Vis kilden til Blaker skanse

<onlyinclude>{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude>
{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}
{{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}}
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|[[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.|[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|Andreas Samuel Kreutz.jpg|[[Andreas Samuel Kreutz]] var inspeksjonsoffiser etter Michelet.|[[Wilhelm Duperre Hamilton]].}}
{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}}
<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Lillestrøm kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude>

== Skanse ==
<onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.

Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge ved [[det andre Norgesfelttoget]]. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]].

Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.

I 1765 ble skansen nedlagt. Den ble forsynt med garnison igjen i 1789, men denne ble trukket tilbake i 1808. Da [[Fredrik VI]] erklærte krig mot Sverige 14. mars 1808, var det altså ingen garnison på Blaker skanse.<ref>Brochmann 1950, side 69.</ref> Den svenske kommandanten grev [[Axel Otto Mörner]] krysset riksgrensa ved Skillingsfors 14. april, og 17. april inntok han den ubevoktede skansen, og et høymagasin på omlag 40 tonn. Han satte straks i gang med å rekvirere folk og hester i Blaker til å frakte dette høyet til [[Haneborg (Aurskog)|Haneborg]] i Aurskog, der svenskene hadde satt opp hovedkvarter. Okkupasjonen varte imidlertid ikke lenge, da svenskene ble fordrevet 19. april, og under retretten gikk de inn i [[Toverudslaget|et bakhold ved Toverud i Aurskog]]. Der ble de beseiret av en norsk styrke under major Weiby. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange, og satt inn på [[Akershus festning]]. Mörner ble avvæpnet av den unge løytnanten [[Gregers Fougner Lundh]].

I 1814 hadde man så en garnison på 500 mann på Blaker skanse, men under krigen sommeren dette året ble ikke skansen berørt av krigshandlinger.

=== Kommandanter ===
* [[Christian Spohrmann]], kaptein, fra 2. desember 1682.<ref>Lillevold 1963, side 538; Lillevold 1968, side 100; Heyerdahl, side 105.</ref>
* [[Sebastian Larsen Stabell]], kaptein, 1695-1698.
* [[Peter Bruun]], kaptein, 1707-1714.
* [[Jon Larsen Merker]], 1714-1740.
* [[Adam Trallau]] (Tralow), major, 1745-1758.
* [[Christian Rømer]], 1760-1765.
* [[Iver von Coucheron]], oberstløytnant, til 1795<ref>Heyerdahl oppgir at von Coucheron var kommandant fra 1766 til 1795, trass i at skansen var nedlagt 1765-1789</ref>
* [[Jens Olsen Gjerdrum]], kaptein, 1795-1805 (67 år da han kom til skansen).
* [[Jørgen Mosgaard]], major, 1805-1810 (magasinforvalter i 1808).
* [[Hans Jacob Scheel (1751-1823)|Hans Jacob Scheel]], oberst, 1810-1820.

=== Vaktmesterløytnanter ===
* [[Wilhelm Heinrich Buch]], kom sammen med Trallau fra Basmo festning.
* [[Niels Christophersen Riis]] (ca 1712-1753), vaktmesterløytnant 1747-1753.
* [[Johan Christian Reddich]] (ca 1722-1780), vaktmesterløytnant 1753-1762.
* [[Michael Werner]] (ca 1723-1809), vaktmesterløytnant 1762-1764.

=== Andre offiserer mm. ===
* [[Andreas August Prætorius]], oberst, ledet forsvaret her i 1718.
* [[Hans Nilsen Hoff]], feltskjær, kom sammen med Trallau fra [[Basmo festning]].
* [[Peter Christian Nelle]] (død 1800), feltskjær fra 1759.
* [[Hans Willum Wolgast]], fyrverker, kom sammen med Trallau fra Basmo festning.
* [[Johan Lorentz Brochmann]], materialforvalter.
* [[Caspar Friderich Hagemann (1767-1816)|Caspar Friderich Hagemann]], kaptein, rittmester, sjef for garnisonskompaniet her og på [[Christianfjeld festning]].

== «Sjefsgård» ==
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der.

En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]].

=== Inspeksjonsoffiserer ===

* [[Christian Frederik Michelet]], 1821-1841.<ref>Heyerdahl, side 106.</ref>
* [[Andreas Samuel Kreutz]], rittmester, 1841-1848.
* Hertzberg, rittmester, 1848-1858.
* [[Johan Andersen (inspeksjonsoffiser)|Johan Andersen]], kaptein, 1858-1873.
* [[Jens Carlsen Holmboe]], kaptein, 1873-1893.

== Skole ==
Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet [[Statens Husflidsskole]] her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under [[Høgskolen i Akershus]] som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til [[Kjeller]]. En av de mange som utdannet seg her var Kjetil Olavsson Hoslemo (1900-1989) fra [[Nordgarden (Bykle gnr 4/8)|Nordgarden]] i [[Bykle]].

