Næringslivet i lokalhistorien
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Næringslivet i lokalhistorien er en samling med tips rundt det å skrive næringslivshistorie fra et lokalt ståsted. Denne artikkelen handler spesielt om sekundær- (vareproduksjon og –foredling) og tertiærnæringene (serviceytere). En tilsvarende artikkel om landbruks- og gardshistorie finner du her.
Hva er næringslivshistorie?
Institusjonsorientert
Næringslivshistorie kan blant annet handle om enkeltbedrifter, som en fabrikk, en bank eller en butikk. Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Større bedrifter, som Telenor og Norsk Hydro, engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI.
Sektorientert
En sektororientert næringslivshistorie tar for seg et segment av næringslivet på stedet, for eksempel kolonialbutikker eller banker. Artikler av denne typen vil ofte legge mye vekt på utviklingen på stedet utenom selve bedriften det skrives om, fordi den favner videre enn en institusjonsorientert artikkel. Sektororienterte artikler er gode kilder for mer helhetlige artikler. De kan også gjerne være krydret med eksempler hvor man går dypere i historien til en enkelt bedrift.
Næringslivet i sin helhet
En artikkel som tar for seg det lokale næringslivet i sin helhet vil oftest si svært mye om hvordan lokalsamfunnet er utformet, fordi den må ta for seg hele utvalget av arbeidsplasser, tilbud og forhold for næringsliv.
Hvorfor næringslivshistorie?
Næringslivshistorie er nyttig for både bedriftene sjøl og lokalsamfunnet. For de som leder en bedrift, kan det for eksempel være nyttig å kjenne til bedriftens opp- og nedturer. Ble det i fortida tatt beslutninger, dårlige eller gode, som ledelsen nå kan lære av? Analyse av regnskapsserier over lange tidsrom kan gi det nødvendige overblikket for å se når og hvorfor ei utvikling har snudd. Bedriftshistorie kan også brukes i markedsføringssammenheng. Ofte er det et kvalitetsstempel å vise til at firmaet har høg alder og dermed mye kunnskap om hva kundene trenger.
Næringslivshistorie er samtidig viktig for samfunnet rundt bedriftene. Næringslivets historie har stått helt sentralt i utformingen av et lokalsamfunn etter overgangen til pengebasert økonomi. Noen sentrale problemstillinger er:
- Finnes det mange lokale arbeidsplasser, eller er det mange pendlere?
- Finnes det et bredt tjenestetilbud, eller er innbyggerne avhengige av å reise andre steder?
- Har stedet hatt et stabilt næringsliv, eller har det være mange små og store kriser?
- Har stedet en hjørnesteinsbedrift, eller har det vært en slik bedrift som nå er nedlagt?
Svarene på disse spørsmålene kan bidra til å svare på andre spørsmål om lokalsamfunnet, for eksempel om inn- og utflytting (arbeidsplasser), anlegging av nye boligområder (befolkningsøkning og mer velstand), mulighetene for offentlige prosjekter (skattegrunnlaget) og annet.
Overblikk
Næringslivshistoriske artikler bør inneholde et overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Gjennom sammenlikning med den mer generelle utviklinga i sektoren eller andre enkeltbedrifter trer det spesielle med vårt studieobjekt fram. Som annen lokalhistorie vil næringslivshistorie med utsyn også gi mer innsikt.
Kilder
Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når man skal skrive om tidligere tiders næringsliv.
Bedriftsarkiv
Arkiv fra bedrifter kan ha blitt innlevert til et sentralt arkiv dersom virksomheten har opphørt. Men i mange tilfeller har de gått tapt. For lokalhistorikere er det av stor betydning å medvirke til at arkiver blir bevart.
Dersom virksomheten fortsatt er aktiv finnes arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men man finner ikke uten videre årsakene til forskjellige beslutninger, og statistikk kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver selv om de bare er stuet bort i uorganisert form – en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.
Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt men firmaet fortsatt eksisterer.
Kommunale protokoller
Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom man har omtrentlige datoer er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fattet beslutninger.
Statlige arkiv
Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. Brønnøysundregistrene kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr.
Enkelte eldre virksomheter har overlevert sine arkiv til Riksarkivet.
Intervju
Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid er intervju med tidligere ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten ligger lenger tilbake kan man allikevel få en del opplysninger dersom man finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidet der.
For å finne personer som kan gi opplysninger kan det være lurt å bruke lokalavisa, oppslag på biblioteket og å bruke lokale foreninger. Søk på Internett, f.eks. Google, kan også være nyttig.
Aviser
Norsk lysingsblad (Norsk kundgjørelsestidende (1883–1918), Norsk kunngjørelsestidende (1919–1937), Norsk lysingsblad (1938–1942), Offentlige kunngjøringer (1942–1945), Norsk lysingsblad (1945–)) har informasjon om norske foretak.
Vanlige aviser inneholder annonser som gir informasjon om adresse, produkter og liknende. På denne måten kan man også følge forandringer fra det ene året og til det annet. Noen ganger bringer aviser intervjuer, særlig når en bedrift åpnes, utvides eller nedlegges og i forbindelse med jubileer.
Annonser finnes også i telefonkataloger.
Fag- og arbeidsgiverforeninger
Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger kan sitte på informasjon om bedriften. I løpet av senere tid har det vært store endringer i strukturen i disse foreningene, men hvis man kontakter sentralorganisasjonenes arkiv er det stor mulighet for at de kan lede en til rett sted.
Kilder og litteratur
- Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet Heimen, nr. 2/2008.