Vis kilden til Sørsamisk

<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
'''[[Sørsamisk]]''' (sørsamisk ''åarjelsaemien gïele'', ''åarjelsaemien'') er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom [[Korgen kommune|Korgen]] i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Noreg]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>

== Historie ==

== Grammatikk ==

=== Fonologi (lydlære) ===
Sørsamisk manglar, i motsetning til ume-, pite- og nordligare samiske språk, stadieveksling, men har til gjengjeld eit rikt utbygd omlydssystem.

==== Vokalar ====
Generelt har sørsamisk eit rikt system av korte vokalar (skrivne som enkeltvokal), lange vokalar (skrivne som dobbeltvokalar) og diftongar. Skiljet mellom lang vokal og diftong er ikkje tydelig, og lange vokalar er gjerne meir eller mindre diftongiske. Skriftspråket opererer med desse urunda vokalane:

{|
|- align="center" |
| i
| e
| æ
| a
|- align="center" |
| ie
| ee
| colspan="2" | ae
|- align="center" |
| 
| colspan="2" | ea
| aa
|}


Dei runda vokalane er:

{|
| y
| u
| o
| å
|-
| yö
| ue
| oe
| åe 
|-
| öö
| ua
| åa
| åå
|}

I uttalen finst det nyansar som ikkje er uttrykt i skriftspråket. For eksempel uttrykkjer grafemet (i) både lys ''i'' og mørk ''i'', der den sistnemnte kan skrivast med tødlar: «ï». Likeleis har kort (a) både ein lys og ein mørk uttale (den sistnemnte kan spesifiserast som «â»). Lange vokalar og diftongar inkluderer dei tvetydige (ie) (meir nøyaktig «ie» vs. «ïe») og (ee) (meir nøyaktig «ee» vs. «ææ»).

I tillegg til desse vokalane og diftongane finst diftongane som skrivst som vokal + ''j'' og vokal + ''v''. Desse diftongane er tydelige i fall som ''aej'', der det er stor artikulatorisk avstand mellom utgangsvokal og glidevokal. I artikulatorisk meir like fall som ved ''o+v'', ''u+v'', ''y+j'' og ''i+j'' glid diftongen ofte saman til éin lang vokal (f.eks. i ''buvrie'' (stabbur)).

==== Konsonantar ====

{| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
! 
! labial
! dental
! palatal/<br/>retrofleks
! velar/<br/>uvular
|-
! uaspirert plosiv
| b
| d
| &nbsp;
| g
|-
! aspirert plosiv
| p
| t
| &nbsp;
| k
|-
! affrikat
| &nbsp;
| ts
| tj
| &nbsp;
|-
! nasal
| m
| n
| nj
| ng
|-
! likvid
| &nbsp;
| r &nbsp; l
| lj
| &nbsp;
|-
! frikativ
| f
| s
| sj
| h
|-
! friksjonslaus
| v
| &nbsp;
| j
| &nbsp;
|}

=== Morfologi (formlære) ===

Sørsamisk er eit formrikt språk. Blant anna kan nemnast at språket har åtte kasus av substantiv og pronomen; verb og pronomen blir bøygd i eintal, total og fleirtal; og verbsystemet er prega av eit stort tal systematiske aspektsuffiks.

==== Kasus ====
Sørsamisk har '''3 grammatiske kasus''' (nominativ, akkusativ, genitiv), '''3 lokale kasus''' (illativ, inessiv og elativ) og '''2 adverbiale kasus''' (komitativ og essiv). I motsetning til [[umesamisk]], manglar sørsamisk [[partitiv]] og [[abessiv]]. Pronomen, adverb, substantiv og talord kan bli bøygd i kasus.

* ''[[Nominativ]]'' er grunnforma av orda og enkel subjektsform.
* ''[[Akkusativ]]'' er enkel objektsform og enkel tidsform.
* ''[[Genitiv]]'' er eigeform og blir ofte bruka som bindeform. Substantiv tek genitiv føre [[postposisjon]]ar.
* ''[[Illativ]]'' (til-kasus) uttrykkjer tilstad, tiltid og mottakar.
* ''[[Inessiv]]'' (i-kasus) uttrykkjer påstad og i-tid.
* ''[[Elativ]]'' (frå/av-kasus) uttrykkjer fråstad, fråtid, årsak og material/utgangspunkt.
* ''[[Komitativ]]'' (med-kasus, i lag med-kasus) uttrykkjer redskap/middel.
* ''[[Essiv]]'' (bli-kasus) uttrykkjer at subjektet eller objektet blir/vart til noko eller er/var noko ei stund; dessutan at nok blir kalla noko.

==== Pronomen ====
Dei personlige pronomena blir bøygd i 8 kasus og 3 personar, så vel som i eintal, total og fleirtal. Sørsamisk har, som dei fleste uralske språka, ''ikkje'' kjønnsmarkerte pronomen.

