Christopher Hornsrud
Christopher Andersen Hornsrud (født 15. november 1859 på Horsrud i Skotselv, død 12. desember 1960) var opprinnelig gårdbruker og Norges første statsminister fra Arbeiderpartiet.
Han var født Christopher Andersen Horsrud som sønn av Anders Christophersen Horsrud, (1830–60) og Gunhild Dorthea Jellum, (1831–1919). Hans bror Johan, som en tid var forretningsfører for avisen Sosialdemokraten, tok over farsgården. Christopher Hornsrud var opprinnelig handelsbetjent og kjøpte morfarens eiendom på Åmot i Modum i 1891, og satt i Modum herredsstyre 1883–1902. Han la i voksen alder til en ekstra 'n' i gårdsnavnet og tok etternavnet Hornsrud, mens broren Johan beholdt etternavnet Horsrud.
Hornsrud var med på å stifte Buskerud amts venstreforening i 1880 og sto på Venstres ytterste radikale fløy. Blant annet sto han bak Norges første grunnlovsforslag om allmenn stemmerett for menn og kvinner. I 1888 stiftet han Buskerud amts arbeiderforening og ble med over til Det Norske Arbeiderparti i 1893. Hornsrud stod internt i Arbeiderpartiet for taktisk valgsamarbeid med venstre, og partiene stilte fellesliste til stortingsliste i 1903 hvor bare fire Ap-representanter kom inn. En av bakgrunnene for listesamarbeidet var at sosialistiske velgere ofte hadde for lav inntekt til å ha stemmerett. Hornsruds hovedmotstander i dette spørsmålet var Christian Holtermann Knudsen, som forgjeves foreslo å stille egne Ap-valglister på partilandsmøtene i 1903 og 1904, hvor Hornsruds linje seiret.
Hornsrud var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1913 til 1936, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1921–1922 og norsk statsminister og finansminister fra 28. januar 1928 til 15. februar 1928. Fra 1928 til 1934 var han visepresident i Stortinget.
Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble i 1927 samlet til ett parti. Ved valget i 1927 oppnådde Arbeiderpartiet å få 37 % av stemmene. Med 59 representanter ble Arbeiderpartiet Stortingets største parti. Avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte Kongen å la Bondepartiet danne regjering. Haakon VII valgte imidlertid å følge parlamentarisk praksis, og ba det største opposisjonspartiet og dermed Hornsrud om å danne regjering.
Martin Tranmæl ønsket opprinnelig senere statsminister Johan Nygaardsvold som regjeringssjef i 1928. Nygaardsvold var en av partiets mer erfarne parlamentarikere, med tre perioder bak seg på Stortinget. Men trønderen ønsket ikke å ta på seg oppgaven, og truet partileder Oscar Torp med å reise hjem til Hommelvik, hvis partiet ba ham ta jobben. Dermed ble det Hornsrud som ble bedt om å ta jobben. Nygaardsvold ble landbruksminister i Hornsruds regjering.
Hornsrud ble senere æresmedlem i Arbeiderpartiet, og sto, på tross av at han tidligere hadde blitt regnet til høyre-fløyen i Arbeiderpartiet, mot slutten av livet sitt nær kretsen rundt Orientering. Hornsrud er med sine 101 år den norske statsminister som har levd lengst, samtidig som han altså også er den som satt kortest.
To veier er oppkalt etter Hornsrud: Christopher Hornsruds vei på Åssiden i Drammen, og Hornsruds vei på Sulusåsen i Kongsberg.
Galleri
Motiv fra Christopher Hornsruds vei i Drammen.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Hornsruds vei i Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Norsk biografisk leksikon
- Regjeringen.no
- Lahlum, Hans Olav: Oscar Torp – En politisk biografi (2007)
- Christopher Hornsrud på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Eksterne lenker
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |