Vis kilden til Nordsjøfarten

<onlyinclude>{{thumb|Minnesmerke over dei falne i nordsjøfarten i Scalloway på Shetand.JPG|Minnesmerke over falne i Nordsjøfarten i Scalloway på Shetland.|Knut Rage}}
'''[[Nordsjøfarten]]''' eller '''Englandsfarten''' er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]]. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til [[Shetland]], [[Orknøyene]] eller selve [[Skottland]]. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse. 

<noinclude>==Historie==</noinclude>

Transporten mot vest begynte allerede før [[felttoget i Norge]] var over. I mai [[1940]] dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra [[Møre]]kysten. Fra [[1941]] ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den [[26. september]] 1941 innførte [[Josef Terboven]] dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både [[Gestapo]] og den militære etteretningstjenesten [[Abwehr]] jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange, særlig sentrale i Ålesund var infilteringen av [[Henry Rinnan]] med hjelp av agentene [[Ingvar Aalberg]] og [[Bjarne Jenshus]] og med [[Ragnhild Strøm]] som kurer. Dette arbeidet ble etterfulgt av dannelsen av [[Sonderabteilung Lola]] («Rinnanbanden»). Våren 1942 førte til omfattende opprullinger hvor 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt og en rekke skøyter ble også senket. I løpet av [[1942]] hadde samtlige grupper utenom [[Shetlandsgjengen]] blitt satt ut av spill.</onlyinclude> 

Shetlandsgjengen hadde også blitt rammet hardt av tyskernes innsats mot Nordsjøfarten, men hadde mulighet til å bygge seg opp igjen. De fortsatte transporten med fiskeskøyter en periode, og fikk så i [[1943]] tre amerikanske ubåtjagere. Gjengen fikk også status som en britisk uavhengig marineenhet, og fortsatte sin aktivitet gjennom hele krigen.