==== Substantiv ====

===== Likestavingssubstantiv =====
Likestavingssubstantiv finst som tostavingsord og firstavingsord; eksempla her viser tostavingsord. Det finst fire ulike stammetypar: ie-stamme, oe-stamme, a-stamme og e-stamme. Av desse har ie-stammane tradisjonelt mykje bruk av omlyd, mens dei andre har lite (oe-stammar) eller ingen (a- og e-stammar) omlyd. Eksempelorda her er ''gåetie'' ('kåte, hus'), ''baakoe'' ('ord'), ''maana'' ('barn, unge') og ''sååle'' ('øy').

{| cellspacing="0" cellpadding="3" border="1"
! Kasus
! colspan="2" | Mønster
! colspan="2" | ''-ie''
! colspan="2" | ''-oe''
! colspan="2" | ''-a''
! colspan="2" | ''-e''
|-
!
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
! Eintal
! Fleirtal
|-
! [[Nominativ]]
! -
! -h
| gået'''ie'''
| gået'''ieh'''
| baak'''oe'''
| baak'''oeh'''
| maan'''a'''
| maan'''ah'''
| såål'''e'''
| såål'''h'''
|-
! [[Akkusativ]]
! -m
! -jde
| gået'''iem'''
| gøøt'''ide'''<br/>gået'''ide'''
| baak'''oem'''
| baak'''ojde'''
| maan'''am'''
| maan'''ide'''
| såål'''em'''
| såål'''ide'''
|-
! [[Genitiv]]
! -n
! -j
| gået'''ien'''
| gøøt'''i'''<br/>gåetie'''j'''
| baak'''oen'''
| baak'''oej'''
| maan'''an'''
| maan'''aj'''
| såål'''en'''
| såål'''i'''
|-
! [[Illativ]]
! -an / -se
! -jde
| gåat'''an'''
| gøøt'''ide'''<br/>gået'''ide'''
| baak'''ose'''
| baak'''ojde'''
| maan'''ese'''
| maan'''ide'''
| såål'''ese'''
| såål'''ide'''
|-
! [[Inessiv]]
! -sne
! -ine
| gået'''esne'''
| gøøt'''ine'''<br/>gået'''ine'''
| baak'''osne'''
| baak'''ojne'''
| maan'''esne'''
| maan'''ine'''
| såål'''esne'''
| såål'''ine'''
|-
! [[Elativ]]
! -ste
! -jste
| gået'''este'''
| gøøt'''ijste'''<br/>gået'''ijste'''
| baak'''oste'''
| baak'''ojste'''
| maan'''este'''
| maan'''ijste'''
| såål'''este'''
| såål'''ijste'''
|-
! [[Komitativ]]
! -ine
! -jgujmie
| gøøt'''ine'''<br/>gået'''ine'''
| gøøt'''igujmie'''<br/>gåetie'''jgujmie'''
| baak'''ojne'''
| baak'''oejgujmie'''
| maan'''ine'''
| maana'''jgujmie'''
| såål'''ine'''
| såål'''igujmie'''
|-
! [[Essiv]]
! colspan="2" | -ine
| colspan="2" | gøøt'''ine'''<br/>gået'''ine'''
| colspan="2" | baak'''ojne'''
| colspan="2" | maan'''ine'''
| colspan="2" | såål'''ine'''
|}

Vi ser at komitativ eintal, inessiv fleirtal og essiv har samanfall av former (''gøøtine, baakojne, maanine, sååline''), og likeleis akkusativ fleirtal og illativ fleirtal (gøøtide, baakojde, maanide, såålide). Det totale antalet reelle ordformer per substantiv er altså 12.

==== Adjektiv ====

Adjektiv blir ikkje bøygd etter kjønn, tal eller kasus på sørsamisk. Derimot har ein del adjektiv ulik form etter om dei står føre eller etter ordet dei står til:

''Guhk<u>ies</u> geajnoe'' ('lang veg'); men ''Geajnoe lij guhk<u>ie</u>.'' ('vegen var lang').

Adjektiv (og enkelte andre ord) kan elles gradbøyast i ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. '''Komparativ''' ('meir ...', '...are') får endinga ''-be'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkebe, faavrobe''). I ulikestavingsadjektiv får vi endinga ''-åbpoe'' (''båarasåbpoe, buajtahkåbpoe'') og fullvokal i stammeendinga. '''Superlativ''' ('mest ...', '...ast') får endinga ''-mes'' med forkorta stammeutlydsvokal i likestavingsadjektiv (''gejhkemes, faavromes'') og ''-ommes'' med fullvokal i stammeendinga i ulikestavingsadjektiv (''båarasommes, buajtahkommes'').

{| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
|- valign="top" |
! colspan="2" | positiv
! rowspan="2" | komparativ
! rowspan="2" | superlativ
|- 
! attributiv
! predikativ
|-
| <!-- pos. attr. -->orr'''e''' ('ny')
| <!-- pos. pred. -->=
| <!-- komparativ -->orr'''ebe''' ('nyare')
| <!-- superlativ -->orr'''emes''' ('nyast')
|-
| <!-- pos. attr. -->båer'''ies''' ('gammal')
| <!-- pos. pred. -->=
| <!-- komparativ -->båar'''asåbpoe'''
| <!-- superlativ -->båar'''asommes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->tjaebp'''ies''' ('vakker')
| <!-- pos. pred. -->tjaebp'''ie'''
| <!-- komparativ -->tjaebp'''ebe'''
| <!-- superlativ -->tjaebp'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->faavr'''oes''' ('vakker')
| <!-- pos. pred. -->faavr'''oe'''
| <!-- komparativ -->faavr'''obe'''
| <!-- superlativ -->faavr'''omes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->bïjvel'''es''' ('varm')
| <!-- pos. pred. -->bïjvel'''e'''
| <!-- komparativ -->bïjvel'''åbpoe'''
| <!-- superlativ -->bïjvel'''ommes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->galm'''e''' ('kald')
| <!-- pos. pred. -->galm'''es'''
| <!-- komparativ -->galm'''ebe'''
| <!-- superlativ -->galm'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->kruan'''a''' ('grøn')
| <!-- pos. pred. -->kråån'''ehke'''
| <!-- komparativ -->kruan'''ebe'''
| <!-- superlativ -->kruan'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->gamt'''e''' ('brei')
| <!-- pos. pred. -->gamt'''ege'''
| <!-- komparativ -->gemt'''ebe'''
| <!-- superlativ -->gemt'''emes'''
|-
| <!-- pos. attr. -->jalk'''e''' ('jamn')
| <!-- pos. pred. -->jalk'''ede'''
| <!-- komparativ -->jalk'''ebe'''<br/>jalk'''edåbpoe'''
| <!-- superlativ -->jalk'''emes'''<br/>jalk'''edommes'''
|}

==== Verb ====

=== Syntaks (setningslære) ===

== Skriftspråkshistorie ==

=== Føre 1880 ===
Føre 1880-åra fanst det ikkje noko skriftspråk for sørsamisk. Den nærmaste litterære dialekten var [[umesamisk]], som saman med [[pitesamisk]] utgjorde kjerneområdet for det stiliserte samiske litteraturspråket frå 1600-talet til godt innpå 1800-talet. Dette skriftspråket opererte for eksempel verken med omlyd eller stadieveksling.

=== 1880-åra: Halász ===
Sommaren [[1884]] gjorde den [[Ungarn|ungarske]] språkforskaren [[Halász Ignácz]] feltarbeid i det sørsamiske området.

== Kjelder og litteratur ==
''(Sortert etter utgjevingsår)''
* {{Halász 1891}}
* {{Wiklund 1915}}
* {{Lagercrantz 1923}}
* {{Collinder 1942}}
* {{Collinder 1943}}
* {{Hasselbrink 1944}}
* {{Bergsland 1946}}
* {{Bergsland/Hasselbrink 1957}}
* {{Hasselbrink 1965}}
* {{Hasselbrink 1981-1985}}
* {{Bergsland 1982}}
* {{Bergsland/Magga 1993}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2003}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2004}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2005}}
* {{Vangberg/Brandsfjell 2006}}
* {{Israelsson/Nejne 2007}}
* {{Magga 2009}}
* {{Magga 2012}}

== Fotnotar ==
{{reflist|1}}

== Lenkjer ==

=== Språklæringsressursar ===
* [http://www.e-skuvla.no/nb/portfolio/mattasamegiela-kurssat/ '''Åvtese 1–2–3'''] - sørsamisk nettkurs (med Skype) frå E-skuvla.no
* [http://oahpa.no/aarjel/ '''OAHPA-åarjel'''] - sørsamiske språktreningsoppgåver frå [[Universitetet i Tromsø]] og [[Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge]]
* [http://lexin.nada.kth.se/lang/trio/ss/sydsamiska.htm '''LEXIN - Bildteman'''] sørsamisk bildeordbok med ca 1800 ord frå Myndigheten för skolutveckling, avdelningen för utveckling
* [http://quizlet.com/olve_utne/folders/aarjelsaemien-giele '''Åarjelsaemien gïele'''] - glosetreningskort på Quizlet.com

[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[kategori:Namdalen]]
[[kategori:Innherred]]
[[kategori:Stjørdalen]]
[[kategori:Gauldalen]]
[[kategori:Orkdalen]]
[[kategori:Fosen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nord-Østerdalen]]
[[kategori:Sverige]]
{{f0}}
{{nn}}