Lokalhistoriewiki-samtale:Diskusjonsforum

Dette er stedet der overordnede problemer for hele nettstedet tas opp. Diskusjoner om lokale forhold tas på diskusjonssidene til de enkelte portalene. Der vil det som oftest fremgå hvem som følger opp disse. Arkiv Portaldiskusjon:Kaffistova/2007 oktober Portaldiskusjon:Kaffistova/2008 mars

Bildepolitiet

Jeg har en liten politiaksjon med bilder nå. Bilder som havner i Kategori:Bilder uten lisens må fikses før vi går ut offentlig, slik at alt er ryddig og klart. Helst bør det meste være ryddet før presentasjonen for departementet. Det havner nok noen flere bilder i kategorien, jeg har ikke gått gjennom absolutt alt. Det er også grunn til å være varsom med å bruke bilder som ikke kan lastes opp under fri lisens. Det er ikke tatt noen endelige avgjørelser, men det har hele tiden vært en tanke i prosjektet at stoffet skal kunne gjenbrukes lokalt uten at brukerne skal måtte bekymre seg om opphavsrettslige problemer. Vi må nok se på noen spesielle løsninger der, men det er greit å ha ting på plass før vi bruker for mange slike bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 23:34 (CET)

Jeg tror jeg kan riste en liste ut av ermet som blir automatisk vedlikeholdt og som lister alle bilder uten lisens. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:00 (CET)

Portal Hjelp

Et første utkast er oppe og igang. Jeg regner med det blir en del diskusjon om hvordan den skal struktureres. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:01 (CET)

Har begynt på en litt mer lavtersklet brukermanual som vil komme i tillegg til / istedenfor en del av de eksisterende sidene. Kommer tilbake med mer info. Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 10:15 (CET)

En slik brukermanual tror jeg med fordel kan gis en prominent lenking fra hjelpeportalen. Kanskje den bør stå fast som første artikkel. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:25 (CET)

Tror det vil være bra å dele dette opp i brukermanualer og stilmanualer. Idag er dette blandet i en og samme manual. Intuitivt ville jeg ikke lett etter basis-howto's i en stilmanual...

Stilmanualene bør gi holdepunkter mht "hvordan setter jeg opp en artikkel med malverk" mens brukermanualene gir en basis mht "hvordan virker denne wikien og hvordan legger jeg en lenke (f.eks)".

Brukermanualene vil jeg legge opp slik at den fungerer for folk uten wikierfaring så de kommer inn og kan komme igang på egen hånd, samt at de vet veien til mer informasjon. De som er mer drevne på wiki kan da hoppe over disse i første omgang, og gå rett på stilmanualene.

Dette er etter min mening en noe mer logisk inndeling og navngiving, siden jeg regner med at en del av brukerne kan være nye i forhold til wiki-konseptet og ha behov for en noe mer basisinnføring i hvordan ting virker. Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 11:10 (CET)

Portal Kaffistova

Jeg har tidligere drodlet på en portal som har samme funksjon som Kaffistova, men som er basert på portal-teknikker istedenfor å ha alt i en lang remse. For å få til dette, og for at brukere skal slippe å kategorisere sine bidrag, så må hele Kaffistova, eller hva den blir kalt, legges i et eget navnerom. Fordi flytting mellom navnerom er litt problematisk må navnet som velges være et som er akseptabelt og informativt, og som kan brukes i lang tid. Navnet Kaffistova er hentet fra samisk wp der de bruker Gáffestohpu, og ganske mange likte det.

Hvis det opprettes en side i et navnerom, for eksempel Kaffistova, så vil denne legges til på en slik portalside. Det er noen alternative strategier for organisering av siden En er å liste siste nye tråd øverst og med de siste tråder med svar nedenunder. Jeg tror ikke jeg får hindret dobbeltoppføringer. En annen er å bare liste tråder etter når de opprettes, og med viktige tråder låst øverst. Etter hvert vil det kunne bli mange slike. En tredje er å bruke den øverste til en nyhetsbulletin mens de nederste er mer forumorienterte.

Ticker som er lista ute til høyre kan med fordel liste alle de siste trådene, eventuelt alle de siste innleggene. Hva tråder som er mest lest tror jeg er uinteressant, men det kan være at en temporær listing av mest lest er aktuell, da dette kan rulle inn gamle debatter om de igjen blir aktuelle. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:24 (CET)

Det er også aktuelt å kategorisere stoff slik at det er enklere å finne frem i gamle diskusjoner. Ikke minst ideutkast, metoder, regler, spørsmål (faq) osv. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:35 (CET)

Portalen blir hetende Portal:Kaffistova inntil videre. Tilsvarende heter navnerommet «Kaffistova». — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 10:42 (CET)

Redigering for uregistrerte

Muligheten til å redigere for uregistrerte gikk nettopp ut, så heretter må alle registrere seg. Det er mulig å gi litt forskjellig rettighet i forskjellige navnerom, slik at uregistrerte for eksempel kan skrive på diskusjonssider. — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 13:52 (CET)

Hjelp!

Hvem har lagt inn pop-upen som hver gang en side endres manifesterer seg og minner meg om at "Proofread: undefined"? Siri Johannessen (Siri J) 21. feb 2008 kl. 18:30 (CET)

Oppfrisk nettleserens mellomlager. Det snek seg ut en test for debugging av boksider. I Mozilla/Safari/Konqueror; hold nede Shift mens du klikker på Reload (eller trykk Ctrl-Shift-R). I Internett Explorer; trykk Ctrl-F5. I Opera; trykk F5. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 12:38 (CET)

Bruker-/Stilmanualer

Ser at de er fordelt over to ulike navnrom, hvor praktisk er dette? Vil det ikke være bedre å samle disse i ett navnrom? Siri Johannessen (Siri J) 22. feb 2008 kl. 11:55 (CET)

Jeg mener alt som er «manualer» kan flyttes til hjelperommet. Det som er regler og annet definerende stoff beholdes i prosjektrommet. Jeg har en vag formening om at prosjektrommet trenger noe høyere grad av beskyttelse enn hjelperommet. Det står en notis om dette på diskusjonssiden til Portal:Hjelp. Muligens kan en som første oppføring på denne siden ha en grunnleggende introduksjon for nybegynnere. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 12:42 (CET)

Om ingen protesterer, flytter jeg alle manualsidene fra Lokalhistorie: til Hjelp: i løpet av kvelden. Vurderer også å endre rekkefølgen på lenkene i Mal:Brukermanual, har litt problemer med å se logikken der. Siri Johannessen (Siri J) 22. feb 2008 kl. 13:39 (CET)

Helt fint for meg at det flyttes; rotet i navn er en arv fra Wikipedia. Rekkefølgen er det ingen logikk i; det er lagt inn mer eller mindre tilfeldig for å få med mest mulig. Målet mitt har så langt bare vært å få inn en del slik at andre kunne kikke på det etterhvert som det kom inn flere brukere. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 14:20 (CET)

Tror jeg har gått igjennom og flyttet det som kunne flyttes til Hjelp: Det ligger fremdeles et antall sider i Lokalhistorie:. Etter min mening bør de bli i det navnrommet da de er nærmere retningslinjer enn hjelpesider. Dette gjelder Lokalhistorie:Språknormer; Lokalhistorie:Navnekonvensjoner; Lokalhistorie:Lister; Lokalhistorie:Kildekritikk; Lokalhistorie:Kategorier. Jeg fant også 3x2 sider som kommer til å bli flettet etterhvert, Kategori:Sider som bør flettes. Jeg hører gjerne hva andre tenker rundt dette.

En ting jeg forundret meg over var passusen om original forskning på siden om kildebruk. Det virker gå imot en del av de målsetningene jeg hørte under helgen i Bergen.

Siri Johannessen (Siri J) 23. feb 2008 kl. 02:21 (CET)

Hm, dette må vel det oom original forskning være feil… Jeg mener som deg retningslinjer bør være i prosjektrommet og at manualer går til hjelperommet. Har også sett at et par sider ligger mer eller mindre dobbelt opp. — John Erling Blad (Jeblad) 23. feb 2008 kl. 15:57 (CET)

Ja, hele hjelp:Kilder må skrives om så den samsvarer med intensjonene her. Støtter grunnleggende manualer under hjelp og retningslinjer under prosjekt. -- Olve Utne 24. feb 2008 kl. 13:47 (CET)

Hjelp:Kilder er nok mest nyttig i forhold til den praktiske delen; som en del andre hjelpetekster/retningslinjer fra Wikipedia kan størstedelen brukes, men en del må skrives om. Når det gjelder biten om original forskning ble det fjernet fra Lokalhistorie:Hva Lokalhistorie ikke er, men jeg hadde ikke lagt merke til den her. Det vil garantert komme noen slike overraskelser under arbeidet med disse tekstene, og da er det bare å fjerne det eller skrive om slik at det passer dette prosjektet. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. feb 2008 kl. 23:39 (CET)

Ok, da kjører jeg igang igjen i kveld, etter jobben. Vil først sette sammen en innledning for folk som er helt blanke, men kommer nok til å prøve å ta andre ting i samme slengen. Om dere kommer på spesifikke ting jeg bør ha i tankene, så dropp gjerne ei linje eller to på diskusjonssiden min :) Ville sette pris på om en av dere, som har jobbet mer aktivt med kildebruk og slikt kunne skrevet om den siden. Siri Johannessen (Siri J) 25. feb 2008 kl. 02:46 (CET)

Jeg kan gjerne kikke på kildesiden. Har forøvrig begynt litt på Lokalhistorie:Kildekritikk, som skal inngå i teoridelen, dvs. opplæring i historiefaget. Chris Nyborg (Cnyborg) 25. feb 2008 kl. 17:48 (CET)

Det var en lettelse :) Jeg tror og vi bør se på en side om hvordan kilder kan angis (litteraturlister og slikt). Det er flere standarder, men kan det ikke være greit å ha en som er "anbefalt" for dem som ikke har en forkjærlighet? Tror det vil gjöre ting enklere for begynnere her... Siri Johannessen (Siri J) 25. feb 2008 kl. 19:52 (CET)

Publisering av konfigurasjonen

Hvis ingen har sterke motforestillinger så kommer jeg til å publisere konfigurasjonen av Mediawiki-motoren. Det betyr at andre nettsteder slik som Kunsthistorie kan gjenbruke deler av vårt oppsett. Eksempelet er litt fake i og med at jeg er involvert i dette. Det som blir publisert er en prosessert utgave av LocalSettings.php hvor passord og lignende er fjernet. I tillegg vil katalogene /extensions/ og /skins/ bli gjort tilgjengelig for nedlasting. Senere vil konfigurasjonen bli gjort tilgjengelig på en langt grundigere måte i ABMu sitt produksjonssystem. Konfigurasjonen vil da publiseres via SVN-repositories. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 16:57 (CET)

Høres flott ut for min del. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 19:30 (CET)

Kaffistovas fremtid

Jeg foreslår at vi flytter «Kaffistova» til diskusjonssiden for Portal:Kaffistova, og at vi bruker portalsiden for viktige oppslag og viktige diskusjoner. Diskusjonssiden bruker vi som er generell møteplass for smådiskusjoner på lik linje med de andre diskusjonssidene for portaler. Skal ting tas vare på så må de løftes frem på portalen som egne tråder, ellers vil de bli liggende på diskusjonssiden til de triller av og forsvinner i Glemselens Hav. Diskusjoner ramler i Glemselens Hav ved behov eller etter en gitt tid. Dette gjør at viktige diskusjoner tas vare på samtidig som vi har en sentral plass for diskusjoner. En tråd kan da åpnes på diskusjonssiden til portalen, pågå en tid før det påvises at den er viktig og deretter flyttes ut på en egen side.

For de som er redd de mister oversikten i disse diskusjonene så er det to metoder som bedrer oversikten. Det ene er funksjonen «Relaterte endringer», og ikke minst «Siste endringer). Den siste lager en svært ryddig fremstilling av diskusjoner når disse ligger i et eget navnerom. Det er også mulig å legge inn en js-snutt slik at alle Kaffistove-diskusjoner i egne tråder blir merket i de vanlige Siste endringer som om de var satt på overvåking. — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 22:55 (CET)

Thumb

Det er en feil ifm denne malen slik at bildet ikke vises på en del sider. Se blant annet Nikolai Astrup. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 10:23 (CET)

Inklusjon av definerende artikkel i artikkellister

Den definerende artikkelen blir inkludert som en vanlig artikkel. Det må legges inn et eksklusjonsstatement i {{Portal sisteteaser}} og {{Portal randomteaser}}. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 10:26 (CET)

Quiz

Det mangler fortsatt portal og en del strukturer for Quiz. Dette skulle egentlig ikke være med her men ser ut som det har grodd inn ganske mange steder. Dermed er det vel like greit å gjøre det skikkelig. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 10:27 (CET)

Siste endringer

Flytter litt rundt på dette og ser hva som fungerer. Jeg tror det gjør det lettere å få oversikt ved å kunne sjekke portaldiskusjoner og kaffistova separat. Mens jeg satt med dette så jeg en annen greie, og det er at en ønsker å se noe ala «alle endringer relatert til en utvalget som brukes på en portal, og endringer på portalens egen side og diskusjonsside». Noen slik funksjonalitet finnes ikke for øyeblikket, men ville gjøre det mulig for meg å sjekke endringer for et lite antall portaler istedenfor som nå å sjekke endringer for hele landet.

Jeg har tidligere eksperimentert med «lister fra A til Å», og disse kan muligens brukes som data for Spesial:relaterte endringer. Se for eksempel Spesial:relaterte endringer/Valdres fra A til Å. Hvis dette er riktig (og farbart) så kan det på disse sidene legges på en mal som referer portalen og dennes diskusjonsside. Da er vi mer eller mindre i boks med en slik funksjon. Det eneste som trengs i tillegg er et lite javascript som legger inn en lenke til den aktuelle siden i venstremenyen for «endringer», eventuelt kan dette ligge på portalsidene. Som standard bør imidlertid en slik side for Kaffistova bli referert i venstremargen.

Det ser ut som dette er mulig, men det er noe cache-problematikk. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 11:27 (CET)

Organisering av stoffet

I andre sammenhenger (aviser) organiseres gjerne stoffet i flere hierarkier etter hvordan det brukes. En metode som er brukt en del, om ikke særlig bevist, er ett abstrakt hierarki og et fysisk hierarki. Det første kan vi da oversette med kategorier og det siste med portaler. Disse er ofte sammenfallende, men ikke alltid. Vi har valgt å gjøre de sammenfallende på noen punkt og dette gjør at vi må lage metoder for å oversette fra en struktur til en annen med de problemene det introduserer.

Vi kan velge å gjøre dette på en annen måte. Hvis vi aksepterer at disse er forskjellige så kan vi isteden merke artiklene med hvilken portaler som skal brukes for publisering av stoffet. Da kan en artikkel om Sigurd Islandsmoen kategoriseres som norsk komponist, mens den har en oppføring for publisering på Portal:Sør-Aurdal. Personen trenger ikke kategoriseres med tilhørighet til Sør-Aurdal overhodet. Typisk vil dette skje med påføring av en mal som angir denne tilhørigheten.

Forskjellen mellom den skisserte metoden og metoden med bruk av kategorier er at den ene tvinger portalstrukturen til å reflektere kategoristrukturen, mens den andre gjør at disse er friere. Ulempen er at manglende påføring av portaltilhørighet blir en relativt usynlig feil. Dette er litt uheldig.

En siste fordel med eksplisitt påført portaltilhørighet er at dette åpner for ad hoc tematiske portaler uten å forurense kategoristrukturen. Dette kan ha en del fordeler hvis noen ønsker å lage portaler som går på tvers av den de eksisterende kategoriene. — John Erling Blad (Jeblad) 25. feb 2008 kl. 11:53 (CET)

Internett...

Har dessverre bare øyeblikksvis Internett og null bredbåndstelefon i dag... -- Olve Utne 25. feb 2008 kl. 12:19 (CET)

Brukerboks

Har begynt litt i det små med slike, foreløpig er de laget for Mal:Bruker-Gamlebyen i Fredrikstad og Mal:NLI-bruker‎. Jeg undres på om det ikke bør komme et par til, f.eks. for historikere med og uten utdannelse, og den tekniske gjengen her (Olve, John og Chris) - hva tror dere? Det kan være at kategoriene som nå brukes, kan skiftes ut med dynamiske lister etterhvert. Jeg har valgt rettfrem-steinalder-løsningen, så kan det hives om til mer fancy stuff når basisen er på plass... Siri Johannessen (Siri J) 26. feb 2008 kl. 01:01 (CET)

Skal se om vi kan få til noe fancy dynamikk og uten å ty til kategorier, men det blir senere. — John Erling Blad (Jeblad) 26. feb 2008 kl. 01:53 (CET)

Bold manualer

Linje to oppe til høyre som i all hovedsak er manualer (eller vil bli det) blir nå bold når en står på en aktuell side. Dette er et javascripthack for å unngå å slå av sidebarcache. Dette ville gjort at alt ble mye treigere. Isteden mister vil litt visuelt for de som slår av javascript, og får en tanke sløvere respons men det er så lite at det er umulig å oppfatte. Prøv å gå til Hjelp:Hvordan man redigerer en side og lenken skal bli bold hvis nettleserens mellomlager er tømt. — John Erling Blad (Jeblad) 26. feb 2008 kl. 01:57 (CET)

Antall aksesser på nettstedet

Over siste 11 dagene har det vært omtrent 140 000 aksesser på nettstedet. Rundt 40 000 er robotaktivitet fra min side. Det ser ikke ut som om nettstedet er ukjent lengre… ;) — John Erling Blad (Jeblad) 28. feb 2008 kl. 14:14 (CET)

Alternativ organisering av Kaffistova

En alternativ organisering, flere synes løsningen vi bruker nå er uoversiktelig (se blant annet Kaffistova:Lenking på bidragsyters brukernavn), er at vi lar (hele) portalen «Kaffistova» bli en nyhetsavis for nettstedet og at diskusjonssiden blir helt sammenlignbar med andre portaldiskusjoner. Da markerer vi tydeligere forskjellen på portalsiden og diskusjonssiden. Navnerommet «Kaffistova» vil da utgå. Tråder som nå ligger i eget navnerom vil da flyttes til navnerommet «Portaldiskusjon» og det lages egne oversiktslister for diskusjonssidene. Vi vil da få større likhet mellom portalene, uavhengig av funksjon, og arkivering og bruk av tråder vil bli konsistent. Vi trenger fortsatt en klargjøring på hva som plasseres i en tråd og lever videre, relatert til hva som ramler i bit bucket. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 02:07 (CET)

Tråder arkiveres på separate undersider for den aktuelle diskusjonssiden, og vil hentes inn automatisk ved behov. I toppen av diskusjonssiden lages det en egen seksjon med transkludering av tråder på bakgrunn av når den ble sist endret. Det betyr at det må lages en egen ingress når tråden arkiveres, og det betyr også at tråden kan ligge i denne seksjonen en god tid før den ruller ut. Tråder som arkiveres plasseres på en egen arkivside hvor de ligger en tid før de fjernes. Hvis det er nødvendig å hente tilbake tidligere diskusjoner som ikke er flyttet til egne tråder så kan de hentes fra denne siden. Arkivløsningen og interaksjonen med undersider gjøres generell slik at den kan brukes på alle diskusjonssider, om det er for portaler eller andre sider, og ikke minst på brukernes diskusjonssider. — John Erling Blad (Jeblad) 1. mar 2008 kl. 21:24 (CET)

Nye brukere

Jeg foreslår at nye brukere med administratorerfaring gis denne rollen her også om det ikke er noe som tilsier at det ikke er passende. Vi bør vel også etablere en metodikk for slike utnevnelser. NLI bør vel ha det overordnede faglige ansvaret for utnevnelsene, men communityen bør høres så dermed er kanskje en fremgangsmåte med en «høring» på en diskusjonsside hvor noen fra NLI gjør sin vurdering og en byråkrat utfører selve utnevnelsen. For en administrator er det viktigere med rutine i administratoroppgaver enn faglig tyngde i lokalhistorie. Hvis vi skal ha en patroller-rolle (noe jeg tror er lurt) så er det den faglige tyngden som er viktigst i den rollen. Den rollen må også få et navn, jeg har foreslått veileder mens Olve hadde et annet navn… Se også Lokalhistorie:Administrasjon. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 09:53 (CET)

Jeg har gitt Frode Inge Helland adminstatus, men avventer å gi det samme til flere inntil vi har en enighet om dette. Så langt virker det uproblematisk for meg å bare ta en avgjørelse på at Kristian André Gallis (Kristaga), Lars Røed Hansen (Røed) og Nikolai Sandved (Sandved) får adminstatus hvis de selv ønsker det. De to siste har jeg ikke fått bekreftet identiteten til. Røed er i USA og Sandved svarte ikke på mobilen. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 10:05 (CET)

Den siste av de to er genuin. Snakket med vedkommende mens han registrerte seg. Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 11:10 (CET)

Jeg foreslår at det blir et krav til administratorer at de oppgir fullt navn på sin brukerside og at de skriver litt om sin fagbakgrunn. Det vil gjøre wikien mer seriøs og brukere vil kunne vite hvem som sitter inne med en spesiell kompentanse. --Nina Aldin Thune (Nina) 29. feb 2008 kl. 11:58 (CET)

Greit, da håper jeg Jeblad idag fjerner min adminbit. Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 12:02 (CET)

Det er foreløpig et forslag. --Nina Aldin Thune (Nina) 29. feb 2008 kl. 12:04 (CET)

Har allerede foreslått at min bit slettes, skal videre avholde meg fra å skrive om ting jeg ikke er utdannet til. Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 12:12 (CET)

Jeg eier ikke historiebakgrunn så du er i godt lag! ;) — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 12:18 (CET)

Enda en som blir forvist til diskusjonssider og ren teknikk - det blir ikke mange bidragsytere igjen på dette viset... Siri Johannessen (Siri J) 29. feb 2008 kl. 12:21 (CET)

Det lenkes nå fra bunnen av artikkelsidene og til brukersidene (Se for eksempel Kampen om Bagnsbergatn gård#Eksterne lenker) slik at jeg tror det er naturlig å stille krav til at brukersidene skal være informative. En del brukerbokser kan nok settes på for å angi noe minimumsinfo, men det er vel også naturlig å stille krav om at presentasjonen skal holde standarden til en kolofonside. Full identifisering har ikke vært noe krav så langt, utover at instituttet skal kjenne til identiteten til de involverte. Det ligger også i systemet at det skal skje en delvis identifisering i forbindelse med opprettelse av brukerkontoer. Bakgrunnen for dette er at det gjør det mulig å redusere kravene til referansebruk fordi brukerne selv innestår for riktigheten av det de skriver. Hvis brukerne er helt anonyme så må vi kreve referanser, og dette er vanskelig eller umulig for lokalhistorie som baserer seg på originalforskning. Altså, rammene er identifisering innad, men ikke nødvendigvis full identifisering utad. — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 12:10 (CET)

Det er egentlig flere problemer her som vi må løse. Det ene er faglig veiledning. Dette er noe som instituttet må finne en løsning på. Jeg tror vi kan plassere patrollers i en slik rolle. Disse må ha en viss faglig tyngde. Det andre er lokale historikere. Disse besitter kunnskap om sitt lokalområde, men har ikke nødvendigvis faglig tyngde. Det er de jeg vil kalle de typiske skribentene. For at de skal kunne få tilstrekkelig tyngde må de være kjent for andre lokale i området, og antakeligvis må de være kjent for instituttet. En som er faglig ansvarlig for et lokalområde må kjenne til hvem disse skribentene er, selv om de skriver under pseudonym. Administratorer trenger igrunnen ikke være kjent for særlig mange, men de bør være kjent for instituttet. Det vi dermed ender med er at faglige veiledere må kunne dokumentere faglige kunskaper der det trengs, skribenter må kunne dokumentere lokalkunskaper der det trengs og administratorer må kunne oppvise kunnskaper innen administrasjon av en wiki der det trengs. Så er det en litt merkelig greie, en del brukere vil ha en betydelig virtuell identitet og denne er så viktig for dem at det å skrive under fullt navn vil bli en ulempe fordi de er ukjente under dette navnet. I disse tilfellene må vi akseptere disse brukerne fortsetter å bruke sine pseudonym, og om nødvendig uten ytterligere identifikasjon utad. Rent praktisk vil en veileder (patroller) og en administrator være kjent for instituttet, mens en skribent (autopatroller) har noen andre gjenkjent og identifisert. Brukere som da fremstår med røde utropstegn i Spesial:Siste endringer er da ukjente og noen må finne ut hvem de er. Disse utropstegnene vil bli synlig for alle involverte, ikke bare administratorer og veiledere. Hvis de ikke skriver under fullt navn vil de være ukjente og må oppgi kilder for sine påstander, men dette er en situasjon som ikke bør vare ved fordi det skaper usikkerhet om stoffets faktiske korrekthet.

For å runde av, jeg kan gå inn i rollen som en skribent med lokalkunnskaper, og jeg kan gå inn i rollen som administrator. Jeg kan derimot ikke gå inn i rollen som en faglig veileder fordi jeg mangler den faglige ballasten. Dermed dytter jeg ansvaret for å finne frem til gode løsninger på dette over på instituttet. Jeg mener Anette [] og Marianne Wiig fungerer i en veilederrolle, derimot vil de fungere mer sådār i en administratorrolle. I den rollen fungerer Siri Johannessen (Siri J) bedre, men også som skribent med lokalkunnskaper. Chris Nyborg (Cnyborg) som både har faglig bakgrunn og administratorerfaring kan fungere som veileder og administrator. Tilsammen skaper dette en situasjon hvor jeg tror at patruljering er noe veiledere gjør, og ikke administratorer. Eller har jeg oversett noe? — John Erling Blad (Jeblad) 29. feb 2008 kl. 12:48 (CET)

Kan bare legge til at Bruker:Siri Js faglige bakgrunn er kjent for noen av oss og den er så god at hun fint kan gå inn i rollen som veileder. Hennes kulturelle kapital opparbeidet som bidragsyter på andre prosjekt er også stor så hun fyller alle roller på en utmerket måte. --Nina Aldin Thune (Nina) 29. feb 2008 kl. 13:13 (CET)

I forhold til å bli veileder er det viktig å se på realkompetanse, og ikke bare utdannelse. På Wikipedia identifiserer vi potensielle administratorer blant annet gjennom at de engasjerer seg i ryddearbeid og gjør det på en god måte; her er det naturlig å se for seg at vi identifiserer potensielle veiledere ikke bare gjennom deres presentasjon men også gjennom hvordan man skriver egne artikler og hvordan man redigerer andres og kommer med råd. For å gjøre det mer konkret, en potensiell administrator viser seg f.eks. gjennom å rette på formatering og foreslå sider slettet eller ryddet; en potensiell veileder kan komme til å identifisere seg gjennom å korrigere faglige feil, be om referanser, vise seg faglig dyktig i diskusjoner og vise forståelse for historisk metode. Chris Nyborg (Cnyborg) 29. feb 2008 kl. 17:50 (CET)

Det er mange typer faglig tyngde og lokalhistorie favner dypt og bredt. Det er vel få deler av kunnskapsuniverset som ikke kan behandles historisk og lokalt. For NLI er et hovedpoeng med wikien at faghistorikere og amatører med spisskompetanse på et lokalsamfunn eller et emne skal møtes og samarbeide. Vi vil også ha med på laget de som ikke er "institusjonalisert", som ikke har noen "relevant utdannelse", som ikke er medlemmer av noe historielag, som ikke har jobbet med tradisjonelle lokalhistoriske sjangre. Nettopp disse kan ha noe nytt å tilføre lokalhistorien. Derfor tror jeg vi må være forsiktige med å definere på forhånd hva og hvem vi vil og ikke vil ha.