== Bygninger ==
* Kommandantboligen var opprinnelig fra 1813, og ble restaurert i 1917. Siden ble den ødelagt av brann i 1973, men sto ferdig restaurert i 1977. 
* Krutthuset er fra 1759, og er bygd i stein. Det ble restaurert i 1937.
* Artilleribygningen er fra 1751-1752, og ble restaurert i løpet av 1920-åra og starten av 1930-åra. Den er en av de største fredede trebygningene i Norge.
* Smia ble oppført i 1920 i stil med det gamle bygningsmiljøet, og utvidet med et tilbygg i 1936.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:167 Skansen. Blaker - no-nb digifoto 20150902 00064 bldsa PK24076.jpg|Foto: [[Carl Normann]].
Fil:170 Fra Blaker, Skanden - no-nb digifoto 20150902 00160 bldsa PK24062.jpg|Foto: [[Carl Normann]] (1920).
Fil:2473 Blaker Skanse - no-nb digifoto 20150902 00146 bldsa PK24072.jpg|Foto: [[Ole Skarbø]].
Fil:Blaker skanse 1.JPG|Blaker skanse. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse administrasjonsbygningen.JPG|Administrasjonsbygningen, den gamle lærerbygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse artilleribygningen.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 2.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 3.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Kongens bastion.JPG|Kongens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Konges bastion 2.JPG|Kongens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Kronprinsens bastion.JPG|Kronprinsens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse krutthuset.JPG|Krutthuset. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse smia 2.JPG|Smia. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
</gallery>

== Fradelte eiendommer ==
I likhet med [[Svarstad vestre (Blaker)|Svarstad vestre]] og [[Foss nordre (handelssted i Blaker)|Foss nordre]] har Blaker skanse avstått en del land til tettstedsbebyggelsen i Blaker sentrum - fra 1895 til 1950 kom det til sytten nye eiendommer på skansens grunn. Alle de fradelte eiendommene i tabellen nedenfor hadde, i likhet med skansen, gardsnummer 72 fram til kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum. Etter sammenslåinga har de gardsnummer 118.
{|class="wikitable"
!Navn
!Bruksnummer
!Fradelt
!Merknader
!Skyld 1950
|-
|Sundvold
|23
|1895
|Eid av Magnhild og Ingrid Sørensen og Jenny Lindahl i 1950.
|2 øre
|-
|Lund
|33
|1908
|Eid av Jens Olsen i 1950.
|8 øre
|-
|Skjønhaug
|36
|1911
|Eid av Ole Iversen i 1950.
|8 øre
|-
|[[Solstad (gnr 118/38 i Sørum)|Solstad]]
|38
|1911
|Solstad ble fradelt i 1911, bygningen ble reist året etterpå, og ble drevet som hotell fram til 1920. Kong [[Haakon VII]] bodde her i 1915, da han fulgte en stor militær manøver i distriktet. Fra 1920 var bygningen eid av Blaker kommune, siden, etter sammenslåinga, av Sørum kommune. I flere tiår hadde [[Blaker Elektrisitetsverk]] kontor og verksted her. Solstad var kommunal eiendom til 1990, da det ble solgt til private eiere.<ref>Skullerud, side 17.</ref>
|21 øre
|-
|Solheimsveien
|39
|1913
|Eid av staten i 1950.
|5 øre
|-
|Volden
|40
|1916
|Eid av Ludvig Berger i 1950.
|25 øre
|-
|Bjørkly
|41
|1921
|Eid av Christian Ullerud i 1950.
|11 øre
|-
|Solbakken
|42
|1918
|Eid av H. Haakenstad i 1950.
|10 øre
|-
|Sundal
|45
|1924
|Eid av Christian Ullerud i 1950, fradelt Bjørkly (bnr 41).
|4 øre
|-
|Ormstad
|46
|1928
|Eid av Thoralf Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38).
|4 øre
|-
|Ormstad II
|51
|1935
|Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38).
|5 øre
|-
|Skansehagen
|57
|1940
|Eid av [[Ole Fretheim (dyrlege)|Ole G. Fretheim]] i 1950.
|3 øre
|-
|Sundli
|58
|1940
|Eid av Johan Sørensen i 1950.
|1 øre
|-
|Bjørkeli 	
|63
|1948
|Solgt fra Sundli (bnr 58). Eid av Sigvald Sørensen i 1950.
|1 øre
|-
|Skansli
|65
|1947
|Solgt fra Solbakken (bnr 42). Eid av Ivar Huseby i 1950.
|15 øre
|-
|Siggrud
|67
|1948
|Solgt fra Solbakken (bnr 42). Eid av Hans Haakenstad i 1950.
|5 øre
|-
|Jantun
|76
|1949
|Solgt fra Skjønshaug (bnr 36). Eid av Ole Iversen i 1950.
|2 øre
|-
|}

== Referanser ==
{{reflist|2}}

== Kilder ==
* [http://www.blaker-skanse.no/historie/blaker-skanse-historie.html «Blaker Skanse - kortfattet historie om skansen»] på Blaker Skanses hjemmesider.
* [http://snl.no/Blaker_skanse «Blaker skanse»] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Blaker skanse}}.
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen''. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004. 
* {{Urskogs Beskrivelse}}.
* {{Lillevold 1963}}.
* {{Lillevold 1968}}.
* Odd Skullerud. ''Blaker skanse og nærmeste omegn''. Sørum kommune, 1996.
* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950].
* {{WP-lenke|Slaget ved Toverud}}.

== Eksterne lenker ==
*{{folketelling bosted land|bf01058220002642|Blakier Fæstning|1801|Aurskog prestegjeld}}.
*{{folketelling bosted land|bf01038015004129|Blaker Skandse|1865|Aurskog prestegjeld}}.
*{{folketelling bosted land|bf01037032000618|Blaker Skanse|1900|Aurskog herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036377004662|Blaker Skanse|1910|Aurskog herred}}.

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]
{{artikkelkoord|60.005221|N|11.305961|Ø}}
{{F2}}{{bm}}