Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259)

Helland (lulesamisk: Ájládde)
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	259

Helland vestre ligger på sørsida av Hellmofjordens utløp i Tysfjord. I sør går grensa mot gården Helland østre, mens Drag ligger ved gårdens nordvestlige grense. I øst går grenseskillet i fjellet mot gården Hillingen i Hamarøy.

Gårdsnavnet Helland kommer trolig fra det gamle Hellir, som er avledet av det forhistoriske Hallr, som betyr stein. Tidligere navn på gården er blant annet Helliland og Stor Helland.

Jordsmonnet på Helland vestre består hovedsakelig av mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn. Agrar aktivitet opp gjennom tida har gitt enkelte områder streke innslag av organisk jord. Gården har derfor alt fra middels til høy bonitet.

Helland i de eldste tider

Gården Helland, som ligger på vestsida av Hellmofjordens innløp, er en av del eldste samiske bosetningene i Tysfjord. Fjordsamene, som tidligere hadde drevet fangst på villrein, kan ha begynt å slå seg ned som gårdbrukere og fiskere allerede fra slutten av 1200-tallet. Etablering av gårdsdrifta på Helland hang trolig sammen med mulighetene for å kombinere husdyrhold, fiske og ressursutnytting i Hellmofjorden og på høyfjellet. Fram mot 1600-tallet ekspanderte denne bosettinga, og i 1559 var Helland den gården i Tysfjord hvor flest familier var bosatt, med i alt åtte skattebetalere.

1600-tallet

I motsetning til gårdene lenger ut i fjorden, forble det administrative ansvaret for eiendomsforvaltningen på samiske hender på Helland. Plassen inngikk ikke i oversikta over krongods fra 1661. Ved matrikuleringa av Tysfjordgårdene i 1667 ble Lille Helland med Elvenes derimot betegnet som finnejord og rydning. Det er derfor naturlig at den samiske drifta på gården hadde vedvart siden innføringa av finneodelsystemet. I 1667 ble Lille Helland drevet av Olle Andersen og Olle Nielsen, som kunne så 3 tønner korn, og holde 4 kyr, 4 kalver, 2 sauer, 9 geiter og 2 hester. Rydningsplassen hadde også det som trengtes av skog. Av dette kan en lese at gården en av de mest verdifulle i indre Tysfjord. Den ble derfor taksert til 4 pund.

Fram mot 1700-tallet ble Lille Helland drevet av sjøsamene Arent Joensen og Anders Joensen, som i 1691 og 1697 ble oppført som de eneste skattebetalerne på gården.

1700-tallet

I første del av 1700-tallet opplevde man stadige endringer på brukerside på Helland. Mellom 1711 og 1714 gikk Anders Joensen bort, og ansvaret for drifta ble overtatt av enka. Trolig ble også store deler av jorda drevet i kombinasjon med brukene på Drag, for både i 1714 og 1717 bygslet Sivert Olsen Drag halvparten av jorda på Helland. I denne perioden finner vi også at Olle Ollsen, Olle Asmundsen og Pauel Pedersen betalte Skoskatt og Sjøfinneskatt for å ha drevet gårdsdrift her.

I 1720 solgte Guldbrand, Niels og Joen Thorsen sin halvpart i Helland til Sivert Olsen på Drag. Dette var et av de første tilfellene der finneodel ble omsatt som privat eiendom i Tysfjord. Finnejorda i Nord-Norge var, i følge den dansk-norske kongen, hans eie. Med salget av eiendommene kan man skimte at samenes mentalitet rundt jordeie var i endring. Fra å drive reindrift over ikke-avgrensede om-råder, medførte det tiltagende jordbruket at samene fikk et eierforhold til bostedene sine. Dette kommer tydelig fram av skjøtet fra 1720, hvor selgerne omtaler eiendommen som ”voris Odels Jord”. Andre steder i Tysfjord ble verdiene fra ”ulovlige” salg av innkrevd av staten. Vi ikke hvordan rettstviste endte vedrørende salget av ½ av Lille Helland til Sivert Olsen i 1720.

I 1723 lå halvparten av Lille Helland øde, mens Ole Ellefsen var eneste bruker. Matrikkelen for dette året kan fortelle at finnerydninga fremdeles hadde god tilgang på brensel fra Hellandsskogen. Eiendommen hadde gode solforhold, og besto hovedsakelig av tørr jord, som dermed var brukbart egnet til korndyrking. I 1723 sådde Ole Ellefsen i alt 1 ½ tønne blandkorn. Om slåtta blir det sagt at marka i Helland sørget for 8 lass høy. Dermed var det mulig å holde 4 kyr, 1 kalv, 10 sauer og 1 hest.

Ole forble eneste bruker på gården fram til sin død i 1734. Hans bortgang markerer starten på prosessen med å føre Helland inn i kongens jordebok. Ved høsttinget to år senere, 23. oktober 1736, ble Ole Ellefsens part i Lille Helland oppbudt som ledig jord. Da det ikke meldte seg noen interessenter ble gården oppbudt allmuen også i 1737.

Helland skyldsettes

Helland vestre ble etter Ole Ellefsens bortgang liggende øde. Fraværet av ei kontinuerlig samisk drift, i de påfølgende tiårene, svekket kravet om råderett over eiendommen. Gjennom prosessen, som i Nord-Norge ble påbegynt i 1755, ble gården derfor matrikulert og skyldsatt den 1. juni 1759, og var etter den tid formelt å regne for statens eiendom. Etter skyldsettinga ble jorda drevet av leilendinger. Allerede samme år mottok Sivert Hansen bygselseddel på 1 våg kongens gård Helland. Sivert, f. ca 1727, som hadde vokst opp på Forså, ble gift med Maren Andersdatter f. ca 1737, som kom fra Hamarøy. Fra 1757 til 1772 fikk de ni barn sammen.

Skogbrann

I 1776 fikk Peder Bersvends omgang med ild alvorlige konsekvenser for brukerne på Helland. Tingboka forteller at Peder, som var 20 år, ukonfirmert og bosatt hos sin far på Kjøpsnes, hadde vært oppe i Hellands-marka, i tida før slåttonna, for å flytte på noe furutømmer som han hadde hugget. Mens han holdt på med dette arbeidet kom han til et område der det var så mye insekter, ”qvæx”, at han ikke kunne se for seg å jaget bort de stikkende dyrene uten å bruke røyk. Han gjorde derfor opp ild, som han, etter det han selv kunne bedømme, straks slukket. På grunn av den sterke sommersola gjorde tørsten sitt til at Peder like etter forlot arbeidet. Deretter reiste han over fjorden til Tømmervik, hvor han spiste og sov en liten stund. Da han våknet oppdaget han at ilden hadde blusset opp. Han reiste derfor øyeblikkelig over fjorden til Hellands-skogen for å forsøke å slukke flammene, men uten hell. Det varme sommerværet sørget for at vegitasjonen var tørr, og ilden kunne dermed enkelt spre seg utover.

Tapet av tømmerskogen må ha medført betydelige økonomiske tap for brukerne, og det skulle ta mange tiår før de forkullede verdiene kom tilbake.

Perioden 1780 til 1830

Mellom 1780 og 1800 ble drifta av Helland vestre fordelt mellom to brukere. 12. juni 1781 mottok Erland Nielsen fogd Heides bygselseddel på 1 pund i gården, mens Niels Andersen ble bygselsmann over 1 pund i gården i 1797. Folketellinga for 1801 forteller at de to oppsitterne var av samisk opprinnelse. Niels f. ca 1755, var gift med Gjertrud Gullicsdatter f. ca 1748. De drev den ene parten i Helland sammen med tre av barna fra Gjertruds første ekteskap. Sammen fikk de dattera Sara Kristina i 1796. På nabobruket finner vi Erland Nielsen f. ca 1751, kona Lucia Anderdatter f. ca 1761 og deres fire barn. Familien tok også hånd og Erlands mor, Caren Erlandsdatter f. ca 1728.

I forbindelse med matrikkel-forarbeidet i 1802 ble Helland taksert til en maksimumsverdi av 100 riksdaler. Verdien ble satt med bakgrunn i at gården hadde fordelaktig kornland, middelmådig fedrift og fyringsved og tømmer til husbruk. Ved neste matrikulering, i 1818, ble den 2 pund store eiendommen gitt proporsjonstallet 11, noe som rangerte den i et midtsjikt i Tysfjord. Lille Helland ble nå drevet av Neils Andersen og Jacob Gulliksen, som satt med bygselsseddel på hver sin halvdel i gården. Protokollen fra matrikkel-forarbeidet forteller at oppsitterne sådde 1 tønne rug og 3 tønner bygg, som ga 3 fold. Av husdyr ble det holdt 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 30 sauer, dette til tross for at utmarksbeitet var dårlig. Av andre inntektskilder blir det opplyst at man på Helland produserte ½ tønne multegrøt hvert år.

Epokeskifte

Salget av Helland vestre og halvparten av Helland østre, til Kristen Jensen fra Kjøpsvik i 1838, markerer et grenseskille i det kommende tettstedets historie. Den privatiserte drifta gjorde opparbeidinga av brukene lønnsom, noe som gjenspeiler seg i husdyrholdet og produktivitet. Mens det tidligere var staten som profitterte på leilendingenes utbedringer, kom de framtidige verdiøkningene selveieren til gode. Fram mot det 20. århundret opplevde man derfor gryende aktivitet på Helland, med eier Kristen Jensen i sentrum.

HELLAND VESTRE

• Gnr. 259 Bnr. 1
• med 4,34 mark i skyld
• Matr.nr. 140 Lnr. 230, 231a og 231b
• med 1 daler 2 ort 12 skilling i skyld
• Gammel skyld 2 pund

Gårdshistorie for Helland vestre

Kristen Jensens oppkjøp av Helland østre og vestre, markerer starten på den nyere tids historie for bygda. Kristen, som også hadde eierskap i en rekke andre gårder rundt om i Tysfjord, lot husmenn drive store deler av eiendommene hans. På Helland finner vi spesielt mange husmenn i perioden 1860 til 1900. Mens husmennene og deres familier måtte klare seg som fiskerbønder andre steder, var mulighetene mer varierte på Helland. Her slo folk seg ned som både fiskere, gårdbrukere, skogsarbeidere, båtbyggere og smed. I tillegg kom mange jenter reisende for å arbeide som hushjelp.

1860-tallet

I de femti årene mellom 1860 og 1910 ble Helland vestre bygd opp av Kristen Jensen, og hans etterkommere, til å bli et av de mest omfattende gårdsbrukene i Tysfjord. Denne utviklinga kan en spore allerede fra starten av 1860-tallet. Herredsbeskrivelsen for Lødingen fra 1863 forteller at eiendommen besto av 42 mål åker og dyrket eng, og 20 mål dyrket england. Jorda, som enkelte steder var svært god dyrkningsjord, lot Kristen dyrke 2 ½ tønne korn, og 8 tønner poteter, noe som ga fire til seks fold. Gårdsproduksjon ble dette året bare overgått av gårdene Drag og Forså i Tysfjord. Av husdyr ble det holdt 2 hester, 8 storfe og 26 småfe på Helland.

Folketellinga for 1865 beretter at gårdsproduksjonen holdt seg stabil, med oppføringa av én gris som viktigste endring. Helland vestre ble nå drevet av Kristen Jensens familie og flere husmannsfamilier. Kristen f. 1809, drev bruket sitt sammen med kona Maren Christina Olsdatter f. 1816. Etter ekteskapsinngåelsen i 1840 fikk paret barna; Ole Andreas f. 1841, Jensine f. ca. 1842, Bergithe f. 1844, Johan Peter f. 1846, Maria f. 1849, Jens Kristian f. 1851, Hanna Fredrikke f. 1853, Kristen Andreas f. 1855 og Markus f. 1857. I 1865 bodde barna fremdeles hjemme hos foreldrene, hvor de blant annet bidro med hjelp til gårdsdrifta og husstell. Blant husmennene i 1865 finner vi Kristian Isaksen og kona Lise Olsdatter, som sammen med sine fem barn livnærte seg som strandsittere med fire sauer. På Ingeborgnes finner vi strandsitterne Kornelius Larsen, kona Oline Henriksdatter og deres sønn Hans. Folketellinga for 1865 opplyser i tillegg om at det var bosatt 15 ”lapper og finder” på Hellandsommerseth. Disse livnærte seg av en kombinasjon av gårdsbruk og reindrift. Blant annet hadde Nils Andersen f. ca 1825, 200 reinsdyr.

1870-tallet

I 1875 foregikk drifta på Helland omtrent som før. Den viktigste forskjellen var at Kristen Jensen og Maren Olsdatter nå forpaktet og bygslet bort omtrent 2/3 av gården. Vi finner også, som tidligere nevnt, at plassen nå bød på langt flere inntekts-givende muligheter. Framveksten av kapitalhusholdninger dannet i sin tur grunnlaget for etableringa av landhandelen på Helland. I 1875 ble den drevet av Johan Andreas Jensen, Kristen og Marens sønn. I tillegg til å være handelsmann forpaktet han, sammen med kona Ida Lovise Bertelsen f. 1849, en part av farens gård. Her holdt de 1 hest, 3 kyr, 8 sauer, 1 gris og 3 reinsdyr. Ole Kristensen f. 1838, og kona Anne Olsdatter f. 1835, var nå de eneste leilendingene under Kristen. Familien livnærte seg og de to barna gjennom fiske og et lite husdyrhold, som besto av 1 ku, 8 sauer og 1 gris. De dyrket i tillegg korn og poteter. De tre husmannsfamiliene på Helland vestre, som ti år tidligere hadde livnært seg av reindrift og gårdsdrift, hadde nå hovedsakelig lagt reindrifta bak seg. Skogdrifta, fiske og et lite husdyrhold sørget nå i stedet for at disse familiene hadde mat på bordet.

Nye krefter overtar

Mot slutten av 1870-tallet trappet Kristen Jensen gradvis ned egne bidrag på gården. I stedet fikk sønnene Kristen A. Jensen og Markus Jensen Helland stadig mer ansvar for drifta av Helland vestre og Lotsvik i Grunnfjorden. 14. februar 1880 ble derfor Helland vestre, lnr. 206 og 207 Lotsvik og lnr 229 Helland østre solgt til sønnene for 4000,- kr.

Fire år etter overtakelsen, 15. januar 1884, ble lnr. 230, 231a og 231b sammenført etter en skrivelse fra fogden i Salten. De tre brukene fikk heretter nytt gårds- og bruksnummer; gnr. 259, bnr. 1 Helland, vestre. Året etter skylddelinga ble fogdens avgjørelse påklaget. 28. oktober 1885 ble det så tinglyst at handelsmann Jens Nilsen var eiendomsberettiget til det tidligere lnr. 231a og 231b. Markus og Kristen Jensen valgte da å selge hele bnr. 1 til handelsmannen for 4500,- kr. Salget ble gjennomført 28. april 1885.

1900-tallet

Jens Nilsen satt som eier av Helland vestre fram til 20. november 1900 da Bernhard Hansen f. 1863, kjøpte gården for 4500,- kr. Skjøtet, som ble undertegnet samme dato, ble oppført i Bernhards umyndige barns navn; Peder Hansen, Andor Hansen og Johan Hansen. Sammen med kona Inga Pedersdatter f. 1865, hadde familien flyttet til Tysfjord fra Bodin i Salten. Ved folketellinga i 1900 blir det opplyst at familien var bosatt i ei drengestuebygning på Helland, hvor de livnærte seg av gårdsdrift og fiske. På gården bodde også innerstene Kristoffer Pedersen f. 1970, og Karen Pedersdatter f. 1862. Kristoffer livnærte seg ved å fiske, både på egenhånd og sammen med Bernhard Hansen.

