Røsvik handelssted

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. mar. 2020 kl. 20:06 av Vartind1 (samtale | bidrag) (litt mer info)
Hopp til navigering Hopp til søk
Røsvik handelssted. Røsvik nedre (hovedgården) til høyre og Røsvik øvre til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre billedkant.

Røsvik handelssted er et gammelt handelssted i nåværende Sørfold kommune i Nordland. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da bygdefaret for Sørfolda ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og forholdsvis gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Røsvik kirke stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum. Ferga til Nordfold i Steigen gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. Selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.

Navnet

Historie

Selve gården Røsvik utgjorde fra 1743 to bruk som begge hadde ei skyld på 1 våg. Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var Arnt Abelsen Mørch som var født i Bergen i 1713. Hans far Abel Mørch var fra Bremen i Tyskland og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på Saltnes i Saltdalen. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og dreiv stort som jekteskipper. Som en av de første i Nordland fikk han gjestgiverbevilgning i Røsvik 5. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden. Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i Kobbvatnet. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka[1].

Bildegalleri

Litteratur

  1. Ytreberg, Nils A.: Nordlandske handelssteder. Utg. Bruns bokhandel. 1942. Digital versjonNettbiblioteket.