Karl Seip
Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
Familie
Karl Seip var sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812–1872) og Catharine (“Trina”) Constance Arup (1830–1882), og ble gift i 1874 med Sina Dorthea (Thea) Trøften (1851-1933). Han var bror av presten Martin Fredrik Seip (1855-1919), dattersønn av biskop Jens Lauritz Arup (1793-1874), farbror til Henrik Seip (1880–1975) og Didrik Arup Seip (1884–1963), samt farfars bror til Jens Arup Seip (1905–1992) og Helge Seip (1919–2004).
Liv og virke
Karl Seip vokste opp i Gausdal og i Odalen i en familie med sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens skole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.
Etter endt studium gikk Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher Bruun på Vonheim folkehøgskole i Gausdal. Under oppholdet på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og medvirket til at dikteren kjøpte gården.
Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.
Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.
Karl Seip ga i 1872, sammen med matematikeren Elling Holst ut En liden Visebog, opprinnelig for bruk i Bjørnsons Mandagsforening. En ny og utvidet utgave kom i 1876 med tittelen En liden Visebog for Hjemmet. En tredje utvidet utgave, redigert av Seip alene, ble utgitt i 1882. Siste utgave av viseboken kom ut så sent som i 1967.
Bosteder
Ved folketellingen for Christiania for 1865 er Karl Seip oppført som skoledicipel boende hos bestefaren, biskop Jens Laurits Arup i Galgebjerggaden (Bispegaarden). Ved folketellingen for Christiania for 1875 er han oppført som Førstelærer ved Bodsfængslet med bostedsadressen St. Halvards gate 5. Ved folketellingen for Strinda herred i 1900 er Seip oppført som skoledirektør på Cecilienborg/Nedre Stafne.
Ettermæle
I en minnetale i Stortinget 17. september 1909 ga stortingspresident Carl Berner denne omtalen av Karl Seip, gjengitt i Aftenposten samme ettermiddag (utdrag):
| Vi modtog igaar meddelelse om, at Stasraad Seip er vandret bort. Statsraad Seips deltagelse i det offentlige liv blev ikke af lang varighed. Hans svigtende helbred har bevirket det. Men uagtet saaledes samarbeidet imellem ham og Storthinget kun har været forholdsvis kort, er jeg sikker paa, at vi alle har faaet et levende indtryk af hans retsind og hans elskværdige personlighed. Han vilde det, som efter hans mening var ret. | ||
Karl Seip er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Stasraad er benyttet på gravminnet, som også bærer teksten Kjærligheden falder aldrig bort.
Seip ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1900.
Kilder
- Aftenposten (aftenutgaven) 17. september 1909; Carl Berners minnetale i Stortinget over Karl Seip samt dødsannonse.
- Rolf Grankvist om Karl Seip i Norsk biografisk leksikon.
- Folketellingen for Christiania 1865
- Folketellingen for Christiania 1875
- Folketellingen for Strinda herred 1900