Industrivirksomheten i Flatebydalen
| ||||
| Kulturminneløypa.no | ||||
| presenterer løyper i Enebakk | ||||
| utdypende informasjon hos oss | ||||
Industrivirksomheten i Flatebydalen er en av løypemulighetene som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Enebakk kommune i Akershus.
Løypen i Enebakk følger Damsåa fra rv 120 ned til Øyeren langs husmannsplasser, kvernhus og arbeiderboliger. Blant annet passeres Modelldammen som ble anlagt rundt 1650 i forbindelse med sagverk og møller i Flatebydalen, Vesle-Auen som var prestebolsgods fra 1316 frem til det ble bispegods i 1396 og Fladeby cellulosefabrikk, som opprinnelig var et tresliperi.
Stoppesteder underveis
Stranda skole
Stranda skole er en skole i Enebakk kommune. Etter rivningen av Flatebygodset med skolen som var startet i 1807, besluttet kommunen å opprette fast skole på Stranda i 1856. Peder Haugstein kjøpte Blindern med jordvei av Store Auen for 340 daler til skole og lærerbolig. I 1894 ble det bygd ny skolebygning som i dag er den gamle fløyen på Stranda skole.
Modelldammen
Vesle-Auen
Vesle-Auen i Enebakk var opprinnelig prestebolsgods fra 1316, bispegods i 1396. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui er -vin, som betyr «naturlig gressgang». Denne målbruksformen av ordet -vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.
På 1600-tallet ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca. midt på 1600-tallet eide trelasthandler Christen Eskildsen garden, og han innlemmet den senere i Flatebygodset. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie på Flateby.
Fladeby cellulosefabrikk
Fladeby cellulosefabrikk var opprinnelig et tresliperi, bygd 1900. Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Fabrikken var i drift til begynnelsen av 1930-årene. På det meste arbeidet det 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det ei brygge hvor frakte/passasjerbåten «Strømmen» la til. På 1950-tallet ble det startet opp et metallstøperi og en makaronifabrikk i to av de gamle fabrikklokalene - disse bedriftene bestod i ca 10 år før de ble nedlagt. Alle bygningene er i dag revet unntatt bygningen hvor makaronifabrikken lå - der har i dag en motorklubb tilhold. Området er i dag omregulert til friområde med båthavn og badeplass.