Det er utopisk at NLI skal kunne kjenne til lokale bidragsytere, men vi har hele tiden snakket om at vi i tillegg til skribentene, trenger historiefaglige kontrollører. Disse kan blant annet annet rekrutteres gjennom Lokalhistorisk nettverk (som nå nærmer seg 350 deltagere). Her finnes det både folk med spesiell geografisk og emnemessig kompetanse.

Når det gjelder administatorer, er dette en type kompetanse NLI (i hvert fall foreløpig) ikke kan vurdere. Men vi har jo allerede så mange dyktige administratorer med på laget at vi stoler på at dere vil gi oss gode råd! Det NLI er opptatt av, er at vi har nok administratorer!

Når det gjelder identifisering, syns jeg virtuell identitet må være greit, så lenge man "kompenserer" for denne på brukersiden. For NLI er kravet om identifisering ikke knyttet til noe ønske om å redusere kravene til referansebruk. Også forskere må oppgi både skriftlige og muntlige kilder. Derimot gir identifisering mulighet for å stille bidragsyterne til ansvar for det de skriver. --Marianne Wiig 3. mar 2008 kl. 21:21 (CET)

Testet en utnevnelse til veilder på Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad), og det ser ut som om det fungerer. Satte det opp slik at byråkrater utnevner både administratorer (sysop) og veiledere (patrollers), og begge disse rollene kan utnevne skribenter (autopatrollers). Det siste er en effektivisering, men jeg lurer på om dette bør være en jobb for veilederne i utgangspunktet så de ikke blir en type administrator light. Jeg foreslår at følgende blir administratorer fordi de har bakgrunn fra Wikipedia, gitt at de svarer ja; Kristian André Gallis (Kristaga), Ranveig [], Lars Røed Hansen (Røed) og Nikolai Sandved (Sandved). Følgende blir veiledere, gitt at de svarer ja; Anette [], Eva Marie Mathisen og Trond Svandal (Svandal). Testbrukeren Min bruker [] utnevnes til skribent, brukeren Agtramp [] fortsetter som vanlig bruker. For alle brukere, se brukerliste. — John Erling Blad (Jeblad) 4. mar 2008 kl. 11:14 (CET)

Et argument for å la veiledere utnevne skribenter er at da er faglig aktivitet skilt fra administrativ del, og samtidig kan brukere da utnevnes parallelt som veiledere og administratorer. Dermed kan en del meget dyktige administratorer hentes inn fra andre prosjekter som mangler faglig kompetanse som veiledere. Rollene veileder og administrator vil da bli to roller som er uavhengige av hverandre. Et problem som oppstår er hvordan dette påvirker verktøyene for tilbakestilling. Jeg tror det er greit at alle ser merker for hva som er patruljert, og dermed også hva som må patruljeres. — John Erling Blad (Jeblad) 4. mar 2008 kl. 11:27 (CET)

Teknisk: Mal:Wikipedia

Siden endringen ble foretatt som gjør at lenkingen til no/nn blir korrekt ser det ut til at alle maler som ikke har den siste variabelen fylt inn malfunctions. De gir følgende output: Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «[[:wikipedia:no:{{{2}}}|{{{2}}}]]» Kan noen fikse dette med en bot eller lignende? Siri Johannessen (Siri J) 1. mar 2008 kl. 04:28 (CET)

Fikset. Nå har malen en if-funksjon; hvis parameter 2 (artikkelnavnet) er lagt inn i malen vises det, hvis ikke vises artikkelnavnet. Da skal det bare være nødvendig å skrive inn artikkelnavnet hvis det avviker fra Wikipedias. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. mar 2008 kl. 16:17 (CET)

Flott du tok den! Siri Johannessen (Siri J) 1. mar 2008 kl. 20:05 (CET)

Artikkelnavn - standardisering eller ikke?

Er ganske sikker på at dette har vært oppe her tidligere, men kan ikke finne tråden nå. Mht stedsnavn som finnes på flere steder, som Trolldalen eller Vik, eller bydeler som bør tilknyttes byen via navnet, trenger vi en måte å skille dem ad på. I øyeblikket har vi et par muligheter - som begge brukes her:

• Cicignon i Fredrikstad - intuitivt greit søkbar, bortsett i tilfeller der vi har muligheten for å velge mellom i og på, som Melløs på Moss. Den koster mer skrivejobb i tilfeller der man bare vil ha [[Melløs på Moss|Melløs]] vist i artikkelen, det er så.
• Brattrud (Bagn) er den andre måten, her slipper vi avveining mellom preposisjoner, og det er en fordel når man bare vil bruke selve navnet i artikkelen, [[Brattrud (Bagn)|]] er da formen.
  

For meg er en ting tydelig, vi trenger omdirigering på de andre formene - men spørsmålet er om vi bør søke å sette en standard her eller ikke? Slik det er nå synes jeg vi halter til begge sider... Siri Johannessen (Siri J) 2. mar 2008 kl. 01:11 (CET)

Jeg tror valget gir seg selv i en del tilfeller, men også at når noe har lokal karakter så vil vi få navnekonflikter og siste formen må brukes. Den siste er det også, såvidt jeg har forstått, en tradisjon for i oppslagsverk. På bokmålsutgaven av Wikipedia brukes siste formen, mens nynorsk bruker første formen. Kanskje vi bare må gjøre et valg? — John Erling Blad (Jeblad) 4. mar 2008 kl. 07:47 (CET)

Bilder med overdekking

Jeg tror det stadig vil dukke opp situasjoner der det finnes et bakgrunnsbilde, og så er det flere lag med overdekking på dette som slås av og på. Typiske eksempler er kart hvor overdekkingen viser brannområder. Dette kommer til å bli brukt i så mange tilfeller at det bør implementeres en standard løsning. Denne bør også støtte nettlesere uten javascript. — John Erling Blad (Jeblad) 5. mar 2008 kl. 13:48 (CET)

Det stemmer det du sier her, det er en av mulighetene vi har diskutert blant annet i forbindelse med visualisering av hvordan bybrannene raserte Gamlebyen i flere omganger. Fint du tar det opp! Siri Johannessen (Siri J) 5. mar 2008 kl. 14:36 (CET)

Dette kan gjøres med en mal og litt javascriptmagic. — John Erling Blad (Jeblad) 5. mar 2008 kl. 14:40 (CET)

Toppkategori?

Slik det er nå fungerer prosjektkategorien (p.t. «Kategori:Lokalhistorie») både som prosjektkategori og som toppkategori. Noen som har noen motforestillinger til å flytte den tematiske toppkategorien til Kategori:Kategorier (eventuelt Kategori:Toppkategori e.l.), slik at Kategori:Lokalhistorie (eller hva prosjektnavnet eventuelt vil endres til) kan forbeholdes prosjektrelaterte metasider? -- Olve Utne 5. mar 2008 kl. 20:19 (CET)

Kategori:Kategorier tror jeg er best. Kategori:Lokalhistorie er en salig blanding, så det er greit å samtidig tenke over om noe kan/bør organiseres annerledes. Chris Nyborg (Cnyborg) 5. mar 2008 kl. 21:06 (CET)

Re: Kat.:Kategorier: Helt enig.

Re: Kat.:Lokalhistorie: Ja, absolutt. Når vi får ut de vanlige artikkelkategoriene, så blir det nok litt mindre overveldende å gå løs på en grundig og nødvendig opprydding der også, ja. -- Olve Utne 5. mar 2008 kl. 21:46 (CET)

Har allerede trukket ut de rene hjelpesidene fra Lokalhistorie: Etterlot sider som var mer policyrettet. Siri Johannessen (Siri J) 5. mar 2008 kl. 22:07 (CET)

Oversiktssider for endringer

Det må lages noe for å få sider av typen Spesial:Relaterte_endringer/Portal:Kaffistova fra A til Å til å oppdatere som de skal. Vi kan muligens gjøre en greie som sørger for oppdatering på daglig basis, eller i timesintervaller eller noe i den gata. Vi kan også lage en sak som garanterer en maksimal tid etter oppdatering. — John Erling Blad (Jeblad) 8. mar 2008 kl. 23:37 (CET)

Brukerbokser

Etterhvert som det kommer flere brukere til, fra ulike geografiske områder / kommuner spørs det om ikke de områdespesifikke brukerboksene bør kunne finnes via portalene. Enten at bruker-kategorien lenkes derfra, eller også at det vises at det finnes en mal for dette. For Gamlebyens del tror jeg det beste stedet vil være i headeren for Vollane. Hva tror dere? Siri Johannessen (Siri J) 11. mar 2008 kl. 11:49 (CET)

Jeg tror det er en god idé. Jeg har lurt på om det er mulig å lage en seksjon i starten på diskusjonssidene som har en del info og henvisninger. Så kan det i denne seksjonen ligge noen faste standardlenker, blant annet til en oversikt over hvem som jobber med de forskjellige tingene, eller det kan være en boks med lenker rett til brukerne. I toppen av siden bør det også være listet opp essensielle fagspesifikke hjelpesider. Hvis en søke etter hjelp om landbrukshistorie så vil en finne dette via Portaldiskusjon:Landbrukshistorie. Hvis en søker etter hjelp om Gamlebyen i Fredrikstad så finner en dette på Portaldiskusjon:Gamlebyen i Fredrikstad. Disse lenkene vil da typisk gå til hjelperommet. I toppen kan det også legges en boks som lenker til tidligere diskusjoner hvor det er aktivitet. Vi bør få til en eller annen arkivering av tidligere diskusjoner, og jeg tror denne bør legge opp til at tidligere diskusjoner «triller over på en arkivside» etter en gitt tid. De slettes deretter fra denne siden etter ytterligere en tid. Hvis de er av en slik natur at de skal være tilgjengelig over lang tid så må det opprettes en egen underside for diskusjonen. Det er sikkert mer som bør i en slik standardtopp (eller boks) for disse diskusjonssidene. — John Erling Blad (Jeblad) 12. mar 2008 kl. 23:43 (CET)

Enig med Jeblad i at dette høres bra ut, og at det kan være lurt med en seksjon med praktiske lenker. I tillegg til det som nevnes om hjelpesider ser jeg for meg at det i en del tilfeller kan være aktuelt med et utvalg av stilmanualer som er spesielt relevante for prosjektsiden. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. mar 2008 kl. 23:47 (CET)

Forfattere, medforfattere, lisenser, osv

I en del tilfeller kommer stoffet fra eksterne forfattere, og det finnes ingen god måte å kreditere disse. Jeg foreslår at vi lager en mal som har spesielle egenskaper og som kan plassere slike nederst sammen med andre automatisk listede forfattere. For registrerte brukere er det ikke nødvendig å bruke en slik mal, men kommer artikkelen fra Wikipedia, Cappelen eller Ole Olsen så kan det angis i en slik mal. Den vil da fjernes fra dokumentet og kun dukke opp nederst sammen med forfattere. Muligens må det skilles mellom forfattere og avtaleforvaltere. Wikipedia og Capplen er avtaleforvaltere (kilder) mens Ole Olsen antakeligvis er en opphavsperson (forfatter).

Mitt forslag er at lista nederst på sidene vil innlede med «Forfattere:» hvis kun brukere er involvert. Hvis det finnes eksterne forfattere så blir disse angitt som «Forfattere:» og interne som «Medforfattere:». Hvis det er snakk om en ekstern kilde så forslår jeg at teksten blir «Kilde:» foran disses navn, «Forfattere:» foran eventuelle eksterne forfattere som har opphavsretten til det som kommer fra kilden, og «Medforfattere:» i det som kommer fra oss.

Begrepet «Medforfattere:» er ikke helt bra fordi det impliserer at vedkommende ikke har del i opphavsretten. I noen tilfeller (rydding) er dette riktig, mens det i andre tilfeller (tillegg av stoff) er feil. Tilsvarende kan det være problemer med begrepet «Forfattere:», og forsåvidt også «Kilde:».

