Nordsjøfarten
Nordsjøfarten eller Englandsfarten er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og Storbritannia under andre verdenskrig. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til Shetland, Orknøyene eller selve Skottland. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse.
Historie
Transporten mot vest begynte allerede før felttoget i Norge var over. I mai 1940 dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra Mørekysten. Fra 1941 ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den 26. september 1941 innførte Josef Terboven dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både Gestapo og den militære etteretningstjenesten Abwehr jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange, særlig sentrale i Ålesund var infilteringen av Henry Rinnan med hjelp av agentene Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus og med Ragnhild Strøm som kurer. Dette arbeidet ble etterfulgt av dannelsen av Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Våren 1942 førte til omfattende opprullinger hvor 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt og en rekke skøyter ble også senket. I løpet av 1942 hadde samtlige grupper utenom Shetlandsgjengen blitt satt ut av spill.
Shetlandsgjengen hadde også blitt rammet hardt av tyskernes innsats mot Nordsjøfarten, men hadde mulighet til å bygge seg opp igjen. De fortsatte transporten med fiskeskøyter en periode, og fikk så i 1943 tre amerikanske ubåtjagere. Gjengen fikk også status som en britisk uavhengig marineenhet, og fortsatte sin aktivitet gjennom hele krigen.
Grupper
Mange av overfartene ble organisert som enkelthendelser, men det var også en rekke grupper involvert. Tabellen gir en oversikt over de viktigste.
| Gruppe | Aktivitetsperiode | Seilte fra | Overfarter | Tap | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|
| Kvalen-gruppa | Ålesundsområdet | Opprullet av Gestapo. | |||
| Nielsen-gruppa | Ålesundsområdet | Opprullet av Gestapo. | |||
| Shetlandsgjengen | 1942–1945 | 203 | Aktiv også før 1942, men da formelt stiftet | ||
| Skytterholm-gruppa | Ålesundsområdet | Opprullet av Gestapo. | |||
| Torsvik-gruppa | Sommer 1940–mai 1941 | Ålesundsområdet | Opprullet av Gestapo. | ||
| Walle-gruppa | Sept. 1941–feb. 1942 | Ålesundsområdet | Opprullet av Gestapo. |
I tillegg til disse var motstandsgruppa Stein-organisasjonen også involvert i Nordsjøfarten.
Forlis og arrestasjoner
18 båter forliste, med tap av 158 liv. Den verste av ulykkene var da Shetlandsgjengens M/K «Blia» gikk ned i oktober 1941 med 43 mennesker ombord. 13 skip ble tatt av tyskerne før eller under seilasen, og 121 personer ble arrestert i forbindelse med dette. 51 av flyktningene ble henrettet, mens ni døde i fangenskap. 51 eller 52 personer ble henrettet for organisering av transporter, og et større antall ble fengslet. Ni døde i fangenskap eller kort tid etter krig på grunn av at helsa var ødelagt i konsentrasjonsleir. I tillegg kommer Stein-organisasjonen, der ni ble henrettet og hele 46 døde i fangenskap eller kort tid etter krigen. Denne organisasjonen drev også med andre former for motstandsarbeid, så alle dødsfall kan ikke knyttes opp mot Nordsjøfarten.
Totalt mistet 321 nordmenn livet i forbindelse med Nordsjøfarten. Dette tallet inkluderer de drepte fra Telavåg. Størsteparten av de omkomne, omkring 70%, var flyktninger.
Fartøy
De fleste av fartøyene ble overtatt av britene. Et tyvetalls gikk til Scalloway på Shetland, der den norske marinen hadde en avdeling. Disse ble satt inn i spesialoppdrag på norskekysten.
Litteratur
- Mal:Ulstein 1979 EF1
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Eitingerrapporten i NOU 1998:12, kap. 11.6.6.1