Vindkraft
Vindkraft er vindenergi som er omgjort og utnyttet som mekanisk energi eller elektrisk energi.
Mekanisk energi
Vindkraft som mekanisk energi er en av de eldste energiformer som mennesket har tatt i bruk og ble blant annet brukt til fremdrift av skip. Vindenergien ble da fanget inn ved hjelp av seil og omgjort til skyvekraft.
Senere ble vindenergien også tatt i bruk som rotasjonsenergi i en vindmølle.
Elektrisk energi
I dag brukes begrepet vindkraft mest om elektrisk energi som produseres i et vindkraftverk. I disse kraftverkene blir vindenergien først omdannet til rotasjonsenergi som deretter i en generator omdannes til elektrisitet. Rotasjonsenergien kan også bli brukt direkte til for eksempel drift av pumper eller i en vannbrems for produksjon av varmeenergi.
I Norge ble det i 2020 produsert 9,9 TWh vindkraft, noe som tilsvarte 6,4 prosent av den samlede kraftproduksjonen. Ved starten av året var utbygd produksjonskapasitet på om lag 2800 MW.
Fordelen med vindkraft er at den er fornybar og utslippsfri energi. De miljømessige ulempene er særlig støy og av visuell art. De kan også forstyrre radarsignaler, og kan også drepe eller skade fugl. Vindparker båndlegger store arealer, men disse kan samtidig også utnyttes til jordbruk, beitemark og lignende.
Norges første vindkraftverk
Norges første vindkraftverk ble oppført på gården Vestre Nødsel ved Elverum i 1910, med navnet Hernes Vindelektricitetsverk. Dette var 20 meter høyt og hadde et vindhjul som hadde en diameter på 14 meter, fire vinger på sju meter. Ved vindhastighet på fem sekundmeter produserte den 3,7 hestekrefter, ved åtte sekundmeter økte effekten til hele 15 hestekrefter.
Konstruktør var gårdens eier, ingeniør Jens Jørgen Bull-Andersen som hadde lært om vindkraftverk i utlandet som oppførte verket i 1909 og åpnet for produksjon i februar året etter.
Da kraftverket ble anlagt hadde ingen eiendommer i Elverum kommune elektrisk lys, og kraftverket ble anlagt for å forsyne gården med kraft til lys og ulike maskiner. Det hadde ladestasjon for transportable akkumulatorbatterier, og på bilde er det en kappsag og en vedkløveri i arbeid, drevet med samme remverket.
Elektrisitetsverket ble imidlertid bare delvis vellykket fordi møllen eller rotoren ikke kunne snus etter vinden og produserte bare når vinden sto fra sørvest. Verket var kun i drift fram til 1913 og fikk ingen betydning for den videre energiutviklingen.
Selve mølla ble solgt til Hvaler, mens det elektriske anlegget fikk nye eiere på Hedmarken. Teglsteinsbygningen som var fundamentet for vindmølla og som huset det elektriske anlegget, står fortsatt på Vestre Nødsel, og gjør i dag tjeneste som lagerbygning.
Kilder
- Vindkraft på Store norske leksikon
- Vindkraftverk på Store norske leksikon
- Norges første vindelektrisitetsverk, NVEs museumsordning, 12. september 2011
- Da Hernes hadde landets første vindkraftverk, Knut Fjeld, Østlendingen, 23. oktober 2009