På tilsvarende måte lages det lisensmaler som plasseres direkte i bunnen der nettstedets lisensiering skal fremstå. Lisenser er litt problematisk fordi de ikke kan blandes. Dette må det tas høyde for. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 15:28 (CET)

Vi har allerede en mal som brukes i tilfeller der artikkelen låses pga opphavsretten. {{Forfatter}}, som er i bruk på disse artiklene. Fra denne lenkes det videre til artikkelens diskusjonsside slik at folk enkelt kommer dit de kan legge igjen kommentar om ønskelig. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 15:38 (CET)

Jeg tror det er lurt å samle den her typen informasjon på ett enkelt sted, i bunnen av siden, og jeg tror artikkelteksten skal forbeholdes artikkelen. Metodikken fra Wikipedia med alle merker plassert som en del av artikkelteksten tror jeg vi med fordel kan forsøke å unngå. En eksplisitt merking med en enkelt forfatter på hele teksten er heller ikke korrekt i en wiki, og jeg er neimen ikke sikker på om en oppdeling i forfatter og medforfattere er riktig det heller. Kanskje er det riktigere å operere med forfattere og kilder i en liste uten å si hvem som er hva. Legg også merke til at en biograf bare unntaksvis er identisk med personen som er omtalt, dermed er det ikke alltid at personlige minner skal krediteres personen som forteller. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 16:35 (CET)

En slik mal skal heller aldri brukes i toppen av en artikkel. Det er den rene galskap... Dette er artikler som er forfattet av en eller to personer, og tatt over til NLI-wiki med deres tillatelse fra et trykt medium. Dette handler ikke om de vanlige artiklene. Dette er artikler som må behandles annerledes enn de som du og jeg skriver på. I disse artiklene burde i prinsippet bidragsyter-informasjonen som legges inn i rammen underst automatisk være fjernet, da det ikke har noe med artikkelen som sådan å gjøre. De som blir listet der er da de som har lagt til internlenker osv. Dvs. ikke medforfattere. Videre er det slik at ved de to minnene som hittil er lagt inn er det personen som minnes som har skrevet dem. Hvem som har lagt dem inn er irrelevant. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:25 (CET)

En mal av typen {{nhl}} kan da angi tagger for de forskjellige forholdene. Capplen (<copyright>) plasseres i banneret i bunnen av siden, lisensieringen cc-by-sa-nd-nc (<license>) angis i bunnen av siden, og de to forfatterene Steinar Imsen (<writer>) og Harald Winge (<editor>) listes foran andre skribenter. En mer generell mal som {{forfatter}} vil bare sette en forfatter (<writer>). — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:16 (CET)

Den generelle malen setter dermed den ekte forfatteren. Ikke alle folk som har lagt til internlenker eller annet layoutstuff som ikke har noe med selve innholdet i artikkelen å gjøre. Jeg har vondt for å forstå hvorfor jeg skal krediteres dersom jeg legger inn en artikkel som er ført i pennen av Nils Hetmann for eksempel. Det er for meg galskap. Jeg har ikke hatt noen del i artikkelens tilblivelse, men kun med å gjøre den tilgjengelig innen NLI-wikis rammer. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:25 (CET)

Jeg tror vi skal prøve å gjøre dette generelt, og ikke legge opp til systemer som krever omfattende låsing av artikler for å hindre ytterligere bidrag. Hvis hovedpoenget er å publisere en artikkel som ikke skal endres så bør en ha en svært god grunn til å gjøre det i en wiki. Antakeligvis er det heller ikke aktuelt å gjøre omfattende triksing for å unngå at enkelte blir listet som bidragsytere på artikler. Det eneste jeg kan se er aktuelt er å skifte fra bidragstelling til bidragsvolum, men dette krever nyskriving av en god del kode og er helt uaktuelt for øyeblikket. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:38 (CET)

Dette har vært diskutert tidligere. Ta det opp med Anette. Dette er ikke wikipedia på bokmål eller nynorsk. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:42 (CET)

Såvidt jeg har forstått er NHL ett unntak fra regelen at stoff skal være åpent. Det har også vært diskutert om det er fornuftig med et eget rom for låste artikler. Det er neppe lurt å legge opp til et stort antall artikler i hovedrommet som er låst ned for ytterligere bidrag. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:59 (CET)

Det ser ut for meg som om det er et meget tydelig kommunikasjonsproblem her. Det du sier her, og som har blitt lagt inn av artikler fra Fredrikstadwiki spriker. Jeg tror du bør ta dette opp med Anette []. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 18:03 (CET)

Det har vært klart hele tiden at alle forfattere og opphavsrettshavere skal krediteres. Det har også vært klart hele tiden at stoff vil ha forskjellige lisenser alt etter kilde. Det har også vært klart hele tiden at de som sitter på eksklusive rettigheter må krediteres. Dette går nokså mye lengre enn hvorvidt Gamlebyen i Fredrikstad skal få legge inn «sine» artikler med egen kreditering, det går på hvorvidt vi klarer å overholde kravene i lisensen til Wikipedia, som vi bruker stoff fra, og hvorvidt vi klarer å merke stoff fra Capplen på en skikkelig måte. Legg til at vi kan få store mengder stoff fra nedlagte aviser, bøker som er ute av opplag, osv. I denne situasjonen er det viktig å få med hvem som bidrar, uten å grave seg ned i vurderinger av hvorfor noen mener andre skribenter ikke burde tas med. Å legge opp til en løsning med «us four and no more» er nokså håpløst i en wiki. Vi må legge opp til løsninger hvor systemet har iboende egenskaper for å takle en dynamisk brukermasse. Det betyr i dette tilfellet å klare å håndtere skribenter dynamisk (antakeligvis akkumulerende, men hva med roller – "redaktør"), det betyr å håndtere rettighetshavere (antakeligvis akkumulerende) og det betyr å håndtere rettighetsproblematikk (noen har lock in, andre kan endres). — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 18:26 (CET)

Jeg vet ikke hva du snakker om her. Det jeg har snakket om er artikler som tidligere har vært publisert og er skrevet av andre enn dem som legger dem inn. I disse tilfellene brukes {{forfatter}} for å få dette frem. Om jeg legger inn en artikkel skrevet av en historiker, med hans/hennes tillatelse, kan jeg ikke fatte hvorfor jeg skal krediteres eller nevnes. Ei heller forstår jeg hvorfor disse artiklene skal være åpne for redigeringer. Rettighetshavere er da virkelig opprinnelig forfatter og/eller utgiver? Ikke deg eller meg som virker som bot for å få det lagt inn? Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 18:34 (CET)

Se nederst på artikkelen bindingsverk så finner du at Chris Nyborg (Cnyborg) og Olve Utne er forfattere av denne artikkelen. Oppe i teksten er det en mal som forteller at "Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Bindingsverk» fra Wikipedia på bokmål og riksmål…" Jeg mener at informasjonen oppe i teksten skal formidles på en bedre måte, uten å inngå som en del av artikkelen. Det må også formidles at Wikipedia er kilden for denne teksten, og det må formidles at dette får konsekvenser for fortsatt bruk selv om vi bruker en annen lisens på våre vanlige artikler. Det betyr også at det må formidles at det finnes flere forfattere av artiklen på Wikipedia. Se også UiB: Laber interesse for opphavsrett for en aktuell vinkling på problemet. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 18:54 (CET)

Dermed er det bevist at vi snakker om totalt ulike ting. Du snakker om artikler som har blitt til som GFDL, av flere forfattere mens jeg snakker om tidligere publiserte artikler under copyright av én eller to forfattere. At mitt navn kommer i ramma under deres artikkel som jeg har lagt inn vil ikke si at jeg er medforfatter!. Du snakker om artikler der wikipedia er kilde, jeg snakker om en kilde som ikke er GFDL. Kort sagt - du snakker om artikler der {{forfatter}} ikke hører hjemme nå, og heller aldri var ment brukt. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 21:47 (CET)

Hvorvidt noen er forfatter eller ikke er ikke knyttet til lisensen, men er knyttet til om det de produserer har karakter av et verk. Dette hører til rettigheter som opphavspersoner ikke kan fraskrive seg, og dermed er de uavhengig av lisensen. At dette må løses på en eller annen måte er det ingen grunn til å stille spørsmål ved, men det er neppe enkelt å lage rutiner som gjør dette korrekt. Det er heller ikke mulig å si at en bruker er forfatter av en artikkel uten å låse denne for ytterligere bidrag. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 15:58 (CET)

Personlige minner

Det må settes opp noen regler for personlige minner, ikke minst omtale av nålevende personer eller personer som er døde i nær fortid. Det bør også introduseres et krav om at slike artikler skal være flyttbare selv om de er låst for redigering. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 16:54 (CET)

Hvorfor flyttbare? De kan uansett kun redigeres av admins, og under redigering faller flytting... Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:27 (CET)

Fordi en artikkel skrevet fra et subjektivt ståsted ikke skal blokkere en objektiv omtale. Hvis noen skriver en subjektiv omtale av et møte med «Haakon VII», og bruker dette som oppføring på sin artikkel, så skal ikke dette blokkere en objektiv omtale. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:31 (CET)

En gang til - hvorfor kan ikke en admin flytte den? En admin må til for å få låst den uansett. Det kan heller ikke brukerne gjøre selv. Det var ikke at den aldri skulle kunne flyttes, men personen som skulle flytte den dette handlet om. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:37 (CET)

Hvorfor skal en admin inn for å flytte dem? Jeg mener det antakeligvis er feil å låse de overhodet fordi det er lokale brukere som må inn i kvalitetssikring av disse artiklene. Administratorene kan umulig ha kunnskaper om alle landets lokale forhold. I disse tilfellene må de faktiske skribentene tre inn for å kvalitetssikre stoffet. Muligens må hele denne biten gjøres annerledes, for eksempel legges som undersider hos brukerne selv. Da er det mulig å opprette låste undersider. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 17:50 (CET)

Hvordan vil du så kvalitetssikre personlige minner? Vi snakker ikke om en biografi eller noe lignende. Dette er et situasjonsbilde, et stillbilde av et liv. Det er enda ikke offentlig tilgjengelige hjernescannere som kan sjekke skribentens hjerne mot det skrevne eller talte ord - hva er det da du mener her? Det virker for meg helt klart at det ligger et ansvar for sikring mot hets etc. hos den adminen som låser siden - men videre?! Videre ville jeg som admin aldri låst noe som helst fra Uvdal - det ville jeg ha overlatt til en som har mer kunnskap om området. Det er da selvsagt? Om dette hadde vært en normal artikkel hadde jeg vært enig med deg. Dette er ingen normal artikkel, dette er ikke noen vanlig wikipedia. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 17:55 (CET)

Dette er ikke artikler som er egnet for samarbeid og kvalitetssikring av andre. De er kilder på godt og vondt, og eventuelle faktafeil i dem må markeres på annen måte enn ved å redigere dem bort. Det er flere grunner til at slikt burde ligge i et eget navnerom: De bør som Jeblad nevner ikke blokkere for objektiv omtale, og det er viktig at de ikke forveksles med vanlige artikler. Når det gjelder regler er det til dels dekket i Hjelp:Stilmanual/Biografier, men bør også være med i en egen stilmanual for personlige minner (som jeg begynner å skrive på i kveld). Chris Nyborg (Cnyborg) 13. mar 2008 kl. 18:12 (CET)

Jeg vil få gjenta fra mitt forrige innlegg «Muligens må hele denne biten gjøres annerledes, for eksempel legges som undersider hos brukerne selv. Da er det mulig å opprette låste undersider.» Det er disse skribentene selv som må innestå for slike artikler, og det må fremgå tydelig at det er disse, og disse alene, som innestår for kvaliteten av disse artiklene. Hvis en administrator skal beskytte disse mot korrigering så påtar disse administratorene seg et redaktøransvar og sier «dette stoffet er riktig». Det er en situasjon som er nokså håpløs i en wiki. Hvis de ligger som undersider hos brukerne selv, så kan disse beskyttes mot redigering av alle andre og vil aldri få andre forfattere enn brukeren selv. Dermed er en enkelt bruker identifisert som opphavet til artikkelen, artikkelen er beskyttet og ingen har påtatt seg redaktøransvar. Derimot kan en administrator overkjøre den aktuelle skribenten og rette eller fjerne den aktuelle artikkelen. Det vil også være mulig å påføre en lisens ala cc-by-sa-nd på alt som ligger som undersider. — John Erling Blad (Jeblad) 13. mar 2008 kl. 18:39 (CET)

Undersider til brukersider er en mulighet. Jeg heller mot at et navnerom er bedre, og et kildenavnerom har vært nevnt i flere andre sammenhenger også; det gjelder jo også andre kilder vi har tatt inn som ikke kan redigeres fordi de da ikke lenger vil være originalkilden. En fordel med det er navnestrukturen; de kan kategoriseres i vanlige kategorier, men det kommer tydelig frem at det er kildeartikler og ikke vanlige. Bruker vi undersider til brukersider blir det ikke én spesiell ting å se etter, og det vil være vanskeligere for nye brukere å forholde seg til. Jeg har begynt på Hjelp:Stilmanual/Personlige minner der jeg har tatt for meg en del sider ved slike minner; der må også andre komme med innspill. Chris Nyborg (Cnyborg) 13. mar 2008 kl. 18:59 (CET)

Støtter Chris i denne. Å legge dette som undersider til brukersider vil gjøre dette vanskelig å finne, og er etter min mening dermed ikke et alternativ. Flyttingen har for meg videre ikke vært problemet - jeg har hatt vondt for å forstå hvorfor a) admins ved låsing ikke kan sjekke at navnebruken er slik at det ikke krasjer, b) dersom en låst side skal flyttes, en admin kan gjøre det slik at blant annet lenkeretting kan finne sted. Langt fra alle brukere tenker på lenkeretting ved flytting av sider. Siri Johannessen (Siri J) 13. mar 2008 kl. 21:50 (CET)

Jeg sitter med en følelse av at noen av problemene med slike minner er hvem som gjør hva, og dermed hvem som påtar seg hvilket ansvar, og en misforståelse av at det finnes en slags delvis publisering hvis noe er tilstrekkelig bortgjemt. Stoff er publisert eller så er det ikke publisert. Hvis det er publisert så må vi forholde oss til enkelte regler for hvordan vi håndterer slikt.

Hvis stoffet er låst så må vi la involverte brukere få gi tilsvar, og diskusjonsiden er ikke godt nok for slike tilsvar. Situasjonen oppstår fordi siden er låst og det problematiske stoffet ikke kan fjernes av de involverte. Fordi stoffet er potensielt problematisk, og fordi vi må signalisere at vi ikke har redaktører, så må det være skribentene selv som forestår låsing for ytterligere bidrag på disse artiklene. Hvis ikke havner vedkommende som gjør denne låsingen i rollen av en redaktør.

Det betyr ikke at en administrator aldri kan gjøre en slik låsing, det betyr at det ikke er nødvendig for en administrator å gjøre låsingen. Bakgrunnen er at vi ikke ønsker å være i rollen hvor vi har et redaksjonelt ansvar for å godkjenne innholdet i forkant, vi ønsker å være i rollen av en isp som rydder i etterkant. At den enkelte bidragsyter kan gjøre en slik låsing selv gjør også at vi reduserer et potensielt veldig topp-tungt hierarki. Dette er viktig for å få crowdsourcing til å fungere.

Muligens er behovet knyttet til en bestemt type artikler, og muligens bør disse håndteres separat fra andre artikler. Disse vil havne under en paraply materiale fra primærkilder, og vil da være av en form som ikke har andre kildebelegg. At noe ikke har kildebelegg er ikke noe som primært er knyttet til personlige minner, det er noe som er knyttet til en forskningsartikkel som sådan hvor skribenten har gjort et banebrytende og nytt arbeid som ikke er fundert på annet publisert arbeid. Personlige minner trenger ikke være noe som gjengis i en hel artikkel, det kan like gjerne være i deler av en artikkel, det som er viktig er at stoffet er en gjengivelse av noe som ikke lar seg kvalitetssikre uten ved delaktighet.

