Norsk Hydro

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk Hydros kraftverk på Vemork i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder Norsk Industriarbeidermuseum til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett foran kraftstasjonen, men ble revet i 1977.
Foto: Stig Rune Pedersen (1985)

Norsk Hydro (opprinnelig Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab) er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.

Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.

Etableringen

Norsk Hydro ble etablert i 1905 som følge av Sam Eydes og Kristian Birkelands metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen Sam Eyde og professoren og oppfinneren Kristian Birkeland.

Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.

Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på Notodden i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene Svelgfoss ved Notodden og Såheim og Vemork ved Rjukan ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i 1911 og var i sin tid verdens største i sitt slag.

I 1934 ble det etablert en hydrogenfabrikk på Rjukan, som hadde tungtvann som biprodukt.

Herøya

Utdypende artikkel: Herøya (Porsgrunn)

I 1917 startet Norsk Hydro oppkjøp av områder på Herøya ved Porsgrunn med sikte på framtidig industrialisering. Det kom imidlertid fram at oppkjøpet den gang hovedsakelig var for å ha det i beredskap, og selskapet videreførte de tidligere landbruksvirksomhetene i området.

Først mot slutten av 1920-åra tok Hydro området i brukt til industrireising, da Eidanger Salpeterfabriker ble anlagt i løpet av en periode på 16 måneder fra februar 1928 fram til fabrikken stod klar i juni 1929.

Fabrikken ble stadig utvidet, både når det gjelder kapasitet og produktspekter. Den fikk senere navnet Porsgrunn Fabrikker og hadde en topp i 1960 da Hydro hadde 6 500 ansatte på fabrikken.

Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.

Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet en forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium.

Andre verdenskrig

Det ble under andre verdenskrig gjennomført kjente sabotasjeaksjoner mot hydrogenfabrikken på Rjukan, som lå rett foran Vemork kraftstasjon. Hydrogenfabrikken, som ble bygget i 1929 (arkitekt Thorvald Astrup), ble revet i 1977. I 2022 ble selve tungtvannskjelleren åpnet for besøk fra publikum.

Magnesiumproduksjonen på Herøya kom først i gang i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten som skulle her etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte.

Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.

Bombingen av Herøya og tilsvarende bombing på Rjukan fire måneder senere, gjorde det tydlig for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor den tyske okkupasjonsmakten fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».

Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i Glomfjord i Nordland.

I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduksjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i Høyanger, Årdal og Sunndal overtatt av Norsk Hydro.

Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil.

Selskapet framstår i dag som en metall- og energiprodusent hvor den øvrig virksomheten er skilt ut, også den opprinnelige kunstgjødselproduksjonen.

Personer tilknyttet Norsk Hydro

Sam Eyde var Norsk Hydros første generaldirektør.
Harald Bjerke, generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (1918).

Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:

  • Thorvald Astrup (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro.
  • Axel Aubert (1873-1943), generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943.
  • Kristian Birkeland (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
  • Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976)[1], høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen.
  • Sam Eyde (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1918.
  • Harald Bjerke, generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
  • Kristian Geelmuyden (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.
  • Birger Fjeld Halvorsen (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved NTH fra 1912.
  • Alexander Holst (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
  • Sigurd Kloumann (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.
  • Fredrik Christian Steffens Sejersted (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling.
  • Leif Tronstad (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork.
  • Tove Veierød (f. 1940), informasjonssjef ved Norsk Hydros kontor i Harstad 1988-1990, informasjonssjef/sponsoransvarlig ved hovedkontoret i Oslo 1992-2006.

Galleri

Arkiv

Arkivet etter Norsk Hydro blir oppbevart ved forskjellige arkivinstitusjoner, bl.a. Riksarkivet og Norsk Industriarbeidermuseum. Oversikten over arkivene kan studeres på arkivportalen.

Kilder og referanser

Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til Yara ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på Vækerø.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)