Henrik Bernhard Jæger
Henrik Bernhard Jæger (født 4. januar 1854 i Bergen, død 18. desember 1895 i Kristiania) var litteraturhistoriker og litterat. Han var en pioner i Ibsen-forskningen og sto bak den første store norske litteraturhistorien. Jæger innehadde ingen akademisk posisjon, og levde av egen skrivevirksomhet innen en rekke felt.
Familie
Henrik Jæger var sønn av seilmaker Herman Jæger (1824-1871) og Birgitte Pedersen, og ble gift i 1881 med Marie Louise Holstad (1853–1931).
Liv og virke
Jæger kom fra et småborgerlig bergensmiljø. Han gikk en kort tid i handelslære, før han tok examen artium i 1874 som privatist. I 1875 tok han anneneksamen. Han begynte på et filologisk embetsstudium, men gikk over til frie studier i litteraturhistorie og dramaturgi.
I 1877 ble Jæger ansatt som medarbeider i Aftenbladet. I 1878 dro han med offentlig støtte på en dannelsesreise til København, Berlin, Dresden, Wien og München. I München fulgte han universitetsundervisningen i litteraturhistorie og estetikk. Da han kom hjem til Norge ble han artistisk konsulent ved Christiania Theater, sceneinstruktør ved Den Nationale Scene i Bergen 1888-1889 og deretter arbeidet han som frilans forfatter og skribent til sin død.
Han fikk aldri noen akademisk posisjon ved universitetet, men måtte leve av sitt forfatterskap, noe som førte til at han på en og samme gang var litteratur- og teateranmelder, kulturjournalist, oversetter, skoleutgaveutgiver, forfatter av leksikonartikler og skjønnlitterær forfatter.
Jæger debuterte i 1878 med essaysamlingen Literaturhistoriske Pennetegninger. Han gjorde seg bemerket som Ibsen-forsker gjennom den første norske biografien om dikteren, Henrik Ibsen 1828–1888. Et litterært Livsbillede, som ble skrevet til Ibsens 60-årsdag i 1888. I 1892 kom en noe utvidet utgave, Henrik Ibsen og hans Værker.
Som Jægers andre hovedverk regnes Illustreret norsk Literaturhistorie (1896), som var den første store norske litteraturhistorien.
Ettermæle
I en omtale av Jæger i målavisa Den 17de Mai 21. desember 1895, i forbindelse med hans bortgang, han beskrevet slik (utdrag):
| Henrik Jæger døydde i fyrkvelds. Det var ein idug bokgranskar; især la seg etter alt som vedkom Henrik Ibsen. Festskriftet hans: “Henrik Ibsen 1828-88” er vel eit av hans beste verk, og eit av dei beste um bokfolk. Det vart daa og umsett baade paa tysk og engelsk. Jæger var en ærleg og beintfram kar, men svært stiv og einsynt. Vaart nasjonale stræv skyna han seg lite paa. Ingen mann med frisyn hev vore meir hatig paa målsaki en Jæger var. Som bokdomar var han rangvis mot alt som var paa målet. | ||
Henrik Jæger er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Sigird Aa. Aarnes om Jæger i Norsk biografisk lekiskon. Merk at Jægers dødsdato her oppgis til 17. desember 1895, mens gravminnet sier 18. desember.
- Omtale av Jægers bortgang i “Den 17de mai” 21. desember 1895.
- Henrik Bernhard Jæger i Historisk befolkningsregister