Husmennene

I 1900 lå det, i tillegg til hovedbruket, fem husmannsplasser under Helland vestre. Husmennene blir opplyst å være; 1) Henrik Korneliussen f. 1861 og kona Marie Stennesdatter f. 1846, som flyttet til gården fra Hamarøy. Familien drev trolig husmannnsplassen på Ingeborgnes. 2) Hans Korneliussen f. 1863 og kona Antonette Larsdatter f. 1861, fra Ofoten. 3) Johannes Olsen f. 1868 og kona Eline Olsdatter f. 1875, fra Jordal. 4) Ole Lie f. 1864, og kona Anna Andreasdatter f. 1864, hvor han kom fra Stryn i Nordfjord og hun fra Hamarøy. 5) Ole Holm f. 1834, og kona Ingeborg Olsdatter f. 1850, som var tilflyttere fra Dovre. En husmannsplass var en ikke-matrikulert eller skyldsatt del av gården. Ut fra folketellingene lar det seg derfor vanskelig bestemme hvor på Helland familiene var bosatt.

Husmannsepoken på Helland vestre strakte seg fram til 1910, da den nådde sitt maksimum. Folketellinga dette året beretter at det var bosatt 8 husmannsfamilier på gården med i alt 34 beboere. Syssel-settinga på plassen besto hovedsakelig av fiske og et lite jordbruk, men vi finner også innslag av ferskvarehandel og arbeid i feltspattgruva på Drag.

Gården deles

26. mars 1909 mottok Hammond J. Hansen fra Drag auksjonsskjøte på Helland vestre for 2725,- kr. Dette medførte starten på oppsplittinga av det tidligere 4 mark og 34 øre store bruket. Gjennom de neste førti årene ble bnr. 1 stadig skylddelt til fordel for nye og mindre eiendommer. Den urbaniserende tendensen omdannet Helland vestre fra et gårdsbruk til ei bygd.

Bruksdelinger av bnr. 1 i perioden 1911-1950:

• Bnr. 2 Solheim – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.
• Bnr. 3 Myrvold – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 20. mai 1911.
• Bnr. 4 Haugli – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 14. oktober 1911.
• Bnr. 5 Skogli – skilt ut med 0,08 mark i skyld, 14. oktober 1911.
• Bnr. 6 Elvemo – skilt ut med 0,08 mark i skyld, 14. oktober 1911.
• Bnr. 7 Lyngmo – skilt ut med 0,05 mark i skyld, 13. august 1913.
• Bnr. 8 Furulund – skilt ut med 0,09 mark i skyld, 4. oktober 1913.
• Bnr. 9 Myrvang – skilt ut med 0,25 mark i skyld, 11. juni 1918.
• Bnr. 10 Utheim – skilt ut med 0,10 mark i skyld, 11. juni 1918.
• Bnr. 11 Sørås – skilt ut med 0,20 mark i skyld, 23. september 1920.
• Bnr. 12 Vindheim – skilt ut med 0,30 mark i skyld, 27. juni 1921.
• Bnr. 13 Fredheim – skilt ut med 0,06 mark i skyld, 27. juni 1921.
• Bnr. 14 Skoglibakken – skilt ut med 0,0.04 mark i skyld, 27. juni 1921.
• Bnr. 15 Solli – skilt ut med 0,25 mark i skyld, 15. oktober 1928.
• Bnr. 16 Tverrvoll – skilt ut med 0,10 mark i skyld, 27. mai 1926.
• Bnr. 17 Weiland skilt ut med 0,10 mark i skyld, 11. oktober 1930.
• Bnr. 19 Øverland – skilt ut med 0,08 mark i skyld, 31. desember 1930.
• Bnr. 21 Sjøvoll – skilt ut med 0,12 mark i skyld, 27. juni 1932.
• Bnr. 22 Sletten – skilt ut med 0,05 mark i skyld, 23. september 1932.
• Bnr. 23 Bruvoll – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 24 Veiland 2 – skilt ut med 0,02 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 25 Bakketun – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 26 Myrtun – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 27 Nordbø – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 28 Sørtun – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 29 Bakkebø – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 30 Nertun – skilt ut med 0,07 mark i skyld, 29. mai 1936.
• Bnr. 31 Solhaug – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 7. juni 1938.
• Bnr. 32 Nordvoll – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 7. juni 1938.
• Bnr. 33 Nylund – skilt ut med 0,05 mark i skyld, 26. mai 1939.
• Bnr. 34 Søskenheimen – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 17. juni 1939.
• Bnr. 35 Øvermo – skilt ut med 0,02 mark i skyld, 24. juli 1939.
• Bnr. 37 Kveldsol – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 38 Bjørkmo – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 39 Skumring – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 40 Fiskerheimen – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 41 Mittun – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 42 Lyngmo 2 – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 43 Nymo – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 44 Rydland – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 2. august 1941.
• Bnr. 45 Øvermo 2 – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 16. juli 1942.
• Bnr. 46 Skogtun – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 16. juli 1942.
• Bnr. 47 Lybakk – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 16. juli 1942.
• Bnr. 48 Øverland 2 – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 16. juli 1942.
• Bnr. 49 Nattmålskogen – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 22. august 1942.
• Bnr. 50 Kvilheim – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 12. august 1942.
• Bnr. 51 Vesleheimen – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 17. august 1942.
• Bnr. 52 Skogstad – skilt ut med 0,16 mark i skyld, 21. juni 1943.
• Bnr. 53 Bjørkvik – skilt ut med 0,15 mark i skyld, 19. juli 1943.
• Bnr. 63 Gunnarbo – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1943.
• Bnr. 64 Furubakk – skilt ut med 0,03 mark i skyld, 1947.
• Bnr. 65 Øvermo – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1947.
• Bnr. 69 Bakkejord – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1948.
• Bnr. 70 Einhaugen – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1948.
• Bnr. 74 Nyhagen – skilt ut med 0,01 mark i skyld, 1950.

Etableringa av bygda

Fra 1911 til 1950 utviklet Helland vestre seg fra å være en storgård til å bli ei bygd. I løpet av de 40 årene gikk gnr. 259 fra å bestå av ett bruk til 74 separate eiendommer. Den økte folketettheten på Helland hang sammen med flere samtidige utviklingstrekk. Både fraflyttinga fra de indre fjordene, befolkningsøkning og framveksten av ny næringsvirksomhet på Drag må i så måte sees som viktige. Folkeveksten førte med seg behovet for ny kirkegård. I 1948 ble derfor bnr. 70 Einhaugen etablert som kirkegård.

Selv om antallet husstander hadde økt jevnt og trutt mellom 1911 og 1950, skulle den fremtidige veksten gå i bølgedaler. Mellom 1960 og 1970 ble det eksempelvis bare etablert sju nye eiendommer på Helland vestre. Mellom 1970 og 1990 opplevde man igjen fornyet byggeiver, hvor det til sammen ble skilt ut 60 bruksnummer. I denne ekspansive byggefasen ble også Helland kirke reist. Kirka sto ferdig i 1972.

Siden starten av 1990-tallet har man opplevd at antallet bruksdelinger har stagnert på Helland. Dette har hatt sammenheng med at den demografiske utviklinga lokalt og i kommunen har redusert behovet for nyetablering av eiendommer. Etter siste bruksdeling i 1995 besto Helland vestre av i alt 157 bruksnummer.

Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 258)

Fotnoter

Helland Vestre (Hamarøy gnr. 259) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen