Bergset i Vangs grenser
Bergset i Vangs grenser er vanskelige å fastslå sikkert når vi går noe tilbake i tid. Bergset, i tidligere Vang kommune på Hedmarken, er sammenføyd med Bergsetstykket. Det vil si at den opprinnelige eiendommen fra 1760-tallet hadde tatt ibruk en del tilligende arealer. Disse arealene ble skyldsatt i 1845 og kjøpt i 1878. Ut fra ulike dokumenter er det vanskelig å fastslå de faktiske grenser på 1800-tallet. Bergsetstykket var i området hvor Bergsetbakken senere ble fradelt, men var vesentlig større. Kan det ha gått helt ned til Stålbågågutua før Snekkersveen ble etablert? Og hvordan var grensa mot almenningen? I følge skyldsetting grenset Geiteryggen mot Bergset i nord.
Her følger en drøfting omkring grensene, som et tillegg til den omtale som finnes i Vangsboka bind 3.
Bergsets grenser
Bergset var et av brukene som var etablert før bygdefolket kjøpte almenningen av kongen i 1799. I avtalen om kjøpet var nybyggerplassene unntatt. Men det foreligger ikke noen dokumenter som beskriver grenser.
I jubileumsberetningen Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949 er grensedragningen mye omtalt (side 89f.). Det ble i perioden 1788-1790 gjennomført kartforretning i anledning almenningens salg. Det står at flere av brukerne av rydningsplassene møtte opp for å forbeholde sin rett. Plassene ble derfor i ganske stort antall påført kartet og deres mulige rettigheter reservert. Statens møtende representant protesterte 16 august 1790 mot disse rettigheter og at navnene ble påført kartet. Det er antagelig det kartet som er gjengitt i bygdeboka bind 4 som er angitt å være fra 1788. Relevant del av kartet er gjengitt her.
I protokollen vedrørende salg av almenningen til allmuen fremgår det «Nybyggerpladserne, de skyldsatte saavel som de uskyldsatte, undtagne»(Almenningshistoria side 23). Dette bygger på at amtmann Høyer foreslår at rydningsplassene blir overlatt til rydningsmennene før almenningen selges.
Ifølge bygdeboka fikk Hans Larsen bygselseddel av futen Widerø på Bergset 29/9 1789. Eiendommen hadde skyld på 1 skinn. Det foreligger ingen opplysninger om skyldsetting eller om når bruket ble innløst.
Bergset er i 1915 sammenføyd med Bergsetstykket. Bergsetstykket er ryddet på almenningen. Skyldsatt 9/7 1845. Det ble betalt forpaktningsavgift for Bergsetstykket. Det vil si at dette er et areal som ikke var unntatt fra almeningskjøpet. Bergsetstykket ble solgt fra Vang herred til Per Olsen ved skjøte 7/3 1878. Bergset og Bergsetstykke har ved skyldsettingen og senere samme eier som Bergset.
Men det er endel dokumenter som gir grunnlag for refleksjon og spørsmål
I Vang almennings jubileumsberetning står det:
”På grunn av forbeholdet i skjøtet om at nybyggerplassene skulle untas fra salget er ialfall en del av de anmerkede plasser på denne strekningen utgått av almenningen og blitt privat eiendom i likhet med Nybygden i Furnes. Dette er således tilfelle med Rødsetervolden, Stenberg, Gudmundspris, Sveen, Bekken, Fredriksberg, Brenna, Ålerud og Bergset. Men hele Greftenmoen, Svartdikemarken og en del av Bergsetmarken m.m.ble fremdeles almenning, som det hadde vært”
I beretningen står det videre at det må ha vært ugreie om en del av disse strekningene. Det siteres fra dokumenter på statsarkivet. Det gjengis her Contract fra 1820. (Almenningshistoria side 95) som bl a viser til at ”misbrug ideligen have fundet sted ved felleds bruget af den til sognets alminding hørende jord og skogstrækning der nevnes under navn Sortedige-Marken, blev saamtligen gjennom skriftlig bestemmelse gjensidgen eenige om at bortforpakte bemeldte jordstykke til bemeldte mænd, under betingelse av at forpaktningssummen skulle tillegges kirkens kasse og komme den til gode”
Videre heter det i dokumentet:
”Den skov og jordstrekning som fra bøygdens alminding grenser ned mellom nogle av Vangs Nyebyggere og nevnes under navn af Sortegiemarken, overdrages som bestandig forpaktnings ejendom til nedennævnte mænd og arvinger mot at svare forpaktningsavgift……..”
Fordelingen av område skulle brukerne gjøre selv og fordele avgiften ut fra det. Ingen av brukerne kunne ha husmenn eller la noen andre bygge på sine forpaktede områder. Hvis festeavgift ikke ble betalt ble eiendommen tilbakeført til prestegjeldet og bortforpaktet på nytt.
