Bergset (Vang gnr. 138)

Bergset
Tunet på bruksnummer 1.
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	138
Type:	Matrikkelgard

Bergset er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

I 1886 var det bare ett bruk på garden, Bergset bnr. 1, og dette er fortsatt eneste større eiendom på matrikkelgarden. I 1950 hadde antallet bruksnummer økt til 6. 2 av disse var en tidligere husmannsplasser som var blitt fradelt, mens de andre var nyere boligtomter.

Bergset er omtalt i Vangs bygdbok bind 3 side 417-429. Se her. Eiendommens opprinnelse fra andre halvdel av 1700-tallet er her beskrevet. Her følger et litt grundigere dykk inn i materien med litt tilleggsinformasjon og litt refleksjoner.

Opprinnelse og gammel historie

Bergset fikk kongeskjøte 3. september år 1800. Dette er gjengitt i pantebok nr 2 (1800-1816) i Sør-Hedmark sorenskriverembetet sammen med flere av nybyggerplassene. Du finner det avskrevet her:

Sør-Hedmark sorenskriverembete Pantebok nr. 2 (1800-1816) Tinglysingsdato: November månedsting 1800 Fol. 25b C7 1Rdr) Vi Christian den Syvende af Guds Naade Konge til Danmark og Norge 1800 ) etc. Giøre Vitterl: at vi ved vores Resolution af 28de Febr 1798 allernaadigst have bevilget at Opsiderne paa de i Wangs Almind: i Hedemarkens Fogderie værende skyldsatte Nyebygger Pladse, maae til Ejendom Overlades deres paaboende og i Brug havende Pladser for den budne KiøbeSa 20rdr pr Skind; Og da KiøbeSen for Pladsen Nedre Sween Matricul No 9, i bemte Almind: og Wangs Præstegl: under Hedemarkens Fogderie og Amt, som beboes af Ole Knudsen Krafterud og skylder 1½ Kalveskind, i Overeensstemelse med allerhøystbte vores Resol:, effter Zahl-Casserer Schafts udstædte Qvitering dateret 31te Decembr 1799 af bemte Ole Knudsen Krafterud er bleven betalt til Norske Zahl-Cassa med 30rd; saa have Vi ved dette vores Aabne Brev og Skjøde Allernaadigst villet Skiøde og afhænde, ligesom Vi herved fra os og vore Kongl: Arve-Successores i Regieringen skiøder og afhænder forbenevnte Os tilhørende Nyebygger Plads Nedre Sween Matr No 9, i Wangs Præstegl: under Hedemarkens Fogderie og Amt skyldende 1½ Kalveskind med Landskyld og Bygsel til fornevnte Ole Knudsen Krafterud og hans Arvinger samt efterkommende retmæssige Eiere frie for Reluitions- og Indløsnings-Rett i alle Optænkelige Maader, og saaledes bliver Kiøberen fuldkommen overdragen al den Herlighed som dertil ligge bør og os fulgt haver, være sig Landskyld, Tredie-Aars Tage, Fløtning samt Ager og Eng, qværne og qværne-Vande, Skov og Mark, Fæegang, Fiske Vejde, Sæter og Sæterboelig, Vejde og Vejdestæder, samt alt andet dertil liggende inden og uden gierds, intet untagen i nogen Maade; thi ville Vi allernaad: frie Frelse og hiemle, samt fuldkomen tilstaae meerbete Ole Knudsen Krafterud og hans Arvinger samt effterkommende retmæssige Eiere forbemte Nyebygger-Plads Nedre Sween Matr No 9 i Wangs Præstegl: under Hedemarkens Fogderie og Amt, skyldende 1½ Kalveskind med Bygssel og Landskyld samt Fol. 26a tilliggende Odels-Ret og Hærlighed, Frie for hver Mands Tiltale, dog os og vore Kongl: Arve Successores i Regieringen alle Kongl: Regalia og Højheder uforkrænket, samt Contributioner, ordinaire og extra-ordinaire, som enten allerede ere eller hereffter vorder paabudne Aldeeles reserveret og forbeholden. Forbydende alle og enhver herimod effter som foreskreven staaer, at hindre eller i nogen Maade Forfang at giøre, under vor Hyldest og Naade. Givet paa vort Slot Friderichsberg den 3de Septbr 1800. – Under hvor Kongl: Haand og Segl. Christian R: (LS) Skiøde for Ole Knudsen Krafterud paa Pladsen Nedre Sween Matr No 9 i Wangs Præstegl: under Hedemarkens Fogderie og Amt med 30rds Betaling. - Dito til Lars Henningsen paa Pladsen Aalrud af Skyld 3 Skind Matricl: No 29. for 60rd, ordlydende med det Kongl: Skiøde som findes pag: 25½ paa Pladsen Nedre Sveen. Dito til Xpher (Christopher) Nielsen paa Pladsen Fridrichsberg Matricul No 20 af Skyld 2½ Skind for 50rd ligesaa Ordlydende. – Dito til Eric Larsen paa Pladsen Øya Mtri No 11 af Skyld 2 Skind for 40rd ligesaa Ordlyd: Dito til Hans Larsen paa Pladsen Berset Matr No 33 af Skyld 1 Skind for 20rd ligesaa Do til Mogens Haagensen paa halve Deelen af Pladsen Gudmundspriis Matr No 8 af Skyld 1 Skind for 20rd ligesaa. – Do til Anders Guldbrandsen paa den anden halve Deel i Pladsen Guudmundspriis, Matr No 8 af Skyld 1 Skind for 20rd ligesaa. –

Eiendommens grenser

Bergset er sammenføyd med Bergsetstykket. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlg større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.

For en utdypende drøfting, se Bergset i Vangs grenser.

Bygninger

Det har vært stor usikkerhet om hovedhusets alder. Tømmer i bygningen er nå tidsdatert ved dendrokronologi. Tømret er hogd vinteren 1826/27 og huset sansynligvis satt opp i 1827 eller kort tid etter.

Brukere/eiere

Eiendommen ble solgt fra Odd Lindstad til sønn Rune Hellum Lindstad 1/10-2018. Rune Lindstad driver med bier.

Bildegalleri

• 

  Karl Nordli kjøpte Bergset bnr. 1 i 1926. Her på jobb i Amerika, mellom 1922 og 1925.

  Foto: Ukjent
• 

  Karl og Berte Nordli foran hovedbygningen på Bergset, trolig i 1940-åra.

  Foto: Ukjent

Husmannsplasser

Bergsetbakken er nevnt som husmannsplass uten jord i 1865. Den ble fradelt ved skylddeling i 1915. Muligens er plassen identisk med Bergseteie som nevnes i 1841, da det ble holdt auksjon der.

Bergsetenga er nevnt i 1871, men det er sannsynlig at dette er en av de to plassene som i folketellinga 1865 omtales som Bergsetbakken. Plassen ble utskilt som eget bruk i 1915 med navnet Engstad.

Litteratur og kilder

• Informasjon fra Odd Lindstad, eier av Bergset bruk 1 til 2018.
• Stensrud, Odd og Ole Jacob Tomter: Vangsboka. [3] : G.nr. 115–152. Utg. Vang historielag. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket..