Akersgata
Akersgata er ei gate i Oslo sentrum og Bydel St. Hanshaugen, med bydelsgrensa ved gata Grensen. Akersgata går fra Rådhusgata til krysset mellom Thor Olsens gate, Ullevålsveien og Akersveien. Den har sitt opphav i den gamle veien fra Akershus festning til kirkestedet og gården Aker, urgården som har gitt navn til Akersbygda og til amtet Akershus og borgen på Akersneset.
Den nedre delen av bygdeveien, stykket fra Rådhusgata til dagens Karl Johans gate, ble opparbeidet til en av de seks langgatene som opprinnelig var planlagt i Kvadraturen. Denne delen het «Aggers gade», senere kalt Nordre Gade, og var skilt fra veien videre nordover av byvollen rundt byen. I 1720-åra ble byvollene fjerna, og bygata og bygdeveien ble sammenføyd ved hjelp av gatestubben «Svinesund». Her vokste den uregulerte forstadsbebyggelsen i forstaden Grændsen fram. Strekningen nord for Grensen (gata) ble kalt Agers Gade til grensen mot forstaden Hammersborg, der den skiftet navn til Agersveien. Sør for Grensen het den stadig Nordre Gade, til hele strekningen fra Kontraskjæret til Hammersborg omkring 1845 fikk navnet Agersgaden.
Gata har lenge vært kjent som ei avisgate, og brukes fortsatt til tider som et samlebegrep for hovedstadspressen. Dagbladet var først ute, og deretter fulgte Aftenposten («tanta i Akersgata») og Verdens Gang. Tidens Tegn med aftenavisa Oslo Aftenavis holdt også til i Akersgata til den ble stengt i 1941. Dagbladet flytta ut i 2008. Aftenposten flytta vekk fra Akersgata i 2003, men skal i 2014 flytte til VG-huset i Akersgata 55.
Den 18. mai 1944 ble Oslogjengen samla for første gang da de gjennomførte sprengningen av Akersgata 55, en sabotasjeaksjon mot innkallinga til Arbeidstjenesten.
Den 22. juli 2011 fikk flere bygninger langs Akersgata skader under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet. Bomba gikk av på Einar Gerhardsens plass på den andre siden av Høyblokka, men trykket fortsatte gjennom og rundt denne bygningen og traff særlig regjeringsbygget R5 og VG-huset. Også andre bygninger fikk blåst inn vinduer, blant annet Trefoldighetskirken.
Etter terrorangrepet i 2011 har Akersgata vært avsperra for trafikk forbi Regjeringskvartalet, og i 2014 ble også strekningen fra Wessels plass til Egertorget sperra ettersom Stortingets bakre del ligger ut mot gata.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1977 | Bygård | I en tidligere bygård på eiendommen bodde blant annet Bjørnstjerne Bjørnson med kona Karoline og to barn i 1865. Bygningen var oppført for skomakermester Olsen i 1862 ved arkitekt Henrik Thrap-Meyer. | |
2 | 1996 | Legenes hus, forretningskompleks | Tidl. Hellig Trefoldighets kirke, brant 1686, så Johanneskirken, revet 1928. Deretter bensinstasjon, garasjeanlegg og off. parkeringsplass før nybygget ble oppført i 1996, ark. Torstein Ramberg. | |
7-9 | 1898 | Bygård | Oppført for fabrikkeier Olaf Ryen, ark. Ole Stein. | |
8 | Metropol, restaurant fra 1912, jazzklubb 1959 til 1965, senere popklubb, til sist homseklubb inntil nedleggelsen i 1990. | |||
11 | 1906 | Romedalsgården | Tidl. Romedalsgården, tilhørte Romedalspresten Christen Steffenssøn Bang, brant 1686. 1730–1763 Christiania postkontor, revet 1906 og nybygg oppført, ark. Henry Bucher. Nybygget gitt navn etter det gamle. | |
13-15 | 1983 | Forretningsgård | Oppført for Den norske Industribank. Nr. 13 oppr. hus fra ca. 1700, revet midten av 1850-åra, ny bygning 1856; begge bygninger tilhørte 1812–1927 Christiania gamle Fattighus. I den tidl. nr. 15 bodde bl.a. Antonio de Paolis. | |
16 | 1895 | Blaauwgården | Oppført for kjøpmann Blaauw, ark. Ove Ekman. En rekke serveringssteder har hatt tilhold her: Hamburger Børs, Restaurant du Nord, Duval, Centralkafeen, Carlton, Tony. Butikk fra 1958, Bonus kjøpesenter i 1960-åra. Hotell i to øvre etasjer: Hotell du Nord, Fru A. Riis privathotell, Bergen hotell, Garni hotell og Wittenberg misjonshotell. | |
18 | 1873/1883 | Athenæum | Lokaler for Det Norske Selskab og Læseselskabet Athenæum. Søndre del 1873, nordre del 1883. Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. Stortinget leier bygningen siden 2002, komitérom og høringssaler. | |
20 | 1894 | Skreddergården | Forretningsgård oppført for skreddermester Carl Hansen, ark. Christian Reuter. Fasademalerier fra 1895, trolig utført av Arne Fladager, fasaden freda 1983. Butikker i første etasje, tidl. bl.a. Louis Syberg blomsterforretning, Knappehuset og siden 2006 Louis Vitton. David-Andersen på hjørnet mot Egertorget i Karl Johans gate 20. | |
21 | 1928-1930 | Astoriagården | Oppført som Astoria Hotell, ark.: Carl Michalsen og Eystein Michalsen. Kjøpt av Stortinget 1987. Tidl. nr. 23 er innlemma i dagens 21. Her var tidl. Paul Svendsen maskinforretning i nr. 21 og avholdskafé i nr. 23. | |
26 | ca. 1850 | Hoffskredder Reiersens gård | Påbygd 1875. Ark. Paul Due. Her hadde Marius Eriksen sportsforretning. | |
28 | Tidl. bondehandelsgård, revet på slutten av 1800-tallet. | |||
30 | 2007 | Tidl. bondehandelsgård, revet 1961. Ny to-etasjersgård fra 1963, ark. Rolf Ramm Østgaard, revet ca 2005. Bygård med forretninger og kontorlokaler. Tidligere Vinmonopol, Magasin du Nord og Arilds Brukt og Antikk. | ||
32 | 1932 | Forretningsgård | Ark. Eindride Slaatto. | |
34 | 1931–1932 | Forretningsbygg | Oppført for Tidens Tegn, nedlagt 1941. Under krigen Deutsche Zeitung in Norwegen. Fra 1945 Verdens Gangs lokaler. Siden 2004 bl.a. Foreningen Samisk Hus i Oslo. | |
35 | 1967 | Forretningsgård | Opprinnelig en konditorgård, som ble til en bankgård og som tidlig på 1920-tallet ble solgt til mesterkonditor Friedrich Heinrich Hahn for 1 mill. kroner og igjen omgjort til konditorgård og cafe. Hahn solgte Akersgata 35 til forsikringsselskapet Norden i 1937. Det nåværende bygg oppført for forsikringsselskapet Norden i 1967. Klesforretningen Brødrene Amundsen i første etasje fra 1931, nå Dressmann. Partikontorer for SV og SP. Dekker også eiendommen Akersgata 37. | |
38 | 1890 | Centralteatret | Ark. Herman Backer. Dagens fasade i funksjonalisme fra 1934, ark.: Jens Dunker | |
39 | 1920 | Svinesundgården | Forretningsgård i nasjonal nybarokk, ark. Einar Engelstad. Navn etter et gammelt økenavn på Akersgata mellom Egertorget og Grensen. Tidl. Hotell Ringerike, flere sjenkesteder. | |
40 | 1904 | Regjeringsbygningen | Finansdepartementet siden 1978. Ark. Henrik Bull. | |
41 | 1960 | Oppført 1955-1960. Ark. Jarle Berg | ||
42 | 1958 | Høyblokka | Tidl. Empirekvartalet med Militærhospitalet, revet i 1950-åra. Nå del av Regjeringskvartalet. Sterkt skada i terrorangrepet i 2011. | |
43 | ca. 1870 | Strykejernet | ||
44 | 1969 | Y-blokka | Del av Regjeringskvartalet. Revet 2020. | |
45 | 1964 | Backegården | Ark. G. Eide. Her etablerte glasshandler Johan Jørgen Backe (1856–1918) sitt glassmagasin «Backe i Grensen» i en tidligere og egen eid gård i 1889. Denne ble revet i 1962 for oppføring av firmaets nåværende forretningsgård. | |
47-49 | 1967 | Tidl. gård revet 1965, var lokaler for Ørebladet (senere Oslo Aftenavis). Dagbladet fram til 2008. Cappelen Damm inn i 2009, bokhandelen Halvbroren og kafeen Elling. | ||
51 | 1964 | Forretningsgård | Oppført for Aftenposten, flyttet ut 2003, gården rehabilitert. Tidl. Wilsons have. Ark. F. Bryn. | |
55 | 1994 | VG-huset | De bakre deler av dagens tomt inngikk i Egers bryggeri i Teatergata 10-14 fra 1856 til 1890, deretter overtatt av Fortuna Bryggeri som var her til 1896. Kommunal kontorbygning oppført 1905, del av Dittenkomplekset som ble revet i 1992. Den eldste delen, hvor magistraten holdt til fram til 1922, revet og nybygd 1953, sterkt skadet i sprengningen av Akersgata 55 i 1944. | |
57-59 | 1992–1996 | R5 | Del av Regjeringskvartalet. To murgårder fra 1890 og 1863 revet 1992, utsmykninger bevart og gitt til Maihaugen. Ark. T. Ramberg. | |
60 | 1858 | Trefoldighetskirken | Ark. Alexis de Chateauneuf og Wilhelm von Hanno. | |
61-63 | ca 1890 | Forretningsgårder | Revet 1985, skandale omkring rivinga. 63 var forretningsgård fra 1890-åra med en spesielt fin fasade i huggen kleberstein. Inngår nå i R5, se nr. 59. Hjørnegården Togagården har adresse Teatergata 2. | |
65 | 1844 | Maltheby | Forretnings- og leiegård oppført for Nestor Malthe, ark. J.H. Nebelong. Blant beboerne Jonas Collett, Camilla Collett og Henrik Ibsen. Nissens Latin- og Realskoles første lokaler, senere Den kgl. Tegneskole. Brødrene Hals' pianofabrikk hadde lokaler i bakgården. | |
67 | 1870-åra | Treetasjes forretningsgård | Her lå fra slutten av 1870-åra Omar Bruun «Conditori og Wienerbakeri» fram til i hvert fall 1930-åra. Kretsen rundt Peder Furubotn holdt sine møter i denne gården, og ukeavisa Orientering hadde sine første lokaler i bygningen. | |
64-68 | 1969 | Forretningsgård | Oppført som Postsparebankens hovedkontor, dekker også tidligere nr. 70 og 72. 64-68 sammenføyet og påbygd 2005–2009. Nå kontorer for Nav. I tidl. bygning Auberts skole. | |
72 (gml) | 1867-1963 | Akersgatens Misjonshus | Oppført i nygotikk i 1867 for Christiania Missionsforening. Huset også den svenske menigheten fram til Margaretakyrkan var bygget i 1825 og Deutsche evangelische Gemeinde fra 1909 til huset ble revet i 1963 til fordel for dagens forretningsgård. | |
73a | 1979 | Kontorbygning | Frelsesarmeens gård. Tidligere Christiania katedralskole, oppført 1869 etter tegninger av arkitekt J.W. Nordan. Senere Hammersborg skole og St. Hanshaugen skole (til 1955), fra 1967 Forsøksgymnaset i Oslo. Revet 1976 etter Hammersborgaksjonen. | |
73b | 1840-åra | Trebygning | I bakgården H.M. Kristiansen Automobilbyrå fra 1880-åra. | |
74 | 1885–1927 | Oppført for Adventistsamfunnet, Adventkirken Betel. Til 1989 Kurbadet. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
Koordinater: 59.910492° N 10.738722° Ø