Det var i alt 7 brukere som samlet skulle betale 8 spesiedaler i årlig forpaktningsavgift. Dette var:
| Johannes Hansen Bergset. | 4 ort | 18 sk | |
| Christopher Hansen Lundby | 1 spd | 3 ort | |
| Christopher Hansen Holen | 2 spd | 2 ort | |
| Mons Hansen Bækkesveen | 4 ort | 18 sk | |
| Ole Hansen Aasbakken | 1 ort | ||
| Ole Tollefsen Aas | 1 spd | ||
| Paul Jensen Bækken | 4 ort | 12 sk |
Videre står det i dokumentet:
«Den nye Rexelvei som er anlagt over Sortdigemarken angaaende Gjerdene skal av Christoffer Lundbye holde det halve af samme paa Bergsetts side og dertil hørende Eiendom, foruden den som tilhører han selv.»
Den nye Rexelvei må være Stålbågågutua
Tidsrekke:
- Bergset etablert 1765 med bygselseddel fra 1789.
- Almenningskjøp 1799
- Holabakken etablert Skyldsatt 1810, Bygselseddel fra 1798
- Lundby etablert ca 1820
- Ugreie eiendomsforhold, contrakt 1820
- Snekkersveen bosatt 1831
- Bergsetstykket, Lundby, Snekkersveen m fl ble skyldsatt 1845
Ut fra dette tolker jeg:
Ut fra størrelsen på forpaktningsavgiften som Johannes Hansen Bergset skal betale sammenholdt med de andre eiendommene som ikke er nevnt før 1799 omfatter avgiften Bergsetstykket. Dvs at kontrakten fra 1820 og festeavgift omfatter de nye bosetterene og arealer som de gamle bosetterne har tatt ibruk utenom sine opprinnelige grenser.(Gjennfylling av arealer?). Det sies at arealene som er mellom plassene blir forpaktningsjord og jeg oppfatter det som alle arealene. Bergsetstykket og de andre nevnte eiendommer fikk senere eget gnr.
Ut fra ansvar for gjerde tyder det på at den nye Rexelvei i hovedsak er Lundby sitt ansvar. Lundby er i bygdeboka antatt etablert ca 1820. Holabakken ble skyldsatt i 1810 og bebodd noe tidligere. Vegen måtte da forlenges opp til Lundby
Hvorfor er ikke Snekkersveen nevnt med grense og gjerdeansvar mot den nye rexelvei? Jo første bosetting her er i bygdeboka først nevnt 1831. Ble skyldsatt i 1845. Ut fra Contrakten fra 1820 fikk Lundby ansvar for å gjerde på Bergsets side. Var det en del av Bergsetstykke som utfylling mellom Bergset og Lundby helt ned til den nye rexelvei?, dvs at Snekkersveen var en del av Bergsetstykket?
Skyldsettingen av Snekkersveen og Bergsetstykket gir i så måte litt forvirrende svar. Syldsetting i 1845 sier at Snekkersveen grenser til Bergset i nord og øst. Skyldsettingen av Bergsetstykket sier at en grenser til Bekkestykket i nord, Fredriksberg i øst, Bergset i syd og Snekkersveen i vest. Er dette geografisk feil eller at en for Snekkersveen ikke tenkte på at Bergsetstykket ikke var en del av Bergset? Begge hadde samme bruker. Hva med at Lundby ikke er nevnt?
En annen interesant opplysning fra skyldelingene i 1845 er at Gjeteryggen(Del av Nyhussveen mellom vegen og Lageråa) grenser til Bergset i nord. Arealet med innkjøringen til saga og arealet der grustaket har vært var senere endel av almenningen. Når gikk dette ut av Bergset eller Geiteryggen? Eller er det en feil?
Bergsetstykket gnr 139
Vangsboka bind 3 side 429 lyder:
«Bergsestykket var ryddet på almenningen og ble skyldsatt 9/7-1845. Bruker var Per Olsen. Ved skjøte 7/3 1878 solgte Vang herred Bergsetstykke til Per Olsen Bergset for kr 250,-. Bergsetstykket ble 20/8 1915 sammenføyd med Bergset.»
Skyldsettingen av Bergsetstykket sier at en grenser til Bekkestykket i nord, Fredriksberg i øst, Bergset i syd og Snekkersveen i vest. Er dette geografisk feil eller at en for Snekkersveen ikke tenkte på at Bergsetstykket ikke var en del av Bergset? Begge hadde samme bruker. Hva med Lundby?
Arealet var angitt til 14 mælinger som skulle tilsi ca 60 daa. Hvis en ser på prisen for kjøp og sammenligner med Snekkersveen tilsier det ca 70 daa.
Ved folketelling 1865 er det registrert 3 bosteder på Bergset, en på hovedbølet og 2 med navn Bergsethbakken. Bygdeboka antar at det er feil og at den ene er Bergsethengen(Senere Engstad).
