – ukjent då (46) g. 19/11 1895 m. '''Magdalene Sofie Petersdtr''' 2/11 1874 – 1/12 1938 (47)


1. Olea Jørgine 23/4 1896 – 3/7 1980 2. Kristian 1897 3. Gudrun 28/10 1899 ('''99''') 4. Elise 11/2 1903 – 4/6 1960 ** 5. Margit 3/10 1905 5. Leif Nikolai 3/10 1905 – 1/3 1907 6. Gunleiv 7/11 1907 – 8/12 1962 7. Olav 10/9 1909 ('''167''') 8. Karl Martin 17/7 1911 – ('''233''') 9. Jakobine Ane Kathrine 29/5 1912 

''Familien tar navnet Smines i 1939. Olea til Oslo. Elise får sønnen Arne Øisten 10/6 1931, far: Jon Oskar Moen (1881), Moen.''


'''49. Isak Olai Mathisen''' 16/2 1841 – 3/1 1919 (''Fredagsvik'' 2) g. 7/8 1878 m. '''Marie Bergitte Hansdtr''' ca. 1850 - 22/8 1922 (Børvågen, far: Hans Andreas Olsen) 


'''50. Einar Hansen''' ca. 1800 – 5/8 1837 (ukjent opphav) g. 10/10 1827 m. '''Kristianna Olsdtr''' 18/12 1783 – 1/4 1856 (''Skarberg ''12 + ''Straumsnes'' 6)


'''51. Ole Larsen''' '''Akermoe '''12/7 1861 – 27/2 1943 (''Hestnes'' 13) g. 9/9 1893 m. '''Agnes Hansine Pettersdtr''' 1872 – 7/4 1949 (47)


1. Otto Arnoldus 1895 ('''101''') 2. Hjørdis Agnethe 3/4 1898 ('''127''') 3. Allida 9/5 1900 4. Ingvald Kristian 26/5 1905 ('''137''') 5. Alfhild Helene 10/1 1908 ('''239''')


'''52. Kristian Lorents Tønder Sørensen''' ca. 1825 – (Nesna på Helgeland) g. 27/12 1857 m. '''Oline Johannessdtr''' 31/7 1836 – (21)


1. Kristine Lovise Zahl 14/7 1858 2. Helene Margrethe 27/5 1861


''Paret har trolig flyttet fra Tysfjord før 1865, sannsynligvis Rødøy på Nord- Helgeland. ''


'''53. Hans Thiis Nagell Lauritsen Møller''' ca. 1812 - 2/61863 (Årnes ved Molde, far: Laurits Møller) g. 27/4 1861 m. '''Mathea Sørensdtr''' 1838 – 28/1 1912 (''Botn'' 21 + ''Indre Kjær'' 15)


1. Hansine Mathilde 28/7 1861 (''Losvik ''18) 2. Antonette Kristine 14/12 1862 

'''54. Johan Jacob Hartvigsen''' 24/6 1822 – 27/9 1901 (''Sørfjorden ''7) g. 7/8 1848 m. '''Malena Maria Thomasdtr '''9/8 1823 – 21/8 1862 (''Tørnes'' 27)


1. Henrietta 23/2 1848 2. Bergitte Marie 1848 – 5/7 1884


'''55. Kristen Peder Olai Olsen''' 28/4 1844 – 15/6 1905 (37) g. 27/9 1869 m. '''Brita Johannesdtr''' 1845 – 1933 (''Kikvik'' 11)


1. Albert Ingemann 9/6 1869 2. Johan Albrikt Berg 12/9 1871 3. Emil Magrenius Teodor 1/1 1874 – 19/7 1881 4. Arnoldus Severin 19/5 1876 – 18/7 1881 5. Albert Emil Arnoldus 27/3 1882 ('''69''') 6. Bernhard Ingvald 11/9 1884 – dså


'''56. Ole Andreas Nilsen Olsen''' 1856 – 1934 (37) g. 29/12 1879 m. '''Josefine Magdalene''' '''Kristoffersdt'''r 1858 – 1934 (''Botn'' 23)