Jeg faller ned på at slike låste artikler og bidrag er noe som impliserer en systemegenskap eller en systemkategori, mens typen artikler som hyppigst trenger en slik beskyttelse kanskje trenger et eget navnerom uten at jeg er overbevist om dette. Det kan imidlertid forenkle situasjonen om en slik låsing kun kan foretas i spesifikke navnerom, og at kun enkelte fragmenter i artikler kan låses i andre navnerom. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 13:00 (CET)

Det finnes noen slike minner på et annet nettsted som er av en slik karakter at det faktisk kan bli søksmål om noen går videre med saken. En vet aldri hvem som vil komme til å skrive inn slikt stoff, så jeg tror at det er veldig viktig å få på plass regler for dette og å finne ut hvem som har ansvaret om en ikke ser det med en gang og får slettet. Det er også viktig å få på plass regler for hva som kan fjernes slik at en slipper lange diskusjoner om hvorfor «mitt minne» ble fjernet. --Nina Aldin Thune (Nina) 18. mar 2008 kl. 14:16 (CET)

Det er igrunnen et godt eksempel. Vedkommende hevder at kjente personer har gjort eller sagt ting som tildels har en betydelig strafferamme. Nå er det slik at i den saken så har vedkommende såpass liten injurierende kraft, og påstandene er såpass ekstreme, at det er lite sannsynlig at det det vil få noen konsekvenser. Overført hit så er det vel sannsynlig at slikt ville blitt slettet uten diskusjoner. I avveiningen mellom et nettsted med redaktøransvar vs en isp med ryddeansvar så er det tilstrekkelig for å utløse straffeansvar at vedkommende har publisert stoffet i første tilfellet, mens i andre tilfellet må nettstedet unnlate å rydde etter at de ble kjent med forholdet. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 15:51 (CET)

SlektsWIKI

Det er opprettet noe som kalles SlektsWIKI, som foreløpig ikke har så veldig mye artikler men som unektelig er interessant. (alle sider) — John Erling Blad (Jeblad) 14. mar 2008 kl. 20:22 (CET)

Jeg er ikke helt enig i vurderingene på Lokalhistorie:Hva Lokalhistorie ikke er#Lokalhistorie er ikke slektshistorisk wiki. Denne begrensingen vil bli svært vanskelig å følge opp. I tillegg vil den medføre at en primær trafikkfaktor uteblir, noe som gjør at tilvekst til andre artikler halter fordi relasjonen mellom menneskene forsvinner. Som et minimum bør vi vise til et fungerende alternativ for den her typen informasjon, eller vi bør etablere mekanismer for å håndtere den her typen informasjon som en separat del i samme wiki. Dette trenger ikke være mer komplekst enn et eget navnerom hvor artikler om personene støttes av javascript på samme måte som i innholdsrommet for digitaliserte bøker. Enda et alternativ er å integrere mot eksterne databaser via Lokalhistorie:XMLstarlet. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 03:44 (CET)

Hvis vi åpner for artikler om alle og enhver basert kun på at de har en plass i et slektstre blir dette fort noe helt annet enn lokalhistorisk wiki. Slektshistorikere vil helt sikkert skape mye trafikk, men det er ikke denne wikiens formål å være et slektshistorisk nettsted; dette går på hvilket produkt NLI ønsker å få ut og ikke minst hva instituttet har mandat til å finansiere. Det vil være vanskelige grensetilfeller, og det vil være jobb å følge det opp, men et eller annet sted må det gå en grense hvis ikke dette skal bli et sted for biografier om samtlige nordmenn som har levd og samtlige som har norske etterkommere eller aner. Med den kontroll av innhold som er ønskelig her tror jeg ikke dette blir den største utfordringen vi får i forhold til oppfølging. Hvis det kan gjøres noe for å koble opp mot en slektswiki med lav terskel for egne artikler er det fint. DIS-Norge virker ikke akkurat uinteressert i wikien, så det er rimelig å tro at det også fra den siden vil komme tanker om hvordan ting kan knyttes opp mot hverandre. Men jeg synes dette blir et sidespor der vi står nå, det er andre ting som er mer presserende i forhold til å nå ut til et publikum. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. mar 2008 kl. 04:04 (CET)

Jeg tror nok også at det finnes et greit skille her, og at manualen tar høyde for det: Å bli født eller å få barn kvalifiserer ikke i seg selv til en egen artikkel, men å drive smie eller syforretning, å fø opp ni barn alene på et naustloft, å være Troms fylkes eneste reindriftssame med høyprofilert muslimsk bakgrunn, eller å være den første som dyrket maineper i Junkerdalen, kvalifiserer. Med andre ord må den som får egen artikkel være (lokal)kjent for noe. I øvrige fall er det jo helt kurant å legge inn den grunnleggende biografiske informasjonen i en gårdsartikkel — se f.eks. Hals_på_Tustna#Bnr._3:_Halsbogen for skille mellom personer med og uten lenke. -- Olve Utne 16. mar 2008 kl. 04:58 (CET)

Det er nok flere ting her. Det ene er at dette er nokså sentralt for å skape grunnlaget for å skrive lokalhistorie. Det andre er at vi kan ende opp med å beskrive personenes oppfattelse av sine omgivelser og historiske hendelser uten å beskrive personene og sette de i sammenheng. Det tredje er at wikien er et totalkonsept hvor instituttet har hatt innspill, men hvor en nok må se på hva en mister og hva en vinner ved å fjerne såpass essensielle elementer. Opprinnelig var det tre hovedpilarer i konseptet som ble presentert NLI; slekts–, gårds–, og by og bygdehistorie. Alle disse tre henger nøye sammen. Med en pilar fjernet (slektshistorie), en pilar overfokusert (gårdshistorie), en pilar nokså udefinert skjøvet til side og personlige minner plassert inn isteden, så lurer jeg på om dette kommer til å henge sammen. Jeg synes dette dreier mot «minner om steder og viktige hendelser» fordi dette er det som kan kvalitetssikres via annet publisert stoff, mens det blir lite minner om alminnelige mennesker fordi dette krever identifisering. Dette tror jeg er en fundamental feil og reflekterer dreiningen vekk fra et generelt lokalt histriefokus og over på lokalhistorisk fokus. For å ta en analogi; om vi ikke går fra å lage Avisa Valdres til å lage Aftenposten, så oppfatter jeg at vi i stadig større grad fokuserer på noe som minner om Bergens Tidende og Nordlys. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 05:17 (CET) (Og nei, å ha eid en gård har ingenting med en persons viktighet, da er vi over på relevanskriterier basert på «notabilitet» som arvet fra Wikipedia og det er ikke dette som skal være bestemmende for hva som skal inn her. Her er det, eller var det, alminnelige menneskers historie som skulle være utgangspunktet, ikke relevanskriterier i et lokalhistorisk leksikon.)

Uavhengig av hvor mange pilarer det var i det som opprinnelig ble presentert for NLI, var det et lokalhistorisk konsept de bad om en demo på (slektshistorien ble kuttet ut allerede på et et telefonmøte før seminaret i Sandvika), det var det som ble presentert, og det er det vi har jobbet med å få på beina. Selv om navnet Lokalhistorie, som var et arbeidsnavn på det opprinnelige konseptet, har blitt brukt her er det faktisk et annet konsept NLI har bedt oss utvikle; at det navnet ble valgt var ikke i tråd med NLIs ønsker og det har vært klart hele veien at vi ikke skal bruke det som navn på wikien eller prosjektnavnerommet når wikien blir fullt ut offentlig. Det var en interessant plan og hvis det en gang viser seg å bli en slik wiki er det spennende, men per i dag er mandatet fra NLI klart et annet enn det prosjektet vi snakket om før de kom inn.

Når du sier at personlige minner er plassert inn i steden aner jeg ikke hva du mener; der er to artikler her som er i den kategorien. Det meste av det vi har er by- og bygdehistorie, gårdshistorie eller rikshistoriske bakgrunnsartikler. Slektshistorie som en del av den tradisjonelle gårds- og ættehistorien er det ingenting i veien med, som brukerlister på gårder. Det er heller ikke noe forbud mot å opprette artikler om brukerne så lenge disse inneholder noe som gir artikkelen en lokalhistorisk profil; for mange av dem skulle det være fullt mulig, mens for andre må man nøye seg med samleartikler. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. mar 2008 kl. 13:24 (CET)

Det som har fremkommet på en del møter er at slektshistorie er vanskelig, og derfor er lagt til side. Problemene med slektshistorie er imidlertid trivielle sammenlignet med personlige minner. Disse overtar rollen for slektshistorie som den primære interessefaktoren ovenfor alminnelige brukere. Hovedproblemet med personlige minner vs slektshistorie er at de første er svært mye vanskeligere å kvalitetssikre enn det siste; slektshistorie er kollektiv kunnskap, mens personlige minner er privat kunnskap. Det lå i konseptet at dette var en «pakke» hvor enkeltelementene var knyttet opp mot hva som var mulig å få til å fungere i en kollektiv community med felles redigering av alt materiale, det vil si crowdsourcing. Det vi er i ferd med å få er community blogging, hvor enkeltbrukere skriver enkeltbidrag uten påvirkning fra andre utover diskusjonsbidrag. Jeg sier ikke at personlige minner er «feil» og slektshistorie er «rett». Jeg sier at det det opprinnelige konseptets totale fundament var velbegrunnet og gjennomførbart mens det nye konseptet gir en del føringer som er vanskelig å gjennomføre innen rammene av en wiki.

Domenenavnet Lokalhistorie.org vil bli brukt for et annet prosjekt så jeg tror en diskusjon om bruk av dette begynner å bli vel sen. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 15:18 (CET)

Men personlige minner har aldri vært noe prioritert felt. Vi fikk to stykker inn og måtte finne en måte å håndtere det på, men det er ikke den typen artikler som står høyest på ønskelisten. Vi hadde ikke engang vært inne på tanken om å ha det før de dukket opp, og reaksjonen på dem har vært at de bør «forvises» fra hovednavnerommet for å skille dem ut fra det som er wikiens hovedoppgave. De to vi har blir først virkelig interessante for wikiens utvikling dersom de brukes som kilder til beskrivelser av områdene de er fra. Nettopp fordi de er privat kunnskap er det ønskelig å låse dem og legge dem utenfor hovednavnerommet, og det er i hovednavnerommet man først og fremst oppfordres til å skrive. Brukere som kun bidrar med personlige minner er dømt til å ha en temmelig perifer rolle i forhold til utviklingen av wikien; de vil befinne seg i en kildesamling mens lokalhistorien skrives i hovednavnerommet. Dette er også en grunn til at jeg mener at personlige minner ikke bør komme inn på portalene; det er ikke bearbeidet og kvalitetssikret materiale, og de kan ikke redigeres. Gjør vi noen slike grep vil de personlige minnene forbli marginale; det er all grunn til å tro at de som skriver vil ha sine artikler fremhevet i portalene og ikke gjemt bort i et annet navnerom.

Jeg inviterte ikke til noen diskusjon om brukes av Lokalhistorie.org for dette prosjektet, jeg minte om at det er avgjort for lengst at det ikke var et navn NLI ønsket å bruke, blant annet fordi det er et navn som leder tankene til et annet type prosjekt enn det de ønsket. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. mar 2008 kl. 15:49 (CET)

Nå er det vel ingen her som har implisert, at en må eie en gård for å bli nevnt på wikien. Derimot har det blitt påpekt bl.a. av undertegnede at det er “kurant å legge inn den grunnleggende biografiske informasjonen i en gårdsartikkel” når det ellers ikke finnes nok opplysninger om en person til å rettferdiggjøre en artikkel om personen alene. Omtale under en gårdsartikkel kan selvsagt en hvilken som helst selveier, leilending, husmann, innerst eller legdelem få. Det samme gjelder selvsagt omtale av enkeltpersoner under bygårder, grendeskoler, vertshus, skutemannskap, veiarbeidslag, veverlaug eller lignende. De aller fleste har gjort noe som har en eller annen lokalhistorisk interesse, så i de fall noen fremdeles kan grave opp muntlige eller skriftlige kilder om dette, så er det neppe et stort problem. For å uttrykke meg enda klarere: Som situasjonen er nå, så er det fritt fram for å skrive artikler om absolutt hvem som helst så lenge det finnes nok stoff til å kunne skrive om person det gjelder og ikke bare ramse opp at A er barn av B, søsken til C og forelder til D. Det er plass til mye genealogi innenfor disse rammene; det krever bare at vi skriver litt mer utførlig om hver person enn en stenografisk stamtreanførsel. For alle personer som noen har nok stoff om til å lage en reell artikkel om, så er det også selvsagt fritt fram for å bruke den allerede foreliggende mal:anetavle i tillegg til biografien. (Den malen kan nok forbedres med betingede datafelt o.l., men det bør trolig ikke prioriteres akkkurat nå.)

Når det gjelder kommunikasjon og retning på prosjektet kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg har i alle fall prøvd å holde jevnlig kontakt med NLI og aktivt holde kanalene åpne om hvilke områder jeg bør prioritere innenfor bestemte tidsrom, og jeg vil jo tro og håpe at dette gjelder de andre involverte også. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor det plutselig skulle oppstå noen krisestemning om at prosjektet er emnemessig «på feil spor» akkurat nå...

For meg virker det som det beste vi kan gjøre nå er å holde fokus på å overføre det innholdet vi allerede har til en permanent server med gode linjer som tillater stor båndbredde og god driftssikkerhet, slik at vi kan få med oss flere til å føre prosjektet i mer geografisk og tematisk inkluderende form fram mot lansering. -- Olve Utne 16. mar 2008 kl. 17:25 (CET)

Påstander om «krisestemning» må du stå for selv, det jeg har sagt er at vi ikke har noen definert policy på slektshistorie utover at den tidligere er omtalt som vanskelig. I Lokalhistorie:Hva Lokalhistorie ikke er#Lokalhistorie er ikke slektshistorisk wiki blir denne derimot definert ut av dette prosjektet og det sier jeg at neppe er særlig lurt, og ikke i samsvar med det konseptet som ble presentert for NLI. Såvidt jeg kan se så kommer personlige minner inn som primær interessefaktor istedenfor dette, det har ingenting med antall nåværende artikler å gjøre. Jeg kan vanskelig se at det er mulig å kvalitetssikre dette til forskjell fra det som ble skissert i det opprinnelige konseptet. Det primære her er at noe som er svært sentralt for vanlige folks oppfattelse av sin egen historie defineres ut av wikien, og det tror jeg mildest talt er lite lurt. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 17:47 (CET)

Problemet består i at nettstedet deklarerer historien for historikere, kort sagt vi skriver et leksikon for historikere. Slektshistorie ville vært med på å alminneliggjøre oppslagsverket for vanlige brukere. Hvis personlige minner skal klare samme oppgaven så må de få en nokså sentral plass, selv om de ikke er redigerbare, og de må kvalitetssikres på noen måte. Jeg tror dette er den fundamentale feilen vi gjør, vi har adoptert Wikipedia som mål istedenfor å bruke crowdsourcing som middel. — John Erling Blad (Jeblad) 16. mar 2008 kl. 18:20 (CET) (Deklarativ historieskriving vs deskriptiv historieskriving)

Her har det vært diskusjon i helga! Fra NLIs side kan jeg melde om at vi tidlig gjorde det klart at det ikke er aktuelt med noen slektswiki som sådan. Jeg sitter med Siris notater fra et møte mellom NLI, Pål Giørtz, Nina Thune og John Erling 20. april 2007, der NLI påpekte at en person (eller ei slekt) må ha hatt en viss betydning for å kunne få en egen artikkel. Dette møtet var ikke jeg til stede på, men jeg husker godt at jeg uttrykte min klare skepsis mot en slektswiki i et annet møte ved de tider. NLI ligger derfor omtrent på den linja som Chris og Olve har forfektet her, og om det muligens var aktuelt med en slektswiki i prosjektets grålysning, er det altså lenge siden flagget ble tonet. NLI er ikke interessert i en slektswiki av typen som er diskutert i Digitalarkivet.

Derimot er jeg enig med John Erling i at teksten i Lokalhistorie:Hva_Lokalhistorie_ikke_er#Lokalhistorie_er_ikke_slektshistorisk_wiki godt kan endres litt. Det bør vises til eksempler på hva vi gjerne vil ha, slik som artikler av typen Åserum-ætta, Lo-ætta og slekten Ihlen m.fl. Her illustreres det bra at personer som Hans Jacobsson Lo og Nils Claus Ihlen fortjener egne artikler, mens en del av deres slektninger må nøye seg med en kollektiv omtale. - I artikkelen om Peter Bull har jeg lagt inn lenke til kirkeboka som viser dåpen hans, samt at jeg la til navnene på foreldrene. Men jeg har ikke lagt opp til egne artikler om foreldrene (var Anders Bull selv kjøpmann, kvalifiserer han for så vidt til å bli biografert). Derimot har jeg lagt ei henvisning fra artikkelen slekten Bull i Tønsberg (som så langt er en stubb).

Jeg tror dette ivaretar det genealogiske på en god måte. Hva gjelder slektswikien som John Erling lenket til i begynnelsen av denne tråden, er jeg enig i at den er interessant å følge. Men det er besynderlig, at selv om wikien ble fyldig presentert i DIS-Norges medlemsblad Slekt og data tidligere i vinter, inneholder den så langt likevel ikke mer enn én slektsrelatert artikkel. --Kristian Hunskaar 17. mar 2008 kl. 14:34 (CET)

Joda, jeg husker dette møtet men dette diskuterte aldri noe så bombastisk som «Lokalhistorie er ikke slektshistorisk wiki – Lokalhistorie og slektshistorie går ofte hånd i hånd. Denne wikien fokuserer på lokalhistorie, og artikkelmassen skal gjenspeile dette.» Dette åpner ikke for artikler av typen Åserum-ætta, Lo-ætta og slekten Ihlen, og det åpner ikke for omtale av personer utfra tilknytting til disse slektene. Jeg tror også det er en betydelig forskjell mellom en opplisting av personer og en omtale av disse personene. Det første er nokså tett på det en del driver med innenfor slektshistorie og er etter min mening uinteressant. Det andre hører etter min mening hjemme i lokalhistorien. — John Erling Blad (Jeblad) 17. mar 2008 kl. 14:52 (CET)

Jeg mener å huske at det som ble omtalt var rene slektstrær som ofte ikke inneholder mer en navn på personer hvem de er i familie med etc. og ikke fortellinger om hvordan de er viktig for et lokalmiljø og dets historie. --Nina Aldin Thune (Nina) 17. mar 2008 kl. 15:12 (CET)

Nettopp derfor jeg mener at Lokalhistorie:Hva_Lokalhistorie_ikke_er#Lokalhistorie_er_ikke_slektshistorisk_wiki må redigeres slik at det går klart fram at artikler av den typen jeg nevnte over, er ønskelig. Det er mulig vi snakker litt rundt hverandre her, men som aktiv slektsforsker samt utdannet historiker (i den rekkefølgen, he-he), mener jeg at det er stor forskjell på om en person er slektshistorisk relevant (så godt som alle personer, også de som ikke har noen etter seg) og lokalhistorisk relevant (noen personer). Eksempel: Halvor Hansen (ca. 1688-1762) på Brattekverne i Arnadal er slektshistorisk relevant fordi han har en del etterkommere. Hans lokalhistoriske relevans er imidlertid størst pga at han brøyt opp og dyrket ei myr på Brattekverne. Dette kan beskrives med én eller to setninger - flere detaljer om akkurat det er ikke kjent - og da synes jeg det hører hjemme i artikkelen om Brattekverne, ikke i en biografisk artikkel om Halvor. Det er i artikkelen om Brattekverne det vil stå i sin rette sammenheng. --Kristian Hunskaar 17. mar 2008 kl. 16:27 (CET)

Har utvidet avsnittet slik at det kommer noe mer konkret om slekter, anetavler og brukerlister. Jeg mener at teksten slik den stod ikke utelukket det, for den tok kun for seg artikler om enkeltpersoner, men det er bra med en presisering av hva som er ønskelig. Som alltid er dette bare et forslag og jeg håper andre går inn og forbedrer formuleringer og legger til andre ting som burde være med, innenfor rammene Kristian viser til. Chris Nyborg (Cnyborg) 17. mar 2008 kl. 16:47 (CET)

Undersider

Jeg antar det er aktuelt med undersider i portalrommet, i hjelperommet og i prosjektrommet. Noe annet sted? Diskusjoner som potensielt må arkiveres trenger vel også slikt. — John Erling Blad (Jeblad) 14. mar 2008 kl. 22:08 (CET)

Blir det opprettet et kildenavnerom bør nok det ha undersider; jeg ser for meg at det kan løse noen problemer. Går ut fra at hovednavnerommet får undersider, det er praktisk i forhold til omfangsrike lister. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. mar 2008 kl. 23:48 (CET)

Brøkstrek har en lei tendens til å dukke opp i titler og kan lage problemer. Sjekket og det ser ikke ut som om dette er i bruk på Wikipedia. Kanskje vente å se hvor dette er nyttig? Eneste stedet hvor jeg vet det er praktisk er i portal-rommet, men der er det også nokså nødvendig. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 02:26 (CET)

Mm, virker som om det er løst på andre måter, f.eks. ved å bruke brøkstrek selv om det ikke utløser samme funksjon som en underside. Det fungerer i og for seg helt greit i hovednavnerommet, ting er bundet sammen på andre måter. Så vi løser det uten undersider. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 13:09 (CET)

Lokalhistorie:Cite

Jeg har startet å skrive på utvidelsen Cite2. Denne er, tiltross for navnet, det som brukes med taggene <ref> og <references>. Det som er tanken er at denne utvidelsen skal lette arbeidet med referanseskriving. Stemningen er loddet hos noen innholdsleverandører og det jeg trodde ville være nokså vanskelig å få til er blitt mulig gjennom den store interessen for Wikipedia hos disse aktørene. Jeg håper å få til en avklaring med noen av dem i løpet av relativt kort tid.

Versjonen av Cite som brukes på denne wikien bruker allerede metoden som er nevnt helt perifert med å legge definisjonen av alle referanser i references og navngi dem der. Det er ingen støtte for de andre teknikkene. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 02:34 (CET)

Lokalisering av Quiz

Utvidelsen Quiz er nå lokalisert til bokmål og nynorsk. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 02:38 (CET)

Utvidelsen Call

Jeg har lagt inn en utvidelse kalt «Call» som er et lite verktøy for å manipulere maler. Dette verktøyet gjør det mulig å kombinere parametre til maler med dynamiske lister og dermed kan et stort antall oversiktslister lages systematisk via noen få maler. For eksempel kan kommuneportaler få lenker til lister over artikler som ser ut og oppfører seg som ordinære kategorier, men som er skapt av dette verktøyet i kombinasjon med dynamiske lister. Ett eksempel er lista Garder i Aure som er en side som ikke gjør noe annet enn å holde en mal. Samme siden kan lages med dette verktøyet Garder i Aure (call). I det første tilfellet går lenken til en ordinær side, mens den i det andre tilfellet går til en spesialside. Forskjellen betyr et drastisk mye mindre vedlikeholdsbehov for oversiktssider som skal brukes på alle landets kommuner. Vi kan faktisk vurdere å lage alle portaler på denne måten, om vi aksepterer at alle blir like og at de blir noe tyngre for serveren å dra rundt. Det er imidlertid ikke i dette tilfellet verktøyet er best, men når det brukes til å lage aggregerte oversikter av to elelr flere kategorier. Potensielt kan alle rollekategorier kombineres med geografi, noe som gjør at vi får NxM aggregerte kategorier. Isteden kan vi bruke dette verktøyet i kombinasjon med noen maler. Hva med å syntetisere superkategorier over tynt fylte fylkeskategorier? Se resultatet på Kirker på Østlandet. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 03:07 (CET)

Apropos dette, se #Gårdskategorisering i forhold til dynamiske lister i kommuner. Det er ikke nødvendig å kombinere to kategorier for å få til en gårdstabell. Det å trekke ut oversikter for regioner virker veldig fint, det kan være bra både for landsdeler og distrikter, eller hvis man ønsker å lage en landsoversikt over noe. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. mar 2008 kl. 15:22 (CET)

Dis-funksjonaliteten til IE6

Ser at bemerkningen er fjernet fra sitenotice igjen - betyr det at IE6 nå kan brukes? Var innom en offentlig datamaskin utrustet med IE6 igår - der var menyen usynlig. Flott dersom dette allerede er fiksetSiri Johannessen (Siri J) 15. mar 2008 kl. 13:20 (CET)

IE7 er fikset, er foreløpig i tåkeheimen om hva som er problemet med IE6. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 13:48 (CET)

Det er en bug i forbindelse med «position:absolute», som slår til og får div'er til å forsvinne når flere slike ligger kant i kant. Toppen er iferd med å omskrives slik at den vil bruke float isteden. — John Erling Blad (Jeblad) 15. mar 2008 kl. 17:24 (CET)

Ser tåka har lettet :) Flott at det virker! Siri Johannessen (Siri J) 17. mar 2008 kl. 20:34 (CET)

Da er alt (kanskje) på plass

Etter en del runder er skin'et blitt omorganisert for, tja, hvilken gang… Jeg har ennå ikke sjekket om alt har falt på plass i IE6, men det er på plass igjen i de andre nettleserne jeg har prøvd. Scriptet for å flytte på elementer når skjermen er liten er ikke slått på igjen, men jeg regner med at dette vil fungere.

IE 4, 5 og 5.5 er ikke prioritert og vil ikke bli satt opp hvis ingen kan komme opp med en god grunn til å bruke disse. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 04:17 (CET)

De fonetiske tegnene i f.eks. Blandaball fungerer ikke i IE6; prøvde å få ordnet et skjermbilde her, men fikk det ikke til... Spesialtegnene blir til åpne firkanter. Ellers er det veldig bra at wiki'en fungerer i forskjellige nettlesere nå! --Kristian Hunskaar 18. mar 2008 kl. 15:24 (CET)

Fonetiske tegnsett er egne filer som nok ikke finnes på alle maskiner. Disse er defieret som en del av utf om jeg ikke husker helt feil, men det er ikke dermed sagt at nettleser og/eller maskin har fonter som kan representere tegnene. Da blir disse erstattet på forskjellig måte. En vanlig løsning er å sette inn firkanter der det finnes et tegn som ikke kan representeres. Dette er et kjent problem på eldre maskiner, spesielt de som kjører tidlige versjoner av Windows. Jeg er kjent med problemet, men det er såpass komplekst å lage en løsning i forhold til å vise til at dette er et problem med historiske nettlesere og operativsystemer, at jeg tviler på at det er verd å bruke tid på det. Løsningen er å lage em utvidelse ala Math, som så setter teksten i TeX og importerer en billedfil. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 15:42 (CET)

Det er vel det du beskriver som har slått inn. På min maskin fungerer det helt fint i f.eks. Opera, men ikke i IE6. Jeg antar derfor at det er nettleseren og ikke maskinen som er problemet. Om du mener det ikke er verdt å bruke krefter på, så er det greit for min del. --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 11:04 (CET)

Artikler relatert til et prosjekt

Jeg ser det er opprettet noen maler for å beskrive hvilken artikler som hører til et «prosjekt». Dette mener jeg er helt feil fremgangsmåte for det annonserer eierskap av artikler. Artikler (bør)knyttes til portaler, og eventuelle prosjekter bør sentrere om disse. Hvis et prosjekt har sære tilknyttinger, slik som et tenkt prosjekt «Kongens gruver» så lages det en portal for dette.

Det ligger i systemet en mulighet for å endre style og enkelte andre designelementer. I utgangspunktet var dette for å håndtere flere historieprosjekter innen samme ramme, men det er mulig å bruke dette for å vise tilhørighet gitt at det kan defineres entydige kriterier. Det er også mulig å bruke spesielle markører som forteller Mediawiki at bestemte designelementer skal hentes inn på siden. Dette kan være slikt som at et eller flere kommunevåpen plasseres under søkeboksen når en artikkel er kategorisert i en kommunekategori.

Uansett er det neppe noen god ide å legge på hverken store bannere eller «artikkelbokser» som annonserer eierskap på artikler. Se også {{skedsmorelatert}} med Bråte i Skedsmo. Det finnes tilsvarende for Gamlebyen i Fredrikstad, men det virker ikke som disse er i bruk. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 18:35 (CET)

En mulighet er å bruke magic links for å lenke til portaler, en annen er å bruke malen {{portal}}. Jeg tror det er en del fordeler med å bruke magic links. Disse er det som brukes i forbindelse med iw-lenking på Wikipedia, men i og med at venstremargen brukes så mye for portal-lenking så vil tolkingen av lenkene bli relativt enkel og liketil. Lenkene kan gis en tittel ala «relatert». Faktisk lenking vil settes opp etter vurderinger, men laveste tilhørende portaler innenfor geografiske og tematiske portaler virker aktuelt.

I den grad det finnes prosjekter som opererer på tvers av portaler så kan muligens disse bruke samme typen mal som {{portal}}, og med en lenke på samme sted. Dette virker også naturlig fordi teksten er et noe diffust «Fra Lokalhistorie» idag. En generalisering til å lenke til en prosjektside virker naturlig. Her kan det da oppstå et problem om flere prosjekter definerer en artikkel som «sin». Ulempen med å bruke denne teknikken er at den baserer seg på javascript.

Brukere relaterer til prosjekter, og arbeider på portaler. Det gjør at det kan være aktuelt å lenke fra brukersider til portalsider. Da kan en også tenke seg muligheten for å opprette regulære prosjektportaler som beskriver prosjektet som sådan. Prosjektet vil da ha formelle prosjektmedarbeidere og løsere assosierte prosjektmedarbeidere. Formelle er de som har et papir å vise til og angis eksplisitt. Assosierte er de som setter opp en portal-lenke på sin brukerside. Muligens trenger en ikke å angi formelle medarbeidere.

Jeg er for å bruke magic links, da disse løser problemet og jeg ikke kan se noe annet fornuftig bruksområde for dem. Jeg er ikke sikker på om jeg tror det er lurt å fortsette å bruke portalmalen. Denne løser et problem på Wikipedia, men gitt at vi kan gjøre endringer i serveren så tror jeg det er bedre å tilpasse denne. — John Erling Blad (Jeblad) 18. mar 2008 kl. 20:59 (CET)

Malen {{skedsmorelatert}} var/er en test fra min side i etterkant av et møte vi hadde med Skedsmo kommune. Mine wiki-tekniske ferdigheter er begrensede, så dette var det jeg klarte jeg å hoste opp :) Jeg er fullstendig åpen for andre løsninger. Saken er at Skedsmo kommune faktisk ønsker et visst eierskap til artiklene sine. --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 11:09 (CET)

Endret nå på Bråte i Skedsmo - til malen {{portal}}. Jeg har en mistanke om at dette vil føles litt anonymt og for utydelig for Skedsmo kommune. Dette med magic links trenger jeg å få nærmere forklart :) --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 11:15 (CET)

Wikipedia har en løsning med underprosjekt: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Underprosjekter Jeg lurer litt på om dette prosjektet og Gamlebyen i Fredrikstad burde vær slike prosjekt. En kunne da hatt en lenke til underprosjekt fra venstremargen så lenge de er under arbeid. Portalen vil være det endelige resultat og den bør nok gå inn som en del av den vanlige artikkelmassen og i det systemet som er valgt på wikien. --Nina Aldin Thune (Nina) 19. mar 2008 kl. 11:55 (CET)

Problemet som dukker opp i forbindelse med slike kommunale prosjekter er at de ønsker profilering, i tro at det øker oppmerksomhet om deres aktiviteter, mens det faktisk gjør at andre skribenter vil unngå involvering i det de oppfatter som artikler med eierskap. Inne på Wikipedia ser en dette veldig tydelig på artikler hvor det settes på maler om at noen jobber med disse, eller at artiklene er en del av et prosjekt. Disse artiklene kan like gjerne være låst for redigering for all influks av bidrag stopper opp og artikkelen «dør». Denne situasjonen utløses så lett at det skal ikke mer til enn at artikkelen gir inntrykk av å være under arbeid så unngår andre å involvere seg. Profileringen må ut av selve artikkelen og skje på helt andre måter, uten at jeg har noen klar formening om hva som gir hvilken effekter og hva som eventuelt påvirker skribentenes vilje til å bidra. — John Erling Blad (Jeblad) 19. mar 2008 kl. 11:59 (CET)

Muligens kan noe av problemet med annonsering av eierskap bestå i at en da annonserer at artikkelen ikke er en del av fellesskapet og dermed at dette skaper en engativ reaksjon hos skribentene. Noe lignende kan observeres ved utesteder hvor noen få blomsterpotter markerer ytterpunkter på en serveringsplass, og folk går på utsiden. — John Erling Blad (Jeblad) 19. mar 2008 kl. 12:09 (CET)

At kommunen ønsker profilering er ei side av saken, ei annen er at den har engasjert en forfatter som, så vidt jeg har skjønt, ikke er interessert i at vedkommendes artikler blir redigert vidre av andre. Dette krasjer jo strengt tatt med hele wiki-konseptet, og om Skedsmo kommunes prosjekt blir en del av wikien, er det nok et prioritert mål for NLI å få denne forfatteren til å endre sitt syn ei smule. Så det er en del hensyn å ta i denne saken. For NLIs del er det ikke behov for noen profilering av Skedsmo i artiklene, men det spørs hvor vi langt vi må (og vil) strekke oss for å få Skedsmo med. Beslutningene om det overlater jeg til andre her på huset!

Jeg drar for øvrig på påskeferie om 20 minutter, så det blir nok ingen flere diskusjonsinnlegg fra NLIs side i Kaffistova før tidligst tirsdag i neste uke. God påske til alle! --Kristian Hunskaar 19. mar 2008 kl. 12:47 (CET)

Å sette opp en side for prosjekt tror jeg likevel kan være nyttig da den kan ha samme funksjon som en prosektbeskrivelse som en lager i begynnelsen på f. eks. en hovedfags- eller masteroppgave. Den vil lage en struktur for prosjektet som viser hva en har og hva en mangler og være et samlingspunkt for de som arbeider med området. Jeg er ellers enig i at å merke de enkelte artikler ikke er noen god ide. Jeg ønsker lykke til med opplæring av forfatter i hva som er arbeidsmåter på et wikiprosjekt. --Nina Aldin Thune (Nina) 19. mar 2008 kl. 13:04 (CET)

Det er allerede en del større arbeider som er publisert om hvordan slike nettsteder er skrudd sammen, og hva som er noen grunnleggende trekk og forutsetninger for å få de til å fungere. Noen av de er beskrevet i Hjelp:Crowdsourcing. En av de mer grundige jeg har sett er Blogs, Wikipedia, Second life and beyond; From production to produsage av Axel Bruns og utgitt på Peter Lang ISBN 978-0-8204-8866-0. I henhold til han så vil det være to faktorer en påvirker. Noe av det som beskrives i denne boka er fragmentering av størrelsen på enkeltbidrag og den sosiale rollen bidragsytere inntar. Begge disse vil påvirkes av låsing av artikler, og at forfattere inntar eierskap på artikler. Jeg tror vel at den største risikoen er forbundet med å kommunisere dobbelt i slike spørsmål. Da er det nok bedre å enten organisere prosjektet som et redaksjonelt drevet mediaprosjekt som låner ideer fra crowdsourcing enn å organisere det som et communityprosjekt hvor deler er redaksjonelt kontrollert. Sagt på en annen måte, det er enklere å innordne skribenter under en eller flere redaksjoner enn å innordne redaksjoner under en stor og heterogen gruppe frie skribenter. — John Erling Blad (Jeblad) 25. mar 2008 kl. 17:35 (CET)

Ett eksempel på et nettsted som formidler «åpenhet», men som har gått svært langt i retning av å formalisere bidragsprosessen, og etter min mening for langt, er Encyclopedia of Life. På dette nettstedet er det lagt opp til at bidrag skal godkjennes før de publiseres. Community-aspektet blir da tonet ned til fordel for en redaksjonell godkjenning av stoffet. Fordi bidragsprosessen vanskeliggjøres, og grensen for akseptable bidrag heves, så reduseres mengden mulige bidragsytere så kraftig at det er sannsynlig de vil få en betydelig lavere tilvekstrate enn sammenlignbare wikibaserte prosjekter. — John Erling Blad (Jeblad) 25. mar 2008 kl. 21:14 (CET)

Anonymisering av omtalte personer

I en annen sammenheng ble det oppdaget at det er mulig å anonymisere navn og lignende i en wiki. Det baserer seg på skjulte sider og transkludering av navngitte seksjoner fra disse sidene. Med noen relativt enkle maler kan det hele forenkles vesentlig. For eksempel en underside kan inneholde en artikkels faktiske navn og en annen anonymiserte navn. De anonymiserte navnene kan gjøres tilgjengelig for enkeltbrukere utfra behov, mens de anonymiserte forblir anonyme inntil de eksplisitt publiseres etter en vurdering. Når forfatteren skriver så brukes det pseudonymer, for eksempel tekststrengen {{/Anne}} istedenfor en anonymisert person Karin. — John Erling Blad (Jeblad) 25. mar 2008 kl. 12:43 (CET)

Status flytting

Følgende utvidelser vil ikke bli flyttet over uten at det identifiseres et behov, eller det uttrykkes ønske om å flytte de over.

• Biblio (jeg mener denne bør brukes istedenfor gjør det selv-maler, men den trenger tilpassing)
• PDFExport (Antakelig ønskelig å beholde, men ikke i bruk)
• PDFBook (Antakelig ønskelig å beholde, men ikke i bruk)
• Wikiskin (Åpner for vedlikeholdsproblem ifm med for rabiate lokalportaler)
• AntiSpoof (Bør muligens fixes, defunc, har implementasjonsfeil)
• KMLExport (Hvis Google skal brukes så bør denne på plass)
• Sample (test, ikke overført)
• Events (test, ikke overført)
• HotData (test, ikke overført)
• SyntaxHighlight_GeSHi (avventer installasjon av ekstra software)
• Timeline (avventer installasjon av ekstra software)
• Lilypond (avventer installasjon av ekstra software)

Det er foreløpig et problem med php-xml, men Brion foreslo et hack for å gå rundt problemet. Det er ikke satt opp noen løsning for server side cache. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 01:23 (CET)

Vær klar over at databaser på den nye serveren kan slettes helt eller fullstendig uten forvarsel. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 01:27 (CET)

Kan du kort beskrive konsekvensene av slik sletting, og hva det er som skjer? Dreier det seg om noe som kan skje/kommer til å skje i noenlunde kontrollerte former i forbindelse med overflyttingen, eller er det utilsiktede slettinger som menes? Kan dette gjøre permanent skade på noen måte, eller er det noe som vi bare må regne med, men som rettes opp etterhvert? Chris Nyborg (Cnyborg) 29. mar 2008 kl. 02:02 (CET)

Serveren er oppe og igang, men en del utvidelser er ikke flyttet. De tre siste oppføringene vil bli aktivisert, men er ikke aktive på serveren for øyeblikket. De seks første er foreløpig ikke i bruk, og det er ikke flagget noen stor interesse for dem. De tre resterende er ikke for alminnelig bruk, selv om HotData har vært diskutert noe. Antakeligvis vil denne bli implementert annerledes.

Når det er verifisert at serveren fungerer vil det bli gjort en forsøksvis flytting til den nye serveren. Etter at det er påvist at denne fungerer vil vil innholdet på nytt bli slettet, deretter vil demoserveren bli låst for bidrag, det tas en ny eksport som lastes opp til www.lokalhistorie.no, og den importeres på nytt. Når denne er operativ åpnes denne wikien for bidrag og det settes opp en omdirigering fra den gamle serveren. Omdirigeringen vil være operativ en kort tid før demoserveren kanibaliseres for et nytt prosjekt. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 02:32 (CET)

Serveren på lokalhistorie kom opp, men med feil. Noen av de lot seg fikse relativt greit, men det er et betydelig antall mangler og også et par gjenstående feil. Selve overføringen tok lengre tid enn planlagt, databasene er på tilsammen 140MB og billedbasen på omtrent 440MB. Med andre ord oppunder en komplett CD!

DynamicPageList og Mediawiki 1.12 spiller dårlig sammen på grunn av den nye parseren som er med i 1.12, og det er ingen opplagt og solid bugfix tilgjengelig. Det betyr at det må skrives en bugfix fra grunnen av. Jeg tror ikke det er aktuelt å bruke en eldre versjon av Mediawiki, det måtte i tilfelle være i en kortere periode til det blir lagd en bugfix for dpl.

Det er også ett eller annet som utløser en fatal feil i forbindelse med malen {{kommune}}. I og med at vi gjør tilsvarende ting med andre maler så er antakeligvis problemet større enn kun de stedene der denne er i bruk. Feilen er såpass vanskelig trøblete at den nekter plent å produsere feilrapporter som kan vise hva som utløser den. Og nei, det er ikke memory limit.

