Wilhelm Rasmussen
Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.
Familie
Wilhelm Rasmussen var sønn av Bkonditor Søren Rasmussen (f. 1846) og Elisabeth Abildgaard Anisdahl (f. 1849). Han var gift tre ganger, i 1911 med Dorothy Phyllis Coke (f. 1892), ekteskapet oppløst, deretter med Inger Aagot (“Putti”) Nissen (1909–1937), ekteskapet oppløst, og til slutt i 1936 med Signe Sundt (1911-2006). Han var svigerfar til tegneren Randi Monsen (1910–1997).
Utdanning og virke
Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.
Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av de mytiske figurene (groteskene) rundt omkring på kirken. Senere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Frederik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.
Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens kunstakademi. Der hadde han blant andre Joseph Grimeland, Dyre Vaa, Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.
Medlem i Nasjonal Samling
Rasmussen meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933.
Under andre verdenskrig laget han i 1941 en byste av Vidkun Quisling. Denne står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen «NS-bautaen» på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.[1] Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.
Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom kommune.[2]
Rasmussen ble etter krigen fradømt professorstillingen. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.
Wilhelm Rasmussen er gravlagt på Asker kirkegård sammen med sin tredje kone, Signe. Titlene Billedhugger og Professor er benyttet på gravminnet (til tross for at han var fradømt professor-tittelen).
Noen kjente arbeider
- 1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
- 1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad
- 1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
- 1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
- 1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
- 1928: «Torolf Prytz», byste (bronse), Kunstindustrimuseet i Oslo
- 1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
- 1931: «Fernanda Nissen», byste, Torshovparken, Oslo
- 1944: «NS-bautaen på Stiklestad»
- 1945: «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
- 1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien
Galleri
- Karyatidene (stående kvinnefigurer) på fasaden til Tønsberg NavigasjonskoleFoto: Stig Rune Pedersen
Referanser
- ↑ kildenett.no: Stiklestadstevnene
- ↑ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
Eksterne lenker
- Norsk biografisk leksikon om Wilhelm Rasmussen
- nrk.no 8. mai 2012: Denne er laget av nazikunstner
- Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)
- Wilhelm Rasmussen i Historisk befolkningsregister
.