Asker sentrum
Asker sentrum er tettbebyggelsen rundt Asker stasjon. Det opprinnelige sentrum lå ved Asker-gårdene, nå (2008) krysset Hønsveien–Askerveien. Dagens sentrum ble etablert etter at jernbanen kom i 1872. Det har vært mange og sterke meninger om utviklingen av Asker sentrum. I dag er det imidlertid bred enighet om at kommunen har et velfungerende sentrum med mange arenaer og et både stort og variert tilbud til befolkningen som nærmer seg (2008) 55 000 innbyggere.
Fra jordbruk til by
Det mest iøyenfallende i utviklingen av sentrum har vært endringen fra et lite sted – preget av jordbruk – frem til dagens pulserende byliv. Tidlig var viljen til å satse på butikker og serviceytende virksomhet et tydelig trekk.
Asker fikk bakeri, meieri og kolonialhandel; etter hvert også hotell, bensinstasjon og ikke minst Asker Sparebank som etter en omflakkende tilværelse flyttet inn i eget bygg i 1934.
Kommunesentrum
Den kommunale administrasjonen hadde tidligere tilhold i den tidligere skysstasjonen Alvheim og i Venskaben, før den i 1963 flyttet inn i nye Asker rådhus. Arkitektene Lund & Slaatto fikk arkitektprisen Betongtavlen, men lokalt var det protester mot rådhuset, som brøt med byggestilen i Asker.
Annen offentlig virksomhet som trygdekasse, ligningskontor og lensmann hadde tidligere tilhold i sentrum. Disse er nå slått sammen med tilsvarende enheter i Bærum og er lokalisert i Sandvika. Post og politistasjon finnes fremdeles i Asker.
Bygninger
Noen av de opprinnelige trehusene i sentrum er bevart. I Hasselbakken (1884) bodde Gustav Wentzel med sin hustru Kitty i hans beste periode som maler.
Venskaben (1904), bygd av kvinnene i Asker Venskabelige Forening, har spilt en stor rolle i bygdas kulturliv. Langgården (1925) – flott restaurert – huser fremdeles aktive og spennende butikker.
Vis-à-vis Asker stasjon finner vi Apotekgården (1923) som ble flyttet hit i 1997 og sammen med Fusdalgården (1928) danner et lite trehusmiljø. I det nye kulturhuset (2004) finnes moderne bibliotek, eldresenter, fem kinosaler, ungdomsklubb og mye mer.
Jernbanens gamle transformatorstasjon (1920) huser i dag Galleri Trafo (åpnet i 2006).
I utkanten vest for Askerelva finner vi Føyka-området med idrettsanlegget til Asker Skiklubb. Området står foran omfattende endringer som areal for videre utvikling av «Asker-byen».
Utvikling
Fra 1950-årene har utviklingen i sentrum gått fort – for fort, mener enkelte. Dette kom frem under Asker-aksjonen i 1978, en protest mot utbyggingen av Trekanten, det dominerende handlesenteret som er utvidet flere ganger og som ble starten på utbyggingen av det moderne sentrum fra et fredelig, stille stasjonssted til et travelt kommunesentrum med utekafeer og ikke minst arenaer som torget ved stasjonen og Bakerløkka med steinpyramiden, bygd av alle bergartene i Asker. I de senere årene er det bygd mange boliger i sentrum.
Litt i utkanten finner vi Askerjordet (1960-årene), Alfheim (2007) og Erteløkka, som fikk kommunens byggeskikkpris i 2002.
Her ligger også Scandic Hotell, sentrums eneste i sitt slag. Nær sentrum finnes store bedrifter og betydelige aktører innen olje og data. Disse er med på å prege sentrum sammen med handlegater som Strøket (tidligere Semsveien), Smuget og Bankveien (tidligere Drammensveien gjennom Asker), og stadig nye forretningsbygg som Torvgården.
Asker stasjon
Utdypende artikkel: Asker stasjon
Etter at jernbanen kom i 1872, har Asker stasjon blitt ombygd og utvidet flere ganger. I dag er stasjonen en travel terminal med avganger ca hvert 10 minutt . Asker stasjon var endestasjon for Flytoget fram til 2.september 2009 da endestasjonen ble Drammen. I 2015 åpnet et splitter nytt såkalt sykkelhotell på stasjonsområdet. Tidligere var jernbanen viktig for de store sykehusene Blakstad, Dikemark og Vardåsen.
Helt fra Kongeveien gikk gjennom bygda, har skiftende tider krevd utvikling av veinettet. Da E18 ble tatt i bruk i 1960-årene, skapte det stor engstelse blant de forretningsdrivende for hvordan det ville gå når trafikken ble ledet utenom sentrum.
|
Asker sentrum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |