Blaker skanse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Kommandantboligen på Blaker skanse.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.
Christian Frederik Michelet var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.
Foto: Oslo Museum
Andreas Samuel Kreutz var inspeksjonsoffiser etter Michelet.
Minnesmerke over falne elever ved Statens Husflidsskole 1940-1945.
Foto: Chris Nyborg (2014)

Blaker skanse (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her.

Skanse

Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.

Første gang skansen ble testet i krig, var i desember 1718. Den store nordiske krigen var på veg inn i sluttfasen, og Karl XII hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge ved det andre Norgesfelttoget. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst Andreas August Prætorius, hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på Fredriksten festning.

Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra Basmo festning, som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.

I 1765 ble skansen nedlagt. Den ble forsynt med garnison igjen i 1789, men denne ble trukket tilbake i 1808. Da Fredrik VI erklærte krig mot Sverige 14. mars 1808, var det altså ingen garnison på Blaker skanse.[1] Den svenske kommandanten grev Axel Otto Mörner krysset riksgrensa ved Skillingsfors 14. april, og 17. april inntok han den ubevoktede skansen, og et høymagasin på omlag 40 tonn. Han satte straks i gang med å rekvirere folk og hester i Blaker til å frakte dette høyet til Haneborg i Aurskog, der svenskene hadde satt opp hovedkvarter. Okkupasjonen varte imidlertid ikke lenge, da svenskene ble fordrevet 19. april, og under retretten gikk de inn i et bakhold ved Toverud i Aurskog. Der ble de beseiret av en norsk styrke under major Weiby. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange, og satt inn på Akershus festning. Mörner ble avvæpnet av den unge løytnanten Gregers Fougner Lundh.

I 1814 hadde man så en garnison på 500 mann på Blaker skanse, men under krigen sommeren dette året ble ikke skansen berørt av krigshandlinger.

Kommandanter

Vaktmesterløytnanter

Andre offiserer mm.

«Sjefsgård»

Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der.

En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor Christian Frederik Michelet (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i Aurskog herred i åra 1837-1839.[4] Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem Carl Johan Michelet.

Inspeksjonsoffiserer

Skole

Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet Statens Husflidsskole her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under Høgskolen i Akershus som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til Kjeller. En av de mange som utdannet seg her var Kjetil Olavsson Hoslemo (1900-1989) fra Nordgarden i Bykle.

Bygninger

  • Kommandantboligen var opprinnelig fra 1813, og ble restaurert i 1917. Siden ble den ødelagt av brann i 1973, men sto ferdig restaurert i 1977.
  • Krutthuset er fra 1759, og er bygd i stein. Det ble restaurert i 1937.
  • Artilleribygningen er fra 1751-1752, og ble restaurert i løpet av 1920-åra og starten av 1930-åra. Den er en av de største fredede trebygningene i Norge.
  • Smia ble oppført i 1920 i stil med det gamle bygningsmiljøet, og utvidet med et tilbygg i 1936.

Galleri

Fradelte eiendommer

I likhet med Svarstad vestre og Foss nordre har Blaker skanse avstått en del land til tettstedsbebyggelsen i Blaker sentrum - fra 1895 til 1950 kom det til sytten nye eiendommer på skansens grunn. Alle de fradelte eiendommene i tabellen nedenfor hadde, i likhet med skansen, gardsnummer 72 fram til kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum. Etter sammenslåinga har de gardsnummer 118.

Navn Bruksnummer Fradelt Merknader Skyld 1950
Sundvold 23 1895 Eid av Magnhild og Ingrid Sørensen og Jenny Lindahl i 1950. 2 øre
Lund 33 1908 Eid av Jens Olsen i 1950. 8 øre
Skjønhaug 36 1911 Eid av Ole Iversen i 1950. 8 øre
Solstad 38 1911 Solstad ble fradelt i 1911, bygningen ble reist året etterpå, og ble drevet som hotell fram til 1920. Kong Haakon VII bodde her i 1915, da han fulgte en stor militær manøver i distriktet. Fra 1920 var bygningen eid av Blaker kommune, siden, etter sammenslåinga, av Sørum kommune. I flere tiår hadde Blaker Elektrisitetsverk kontor og verksted her. Solstad var kommunal eiendom til 1990, da det ble solgt til private eiere.[6] 21 øre
Solheimsveien 39 1913 Eid av staten i 1950. 5 øre
Volden 40 1916 Eid av Ludvig Berger i 1950. 25 øre
Bjørkly 41 1921 Eid av Christian Ullerud i 1950. 11 øre
Solbakken 42 1918 Eid av H. Haakenstad i 1950. 10 øre
Sundal 45 1924 Eid av Christian Ullerud i 1950, fradelt Bjørkly (bnr 41). 4 øre
Ormstad 46 1928 Eid av Thoralf Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38). 4 øre
Ormstad II 51 1935 Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38). 5 øre
Skansehagen 57 1940 Eid av Ole G. Fretheim i 1950. 3 øre
Sundli 58 1940 Eid av Johan Sørensen i 1950. 1 øre
Bjørkeli 63 1948 Solgt fra Sundli (bnr 58). Eid av Sigvald Sørensen i 1950. 1 øre
Skansli 65 1947 Solgt fra Solbakken (bnr 42). Eid av Ivar Huseby i 1950. 15 øre
Siggrud 67 1948 Solgt fra Solbakken (bnr 42). Eid av Hans Haakenstad i 1950. 5 øre
Jantun 76 1949 Solgt fra Skjønshaug (bnr 36). Eid av Ole Iversen i 1950. 2 øre

Referanser

  1. ↑ Brochmann 1950, side 69.
  2. ↑ Lillevold 1963, side 538; Lillevold 1968, side 100; Heyerdahl, side 105.
  3. ↑ Heyerdahl oppgir at von Coucheron var kommandant fra 1766 til 1795, trass i at skansen var nedlagt 1765-1789
  4. ↑ Lillevold 1968, side 332.
  5. ↑ Heyerdahl, side 106.
  6. ↑ Skullerud, side 17.

Kilder

Eksterne lenker

Koordinater: 60.005221° N 11.305961° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Blaker_skanse&oldid=1700315»