'''57. Andreas Kornelius Mikalsen''' 26/3 1872- 20/1 1950 (''Storå'' 28) g. 3/7 1896 m. '''Emilie Jørgine''' '''Jacobsdtr''' 27/6 1872 - 9/12 1958 (39)


1. Einar 1896 2. Konrad Kristoffer 1896 – 21/10 1908 3. Jacob Sandrup 1898 ('''115''') 4. Jente 6/8 1900 5. Arnoldus 20/5 1903 ('''121''') 5. Ingeberg Hedin 1/8 1905 ('''170''') 6. Erling Peder 18/7 1907 – 3/5 1973 7. Konrad Kristoffer 28/2 1910 – 5/5 1970 8. Asbjørn 16/10 1911* 9. Egil Andreas 14/2 1914 


''<nowiki>* Familienavnet Steen fra </nowiki>1942 ''

'''58. John Andreas Knutsen''' 22/11 1831 – 26/2 1905 (''Tørnes ''19B) g. 29/12 1869 m. '''Mette Sofie Kristoffersdtr '''1/2 1846 – 24/6 1915 (Tjeldsund, far: Kristoffer Andreas Kristensen)


1. Kristen Martin Veding 22/5 1870 2. Kristoffer Andreas 30/9 1871 (''Bogen Leiknes'' 64) 3. Regine Karoline 19/10 1873 ('''59''') 4. Mathilde Oletta 20/2 1880 – 29/9 1887

5. Johan Mathias 1/7 1883 (''Tørnes ''68)


'''59. Harald Martin Hansen Ruthberg''' 28/9 1865 – 23/9 1928 (''Tørnes ''32) g. 28/4 1894 m. '''Regine''' '''Karoline Johnsdtr''' 1873 – 7/2 1936(58)


1. Peter Alfred 8/8 1894 ('''77''') 2. Hilmar Kristian Emil 11/1 1896 3. Jonas Sigurd 16/2 1898 (''Kalvik ''30B) 4. Halvard Rikard 14/3 1900 (''Korsnes ''15) 5. Arthur Johan Kornelius 6/7 1901 – 23/7 1967 6. Reidar 9/3 1904 (''Nevervik ''11) 7. Olaf Johan 17/5 1906 – 17/1 1978 8. Tryggve Arnold 24/7 1908 9. Margit Sofie Josefine 8/7 1911('''198''')


''Familien er på Tørnes i 1906 og 1908, og på Hulløya i 1911. Olaf giftet seg i 1935 med Kaja Marie Kristensen (1912) fra Molvik i Hamarøy. Margit får sønnen Rolf Harald 22/7 1936, far: Waldemar Nilsen (Kalvik 21) og datteren Tordis Margrethe 30/9 1938, far: Kåre Gunelius Pedersen (8/10 1916), Åmo i Hamarøy.''


'''60. Johannes Andreasen''' '''Nøstdal '''10/7 1855 – 22/9 1928 (Nøstdal i Førde, far: Andreas Olsen og Rakel Andersdtr) g. 26/8 1898 m. '''Bergitte Lucie Hartviksdtr''' 4/10 1873 – 3/2 1948 (42)


1. Sigfred Pareli 20/10 1898 ('''100''') 2. Reinhard Andreas Ølver 2/2 1900 – 12/5 1903 3. Ingvald Johan 31/10 1901 ('''211''') 4. Reidar 4/5 1903 ('''182''') 4. Valborg Ødine 9/5 1905 ('''96 + 310''') 5. Arthur Daniel 14/2 1908 ('''144''') 6. Bjarne Johannes 26/4 1909 ('''142''') 7. Alf Halfdan 19/6 1911 ('''165''') 8. Andreas Marelus 29/2 1912 9. Alma Ingrid 19/7 1915 ('''151''') 


'''60. B. Sven Johnson''' 24/9 1831 – 22/6 1912 (Markaryd i Sverige) g. m. '''Karen Monsdtr''' ca. 1834 – (Nordfold)


'''61. Karl Olai Aasebøstøl''' 1/6 1873 – 15/9 1952 (Eid i Nordfjord, far: Anders Jacob Aasebøstøl) g. ca. 1896 m. '''Martha Davidsdtr Aasebøstøl''' 17/8 1871 – 21/7 1963