Ved folketellingen i 1875 er det oppgitt følgende befolkning på Bergsetstykket, matrikkelnr 385
Bergsetbakken eksisterer ikke i denne folketellingen, men en har Bergseth, Bergsethstykket og Bergsethengen på samme matrikkelnr
Også ved folketellingene i 1891 og 1900 er det Bergsethbakken som brukes
I bygdeboka er det skrevet at disse personene bodde på Bergsetbakken, en plass under Bergset, som leilendinger. Ut fra grensebeskrivelsen er det klart at Bergsetbakken i stor grad ligger på det som var Bergsetstykket. Men det er bare en mindre del da Bergsetstykket er anslått til 60 daa mens Bergsetbakken var ca 17 daa. Bergsetstykket ble sammenføyd med Bergset 20/8-1915 mens Bergsetbakken ble fradelt Bergset 25/8-1915.
Kristian Kjeldsrud (se 138/5) som er født i 1907 og bodd her hele sitt liv har sagt at han har hørt at det skal ha stått hus på bakken mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Det kan være rester her i form av ei grop og mulige små åkrer. Er dette forløper til Bergsetbakken? Og i med at det bodde leilendinger på Bergsetbakken er det klart at en har brutt forutsetningene om å ikke tillate forpaktningsmenn eller husmenn på disse områdene.
Åstedsprotokoll Sør- Hedmark 1845 (Forsøk på avskrift)
| Skyldsetting over Bergsetstykket
År 1845 den 9. juli ble retten satt på Gården Bergset og i Sorenskriver Legangers lovlige forfall betjent av hans eedsvorne Fulmægtig C Helmer med de 4 eedsvorne av fogden oppnevnte Lougrettsmenn Ole Larsen Ihrstad, Anders Hansen Slagsvold, Jens Guldbrandsen Løken og Lars Syversen Løken, samtlige Gaardbrukere av Romedals præstegjeld for at skyldlægge et skovstykke? av Begsetmarken eller Vang Alminning overtaget til Johannes Hansen Bergset og nu givet navnet Bergsetstykket. Administrator derpaa fremlagde
Stykkets Bruger Peder Olsen var ei selv tilstede, men avsa møte med sin fader Ole Hansen der i forening med Christopher Rabstad paaviste der befordres av retten og befantes at utgjøre en Vidde av omtrent 14 mælinger der er bevokst med ungskov og grenser i nord til Bækkestykket, øst med Fredriksberg, syd mot Bergset og vest mot Snekkersveen. Det ligger ingen herligheter til Bergsetstykket i betraktning av skyld og jordbrukets beskaffenhet ant og retten efter at Laugrettet nøie var gjort bekjendt med Loven av 17. august 1818 § 28 at Bergsetstykkets skyld bliver at ansette til 18 Skyldskillinger. Det tilført blev oplæst. Retten hevet og Protocollen underskrevet. C. Helmer Jens Ihlseng L. Løken Anders Slagsvod Ole Ihrstad | ||
Åstedsprotokollene på naboeiendommene angir følgende grenser:
- Bekkestykket: Nord mot Bekken, Øst mot Fredriksberg, Syd mot Bergsetstykket og Vest mot Lundby.
- Snekkersveen: Nord og Øst mot Bergset, Syd og vest mot regselsveg som går fra nybyggerplassen til almuvegen.
- Lundby: Har ikke funnet denne.
- Gjetryggen: Nord mot Bergset, Øst mot Øvre Sagsveen, Syd mot Holen. Vest mot seterveien
Kommentar
Dette er til å bli forvirret av. Bergsetstykket grenser til Snekkersveen, men Snekkersveen grenser ikke til Bergsetstykket. Størrelsen på Bergsetstykket som er oppgitt til 14 mælinger (Mæling har ulik størrelse i ulike deler av landet men antas mest sansynlig 4-5 daa hvis engmål og ca 1 daa hvis åkermål.(Lokalhistoriewiki). Wikipedia angir at det mest vanlige var at mælling utgjorde 6-8 daa. Bygdeboka sier 5 daa)Hvis en ser på andel av skyld i forhold til Bergset ved sammenføyning vil det være ca 30 daa, men dette kan ha sammenheng med lavere verdi)tilsier at det ikke er mulig å grense til Både Fredriksberg og Snekkersveen.
Ifølge tinglysningsdokumenter ble Bergsetstykket i 1915 verdsatt til 15 øre mens Bergsetbakken ble verdsatt til 12 øre. Det skulle tilsi at Bergsetstykket stortsett utgjorde det som senere ble utskilt som Bergsetstykket samt det arealet som ligger mellom Bergsetbakken og Fredriksberg. Hvis en sammenligner innløsningssum med f eks Snekkersveen kan arealet ha vært 70 daa. Da kan det ha omfattet både Bergsetbakken og en stripe ned til Snekkersveen/Stålbågågutua.
Litteratur og kilder
- Teksten er opprinnelig skrevet av Odd Lindstad, eier av Bergset bnr. 1 til 2018.
- Stensrud, Odd og Ole Jacob Tomter: Vangsboka. [3] : G.nr. 115–152. Utg. Vang historielag. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket..