Harald Otto
Harald Otto, egentlig Harald Otto Olsen (født 24. januar 1865 i Nes, død 13. mai 1928 i Oslo) var skuespiller, instruktør, teatersjef og eier av Centralteatret i Kristiania fra 1907 til sin død.
Bakgrunn
Harald Otto ble født på Nes på Romerike hvor faren arbeidet for NSB som stasjonsmester og kontraktør for jernbaneanlegg og familien bodde på Haga stasjon fra 1862 på Kongsvingerbanen. Han gikk imidlertid på Christiania Borgerskole, men den unge Harald var mer opptatt av å spille teater enn å delta i idrettsaktivitetene med klassekameratene.
Rundt 1880 tok han Otto som etternavn.
Han bestemte seg tidlig for å bli skuespiller, men han fikk ikke engang avlegge prøve hos Christiania Theater. Han vurderte da å bli kunstmaler i stedet, men forsøkte seg som forretningsmann.
I 1886 brøt han imidlertid opp fra Norge, og flyttet til Chicago. Året etter han kom til Chicago giftet han seg med Ignatzia Johanna Osberg fra Svelvik, og de fikk sønnen Reidar Otto (1890–1959).
På den tiden hadde Chicago en norsktalende befolkning på rundt 6000 mennesker, som hadde egne norske aviser, butikker, legetjenester, samt åtte norske kirker. Imidlertid var det ingen teaterscene som spilte på norsk. Etter å ha arbeidet en periode i redaksjonen på en skandinnavisk avis, dannet han sammen med andre nordmenn en teatergruppe som satte opp kjente skuespill som Et dukkehjem og Fjeldeventyret. Harald Otto debuterte seg som skuespiller som «Jeppe» i Jeppe på Bjerget i 1890.
Virke
I 1891 reiste han og familien tilbake til Kristiania, hvor han ble engasjert av Rudolf «Rulle» Rasmussen på Eldorado, hvor det ble spilt lystspill, folkekomedier og revyer, og Otto spilte igjen «Jeppe», og i kjempesuksessen Tutti-Frutti, en revyproduksjon med tekst av Hans Wiers-Jenssen. I 1893 begynte han på Carl Johan Teatret i Christiania Tivoli, som da hadde fått skuespiller Olaf Hansson som leder av teaterscenen. Her fikk Otto mer kunstneriske utfordrende oppgaver.
Imildertid gikk dette teateret konkurs allerede i 1896, og Otto lånte da penger av sin søster og etablertelandets første reisende teater, Det Norske Teaterselskab. Teaterselskapet gjennomførte mange og lange turnéer, ikke minst i Nord-Norge, og mellom disse var han blant annet leder for Fredriksborg Tivolis revyselskap i Trondheim i 1898 og i 1899/1900 var han skuespiller ved Secondteatret hvor han spilte «Stephen Spettigue» i Charleys tante med premiere 19. mai 1900. Hans kone fulgte med på turnéene og hadde sin eneste opptreden i Norge da hun spilte tittelrollen i Anna Colbjørnsdatter på Hønefoss 1902.
I 1902 leide han Centralteatret i Kristiania, og teaterselskapet hadde her sin åpningsforestilling 6. februar med Dameskrædderen, en produksjon basert på en farse av Georges Feydeau, Tailleur pour dames, og med Otto som instruktør.
28. september 1906 hadde farsen Verdens undergang av Vilhelm Dybwad premiere, hvor Otto spilte den kunstbegeistrede «malermester Fagerlund» og sto her for den første offentlige framføringen av sangen «Akerselva». Framføringen ble omtalt som å være «med en bred lystighet og smekten som ikke kunne vært fortreffeligere».
Fra 1907 ble han eier av dette teateret, beliggende i Akersgata og han satte sitt høyst personlige preg på teateret fram til sin død. Han hadde et variert repertoar, med komedier, lystspill, opera og operetter, men også med seriøre oppsetninger.
Mange norske dramatikere fikk sin første premiere hos Otto, og det ble satt stor pris på hans generøsitet som teaterleder. Han opprettet Harald Otto og hustrus fond til skuespillernes trengende efterlatte, med en fondskapital på 60 000 kroner, et betydelig beløp på den tiden, og utgjør rundt 4-5 millioner i 2021.
Han ble 1. juli 1922 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kilder
- Harald Otto i Norsk biografisk leksikon
- Jensson, Liv: Biografisk skuespillerleksikon. Utg. Universitetsforl.. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Harald Otto på sceneweb
- Harald Otto i Historisk befolkningsregister.