1. Astrid Elise 1/6 1897 ('''90''') 2. Asbjørn Daniel 12/12 1898 – 28/1 1962 ('''187''')

3. Elida 10/9 1900 ('''92''') 4. Dagfinn Willum 7/8 1902 ('''111''') 5. Kåre 21/9 1904 ('''125''') 6. Karl Arnljot 18/1 1909 – 17/10 1975


''Andrianne Aasebøstøl dør i Kjøpsvik 25/1 1922, 79 år gammel''


'''63. Karl Oluf Martin Johansen '''1871 – 19/12 1961 (''Gunnvoll'' 13) g. 4/6 1902 m. '''Nora Johanna Nilsen''' 1884 – 18/4 1919 (''Råna ''13)


1. Rebekka Nikoline 16/4 1906 – 13/6 1974 2. Asmund 28/5 1908 (''Losvik ''27) 3. Aagot Pernille 18/9 1910 4. Sandra Amalie 14/5 1912 5. Jacob Pareli 30/1 1914 ('''180''') 6. Reidun 6/6 1915 7. Karl Marthin 31/3 1917 ('''209''') 


''Rebekka giftet seg i 1933 med Ingvald Bjarne Simonsen (25/7 1906) fra Narvik. De fikk datteren Bitten Ras Marø 8/3 1941 i Tysfjord.''


g. b) 2/1 1925 m. '''Lovise Henriette Johansen''' 23/6 1897 – (Ibestad) 


1. Norman Johan 2/8 1924 ('''243''')


'''64. Marius Johansen Berg '''1897 – 22/2 1976 (''Nevervik ''6) g. 12/11 1920 g. m. '''Elvine Petrine Olsen''' 1902 - 29/12 1976 (Far:Toralf Olsen, ''Tjårnes ''20, Elvine født i Hamarøy)


1.Odd 24/2 1922 ('''202''') 1. Mimmi Berthea 16/12 1923 2. Margot Edrun 25/9 1925 ('''255''') 3. Karsten Leif 8/3 1937 ('''309''')


''Mimmi giftet seg i 1950 med Olaf Fosland (1918) fra Karlsøy i Troms ''


'''65. Mikal Kornelius Angel Edvardsen Hamsund''' 1878 – (Hamarøy, far: Edvard Mikalsen) g. 28/2 1904 m. '''Olette Marie Olsdtr '''1878 – (45)


1. Karl Ingemann 20/8 1907 – 8/11 1911 2. Klara Elvine 10/3 1909 3. Kaare Olav 9/6 1911 4. Helmine Karlotte 14/11 1913


'''66. Jørgen Antonius Steen''' 1879 – 1933 (39) g. 20/12 1904 m. '''Augusta Cesilie Johnsen''' 1883 – 15/4 1964 (Svensgam, far: John Hansen)


1. Klara Jacobine 1905 ('''116''') 2. Ingrid Jensine 9/4 1908 * 3. Martha Amalie 3/5 1910 ('''197''') 4. Agnethe Jørgine 5/4 1914 ** 5. Jacob Sandrup 13/6 1916 – 11/8 1951 6. Hartvig Emil 22/4 1918 – 14/4 1921 7. Ingeborg Helmine 13/5 1920 – 24/6 1945 8. Hartvig Emil 18/2 1923 – 31/7 1999 9. Aagot Helene 22/5 1925 10. Kåre Parelius 22/8 1928 ('''312''') 


''Ingrid giftet seg i 1938 med Kaare Borgen (1912) fra Holla i Telemark. Agnethe giftet seg i 1940 med Rolf Hansen fra Ibestad. Aagoth giftet seg i 1949 med Nils – Petter Stigen (1922) fra Nordreisa'''.'''''


