Nygaard teglverk
Nygaard teglverk, også skrevet Nygård teglverk, noen steder er verket også omtalt som Etterstad teglverk, men det er et navn som aldri ble bruk om dette mens det eksisterte. Verket var i drift fra 1890 til 1969.
Nygård frabrikker til 1908
Utdypende artikkel: Nygård fabrikker
Teglverket lå der hvor blokkene med adresse Etterstadsletta 124–128 ligger i dag. Verket lå langsmed Hovedbanen og hadde broforbindelse over denne til anlegget til Nygård fabrikker på den andre siden. Teglverket var en del av Nygård fabrikker de første årene, og ved århundreskiftet het det at Alf Frantzen var disponent ved fabrikkene, som omfattet teglverk, trevarefabrikk og mølle. Det kan se ut til at teglverket ble utskilt som eget aksjeselskap i 1908, noe som var gunstig for dette siden Nygård fabrikker gikk til skifteretten i 1922.
Drift
Nygaard teglverk var et av de store teglverkene og fikk etterhvert det vanlige produksjonsutstyret: Kjedegravemaskin og kabelbane, liggende forelter og valseverk, og strengpresser for både murstein og drensrør. Alt ble tørket i hus. Det ble imidlertid ikke produsert takstein ved dette verket.
Ute på feltet i skråningen opp for Alna og helt opp mot Bryn lå det skinner for den store kjedegravemaskinen og for vaggevogn-toget som brakte leira til verket. I slutten av 1930-åra kom «Sterk & Lett»-steinen og denne hovedproduktet for verket.
Arbeiderne
Sesongarbeiderne på Nygaard teglverk skal ha vært hovedsakelig skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.
Verket produserte mot slutten av 1960-tallet tre-fire millioner teglsten, og sysselsatte 32 mann. Da det brant ned i desember 1969 ble det ikke bygget opp igjen.
Kilder
- Nygaard teglverk (Oslo) på teglverk.no, Norsk historisk teglverksdatabase
- Det var engang på Nygaard teglverk på teglverk.no, Norsk historisk teglverksdatabase
- Skillegutten på teglverk.no, Norsk historisk teglverksdatabase