'''67. Gerhard Martin Gillesen''' 1861 – 25/5 1940 (''Grunnvoll'' 8 og 20) g. 4/2 1904 m. '''Amalie Kristine''' '''Martinussen '''1864 – (''Grunnvoll ''15)


1. Einar Marselius 12/8 1897 (''Straumsnes'' 21) 2. Sigrid Kristine 8/11 1908 ('''206''')


'''68. Ole Andreas Martin Gerhardsen '''1887 - 15/12 1962 (''Grunnvoll ''24) g. 30/10 1910 m. '''Ellen Anna Johansen '''7/10''' '''1888 – 12/6 1955 (Hamarøy, fra: Johan Sveinsen) 


1. Bjørg Elfrida 4/6 1910 2. Asmund Kristen 6/7 1911 – dså 3. Birgitte Gerharda 1/7 1913 - 1969 4. Rolf 14/3 1915 – 17/12 1918 5. Thorleif Johan 3/5 1917 ('''227''') 6. Sylvia Jannie 26/6 1921 7. Liv Victoria 14/3 1925 8. Rolf Julian 14/3 1925 – 10/4 1945 9. Odd Eilif 20/9 1928 ('''252''') 10. Jann Arild 15/7 1930 ('''269''') 


''Bergitte blir mor til datteren Torunn Elbjørg 12/11 1933 ('''260'''), far: Bjarne Ness (Ness 21B).''

''Liv Viktoria giftet seg i 1949 med Sven Ohlin (1923) fra Ørebro i Sverige.''


'''69. Albert Kristensen''' 1882 – 15/10 1955 (55) g. 29/7 1910 m. '''Magdalene Karoline Hansen''' 1883 – 8/9 1970 (''Tørnes'' 44)


1. Kristen Peder Olai 24/9 1910 ('''183''') 2. Sofie Valborg Pernille 24/5 1913 ('''177''') 3. Øistein Jacob Arnoldus 22/6 1916


''Øistein giftet seg i 1951 med Klara Nilsen (Haukøy 52). Senere slektsnavnet Kjøpsnes. ''


'''70. Johan Kristian Kokaas''' 1873 - (Vågan, far: John Kokaas, Vemundvik ) g. m. '''Agnes Kokaas (Hansen)''' 1879 -''' '''1923



1. Kaare 14/2 1902 – 19/9 1911 2. Gunnar 22/5 1903 3.Johan 23/7 1906 ('''163''') 4. Bjarne 24/7 1908 5. Kaare 25/2 1913 ('''231''') 6. Terje 25/2 1916 7. Agnes Bodil 1919 – 11/1 1920 8. Ella Agnes 7/5 1923 ('''247''')


g. b) m. '''Aagot Lind Bye''' 4/6 1883 – 14/2 1973 (Steinkjær, far: Oluf Gustav Bye + 71)


''Bjarne giftet seg i 1955 med Astrid Borthne (1905) fra Sørfold. Johan Kokaas, f. 1834 i Namsos dør 30/9 1918 i Kjøpsvik. ''


'''71. Jacob Lind''' 1883 – 15/10 1913 (35) g. 26/8 1912 m. '''Aagot Bye''' 1883 – 1973 (Levanger, far: Oluf Gustav Bye + 70)


1. Jacob 19/10 1913 ('''229''')


'''72. Nikolai Pettersen''' 1885 – (''Sildpollnes'' 9) g.m. '''Anna Stigen''' 1885 - (Narvik)


1. Olaf Gudmund 30/4 1916 


'''73. Sverre Henriksen''' 1905 – 21/11 1984 (62) g. 1933 m. '''Sigrid Johanna Rødtang''' 23/2 1904 – 13/9 1965 (Hamarøy, far: Hans Thomassen)


1. Vidkun 4/3 1933 2. Anne Brit 5/9 1936


''Anne Brit giftet seg i 1961 med Olav Charles Larsen (Kjøpsvik 158) og flyttet til Trondheim. De fikk barna Åsmund Olav 3/10 1961 og Gøril Anne 8/7 1964. Vidkum til Narvik. ''


'''74. Kristian Hagerup Haagensen''' 1882 – (Kjerringøy) g. 1915 m. '''Marie Olsen''' 1897 – (Tingvold M/R)


1. Borgny Jeanne 14/2 1920


'''75. Sigurd Hoff''' 1885 – Rødøy) g. 1917 m. Hanna Olsen 1894 – (Flakstad)


1. Lars Edvard 27/6 1920


'''76. Hagbart Johansen''' 1895 – 17/8 1964 (''Kikvik ''17) g. 25/1 1918 m. '''Petra Amalie Petersen''' 1879 – (Hamarøy, far: Peder Eliasen )


1. Hilma Pauline 17/11 1920 ('''228''') 2. Johanna Imanda 28/4 1923 – 7/8 1979


''Fra tidligere har Petra sønnen Simund'' ''25/9 1908'' ('''169''')''( Far: Johan Eliasen)''

''Hilma fikk datteren Liv Gerd 20/5 1938 – 22/3 1943 . Far: Odd Gundersen (15/6 1913), Hadsel. Hun fikk også datteren Bergljot Helene 16/9 1939, far: Oskar Sandrup Hansen (79). Hun fikk sønnen Sven Arthur 21/5 1941. Hilma giftet seg 16/11 1946 med Åge Jørgensen (19/7 1919) fra Gamvik.''


'''76. B Johan Antonius Harr Sjursheim''' 1887 – (Ankenes, far: Andreas Pettersen) g. 13/1 1918 m. '''Dagmar Augusta Losvik''' 1893 – (''Losvik'' 18)


1. Solveig Amalie 3/11 1919


''Familien flyttet til Narvikområdet''

'''77. Alfred Haraldsen''' 1894 – 15/1 1953 (59) g. 18/10 1920 m. '''Henriette Fredrikke Marie Johnsen''' 1895 – 18/3 1935 (Torsken, Senja, far: John Andersen)


1. Arne Henry 25/2 1921 2. Kaare 17/5 1926 3. Roald Kristian Ingeberg 254 1927 


g, b) 17/9 1938 m. '''Josefine Hansen''' 1905 – (''Kikvik ''18)


''Kåre giftet seg i 1949 med Liv Iris Wernhage (1922) fra Gøteborg, Sverige. Paret fikk sønnen Jan – Ove Eivind 2/8 1951''


'''78. Petter Anfeldt Eide''' 12/2 1893 – 19/6 1965 (Nordfold) g. 1921 m. '''Olga Nilsen '''1894 – (Trolig Narvik)


1. Hildur Nikoline 24/4 1921 (''Bogen ''91) 2. Laila Petrine 4/8 1922 


''Olga er hos fam 17 i Kjelkvik ved F.T. 1900. Laila giftet seg i 1945 med Konrad Albertsen (1921) fra Fauske.''


'''79. Bernhard Marthin Hansen''' 1891 – 29/8 1970 (''Grunnvoll'' 15) g. 29/10 1917 m. '''Helene Johanna Antonsen''' 1893 – 7/11 1964 (''Losvik ''21)


1. Asbjørg Elvine 3/5 1918 2. Oskar Sandrup 30/9 1919 ('''212''') 2. Anton Magnus 2/8 1921 ('''246''') 3. Borgny Helene 28/4 1923 ('''238''') 3. Edith Johanne 21/8 1924 4. Arne Berner 18/4 1927 ('''264''') 5. Aud May 21/2 1929 ('''249''')


''Asbjørg giftet seg i 1941 med Harald Dahl (1916) fra Hadsel. Edith giftet seg i 1946 med Jarl Andreas Skogvold (1921) fra Ballangen. ''


'''80. Lars Bergiton Larsen''' 1899 – 11/6 1989 (''Bjerkenes ''10) g. 31/8 1921 m. '''Martha Søfteland''' 28/12 1903 – (Kykkelsrud /Askim)


1. Mary Lise 23/6 1920 ('''196''') 2. Scott Ferdinand 28/12 1921 3. Marriot Mikal 20/3 1923 4. Inger Lise 5. Astrid Marie 12/6 1930 


g. b) 19/8 1944 m '''Inga Petrine Gjertine Kristoffersen''' 16/9 1908 – 13/1 1985 (Astafjorden, far: Sylfest Kristoffersen)


1. Karl Leif Petter 12/5 1942 2. Sigurd Henry Keit 377 1947