De to feilene er såvidt jeg kan se showstoppers. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 11:15 (CET)

Serveren er gudsjammerlig treig. Antakeligvis på grunn av manglende server side caching. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 12:46 (CET)

Nå begynner det å se bra ut! :-) Olve Utne 29. mar 2008 kl. 14:11 (CET)

Feilen i forbindelse med dpl er fikset ved å kjøre MW 1.12 med gammel parser. Dette er litt uheldig da den gamle parseren er vesentlig tyngre og mer upålitelig enn den nye. — John Erling Blad (Jeblad) 29. mar 2008 kl. 14:26 (CET)

Kommunemalen så også bra ut da jeg sjekket. :-) (Men akkurat nå svarer ikke serveren med annet enn «DELETE FROM `mw_job` WHERE job_id = '339'» osv.) Høres ut som en grei foreløpig løsning å kjøre eldre parser — vil jo tro at DynamicPageList2 likevel snart kommer i nyere versjon som tar høyde for endringene i nyeste MediaWiki-versjon...(?) -- og da er det vel forholdsvis fort gjort å få ting mer strømlinjeformet. :) Olve Utne 29. mar 2008 kl. 15:02 (CET)

Kjente feil

• Overføring av billedbasen tar vesentlig lengre tid enn forventet da denne var nokså mye større enn planlagt. Forsåvidt et luksusproblem.
• Den nye parseren i MW 1.12 kolliderer med malverk i dynamiske lister. Dette skjer flere steder og nokså konsistent. Dette berører alle portaler, og antakeligvis en god del oversiktslister.
  • Antatt fiks baserer seg på å lage en tag-utvidelse som tar underlagsdata fra dpl. Tag-utvidelsen vil ta et antall oppføringer, pakke hver av disse inn i en mal, parse hele settet og levere det tilbake ferdigparset. Dette vil introdusere et ekstra trinn i parsingen for hvert enkelt kall til dpl.
  • Antatt alternativ fiks kan gjøres ved å flytte det ekstra trinnet med parsing til dpl, og rett og slett parse det genererte innholdet på nytt.

Utvidelser

Det er noen utvidelser som er diskutert tidligere og som jeg antar bør tas inn. Det er sikkert flere som jeg ikke vet om. Det vil bli gjort noe nyutvikling når rallar.org er tilbake på lufta. — John Erling Blad (Jeblad) 30. mar 2008 kl. 18:55 (CEST)

Eksisterende

• Gadgets – åpner for forenklet bruk av avanserte tilleggsfunksjoner

Antakeligvis er denne helt uproblematisk å legge inn. Den åpner for forenklet innlegging av ekstra funksjonalitet, noe av dette er av typen «kjekt å ha», men noen av verktøyene kan være særdeles essensielle.

Utvikling

• XMLstarlet – åpner for transkludering av innhold fra andre nettsteder (Viktig for blant annet databaser hos NLI) Se også HotData

Det har vært en del tester for å se på hva alternativer som fungerer, og hvilken trade offs som oppstår. Totalt sett virker det som om XMLstarlet er en aktuell vei å gå, men kun med korttidscaching av data. Ved korttidscaching kan en forenkle og anta at timestamp på den cachede fila er alt en trenger å sjekke og da mot en konstant. Hvis en skal gjøre langtidscaching må det skrives en separat fil for cacheinfo (proxydata).

• HotImage – åpner for hotlenking av bilder fra samarbeidende nettsteder (Det finnes en forenklet løsning innebygget)

Det er en del fordeler med å lage en ny utvidelse som ikke bare hotlenker bilder, men som også mellomlagrer bilder og skalerer dem. Dette skaper imidlertid et problem med hva som er akseptabel levetid i en slik cache.

• Protect – tag som setter beskyttelse på en større eller mindre del av teksten, og som lar vanlige skribenter sette en slik beskyttelse under gitte vilkår (Det er viktig å «enpower the user» slik at vedkommende føler at de spiller på likefot og at makthierarkiet flates mest mulig ut) Se også Beskyttet side, Sitat og Markør
  • License – spesialisert beskyttet tag/funksjon for å gjøre lock-in på en lisens for innholdet på en side (Må kunne settes av en bruker som har skrevet hele teksten selv, inntil andre skriver på siden kan han også fjerne merkingen) Se også Multilisensiering
  • Author – spesialisert beskyttet spesialisert beskyttet tag/funksjon for å legge til en forfatter for innholdet på en side (Må kunne legges til av en bruker som har skrevet hele teksten selv, inntil andre skriver på siden kan han også fjerne merkingen)
  • Copyright – tag/funksjon for å legge til en copyrightholder (rettighetshaver) for innholdet på en side (Må kunne legges til av en bruker som har skrevet hele teksten selv, inntil andre skriver på siden kan han også fjerne merkingen)

En utvidet protect–funksjon er antakeligvis helt essensiell for å håndtere kildemateriell, og senere kunne si med en viss grad av pålitelighet at dette er materialet som ble lagt inn av riktig person.

Alle markørtaggene og markørfunksjonene er antakeligvis en del av samme overordnede konsept, og det virker sansynlig at det er bedre å implementere dette enhetlig enn hver for seg. Da kan en implementasjon være konfigurerbar om en ønsker å introdusere flere markørfunksjoner.

Markørfunksjoner vil typisk bestå av 0-3 felt i tillegg til funksjonsnavnet, litt avhengig av hva som velges som markørnavn. Hvis markørnavnet er generelt («License») så vil første felt være lisensnavnet, andre felt en hvem som har utvidete rettigheter og tredjefelt er en kommentar knyttet til bruken av markørfunksjonen. Det er også mulig å lage en løsning hvor funksjonsnavnene er spesielle og angir lisensnavnet («GFDL»). Da vil de andre parametrene rykke opp.

• Cite – utvides for å inkludere informasjon fra andre nettsteder (Innhenting av underlagsdata fra slike som BiBSYS forenkler dokumentasjon av opplysninger vesentlig)
• Authors – er en omskriving av utvidelsen Contributors som tar høyde for at bidragsytere bidrar i forskjellig omfang på artikler (Det er viktig med kreditering av bidrag, langt viktigere enn å få all kreditering riktig er å kreditere de viktigste bidragene)

• WikiLink – dette er per idag en ekstern server med en egen tjeneste for å lenke opp artikler med eksterne referanser (En del av dette arbeidet er i samarbeid med ABMu) Se også WikiLink

Denne utvidelsen er ikke essensiell for Lokalhistorie, men hvis ABMu får andre interessert i dette så kan dette gjøre at Lokalhistorie brukes for å demonstrere den her typen funksjonalitet. Ved å skrive om denne tjenesten til en utvidelse blir den raskere og representerer mindre last på systemet.

Var litt frekk...

Liker egentlig godt den rekken med url'er mellom søkeboksen og brukersidene. Tror at vi med fordel kan beholde noen av dem - om ikke alle - og kanskje heller omdøpe noen, slik at innholdet bak kan bli litt tydeligere. Å legge lenker til Om wikien, hvordan redigere en side, Stilmanualen og Sideindekset for hjelpesider sammen med en side om kildekritikk er etter min mening god bruk av denne delen. Slik er redskapene for hånden for nye brukere (som de fleste av oss er...) Frekkheten min bestod i at jeg omdøpte de to første lenkene - synes ikke helt at flagget dekket lasten der. Hva mener dere? Siri Johannessen (Siri J) 31. mar 2008 kl. 02:08 (CEST)

"Om wikien" (øverst til høyre) og "Om Lokalhistorie" (nederst i footer) dukker opp flere steder. Det er av de begrepene som har lett for å bli brukt for ofte. Historisk så hører vel denne typen lenke (innholdet er litt forskjellig) hjemme på kolofonsiden, og dette er som oftest lenket opp nederst på websider men det kan godt være at denne skal være øverst og at dette er lettere å forstå for brukere. Antakeligvis bør sidene slås sammen. Ellers så synes jeg det er viktig å få igang en diskusjon om hva som skal lenkes fra toppen. Antakelig er det viktig at punktene går fra begynner til avansert, og antakelig fra venstre til høyre, slik at brukere som "tester" kan få en tilstrekkelig intro om de starter fra venstre som er det vanligste på grunn av leseretning. Jeg tror også at velkomstmaler bør ha de samme lenkene og antakeligvis vise til at de står i toppen. Uavhengig av det lille navneproblemet på lenka så synes jeg det begynner å bli en meget god intro for brukere! — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 05:16 (CEST)

Har du et annet forslag enn "Om wikien" eller "Nybegynner"? Det siste var heller ikke noe som dekket etter min mening... Siri Johannessen (Siri J) 1. apr 2008 kl. 01:57 (CEST)

Nei jeg har ikke noe godt alternativ, og jeg er ikke sikker på om lenken bør være oppe eller nede. Versjonen som nå lenkes fra toppen er helt klart mer omfattende enn den som er lenket nede. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:14 (CEST)

Lokalhistorie:Om brukes for å formidle hvilken juridisk entitet som står bak utgivelsen. Hjelp:Om wikien beskriver for en bruker hva slags nettsted dette er. Dette er min konklusjon utfra en del lenker som går litt på kryss og tvers i systemet. Jeg tror ikke jeg vil garantere at min forståelse er riktig. Hvis jeg har rett så er vel egentlig lenken i bunnen juridisk utgiver, det vil si den som står bak nettstedet. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 07:12 (CEST)

Lenken oppe er for å forklare folk som ikke har vært borti en wiki før hvordan denne virker, at det er vanlig at vi redigerer hverandres bidrag uten at opprinnelig skribent dermed har gjort for lite, noe galt eller lignende. Om vi enn kaller lenken Don Johan eller kanarifuggel er det greit for meg, så lenge den intuitivt leder målgruppen dit den skal... Siri Johannessen (Siri J) 1. apr 2008 kl. 08:36 (CEST)

Jeg stemmer for Gul kanarifuggel. Spøk tilside, jeg lurer på om begrep av typen «Om» skaper misforståelser, og det er litt trøblete at det brukes både øverst og nederst. Nede kan vi antakeligvis bruke et annet begrep, «utgiver» for eksempel. Oppe har jeg ingen gode forslag. Jeg vil tro at det er siden som lenkes øverst som har størst nærhet til det som brukes på Hovedsiden, men det er kanskje fordi den har mer tekst… Hvis Lokalhistorie:Om er utgiver så vil jeg tro denne skal transkludere noe annet stoff, og da er vel hjelpesiden nærliggende? — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 08:52 (CEST)

E-post

Det ser ut til at e-post fungerer, men det kan bli endrigner i hvem som er avsender av e-postene. For øyeblikket er det webmaster [at] lokalhistorie.no. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 06:49 (CEST)

Prøvde å sende deg en test-e-post med kopi til meg selv. Ser ut som min egen adresse (bekreftet adresse) står som avsender. :-) Olve Utne 31. mar 2008 kl. 15:40 (CEST)

Ah. Nå ser jeg at det står

From: Olve Utne <olve.utne [at] gmail.com>

<snip />

mailed-by: wilhelm.disnorge.no

-- Olve Utne 31. mar 2008 kl. 15:51 (CEST)

Sommertid

En liten detalj: Det ser ikke ut som om tjeneren har fått med seg omstillinga til sommertid i helga :) Ikke rart jeg syntes tida fløy av sted når jeg sammenliknet tidspunktet for endringene jeg gjorde for et øyeblikk siden og armbåndsuret - trodde et øyeblikk at jeg hadde duppa av en times tid! --Kristian Hunskaar 31. mar 2008 kl. 16:27 (CEST)

Eller, tja?! Ser at klokkeslettet ble riktig her, men i lista over siste endringer står mitt forrige innlegg her som kl. 15:27. Må jeg endre i mine innstillinger? --Kristian Hunskaar 31. mar 2008 kl. 16:29 (CEST)

For øyeblikket er serverens klokke som angitt nedenfor. Det ser ut som om siste endrigner er på UTC. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 16:42 (CEST)

[nli-jeblad@wilhelm www]$ date
Mon Mar 31 16:41:08 CEST 2008

Test. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 17:01 (CEST)

Lisenser

Det må på plass lisenser for nettstedet som sådan. Dette vil inkludere brukergrensesnitt, systemmeldinger og innhold som ikke er merket med avvikende lisens. Jeg tror et greit utgangspunkt er CC-by-sa, med senere oppdateringer, fortrinnsvis versjon 3.0 på norsk. Det er en god del problemer knyttet til å bruke andre lisenser, men for å unngå en del problemer så kan vi bruke en dobbeltlisensiering med GFDL og CC-by-sa. I en del tilfeller bør det åpnes for at teksten kan bruke andre lisenser, men jeg mener at det er så store fordeler med å begrense seg til CC-lisenser at det bør være en meget god grunn for å gå utenom disse. Det bør lages en løsning for å tydelig formidle at det er flere lisenser og rettighetsinnehavere på en del artikler. Dette er en del mer komplekst enn å sette på en mal om alternativ lisens, spesielt i forbindelse med RDF og Creative Commons. I dette tilfellet kan vi komme i skade for å signalere til søkemotorer at hele nettstedet har en og samme lisens. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 17:22 (CEST)

Mener at Anette [] og Marianne allerede hadde begynt på dette i februar? Siri Johannessen (Siri J) 1. apr 2008 kl. 01:55 (CEST)

Dette er dels noe som kan defineres som regler, dels noe som må ha en teknisk løsning. Problemet er spesielt påtakelig der innholdet er delt i flere deler med forskjellig lisensiering. Jeg tror det i alle fall er snakk om lisensiering knyttet til designet (skin), til konseptet, til systemet som ligger i bunnen, til innhold og til andre inkluderte verk.

Programvaren er GPL, men jeg er usikker på om dette inkluderer systemmeldinger, eller om dette er GFDL. Konseptet som sådan oppfatter jeg som resultatet av de initielle diskusjonene på Wikipedia, og deretter møtene som kom istand via ABMu og som var mellom brukere på Wikipedia og NLI. Fordi konseptet allerede var beskrevet på Wikipedia og publisert under GFDL så mener jeg dette er dekket av GFDL. Innhold som kommer fra Wikipedia er helt udiskutabelt GFDL. Innhold som ikke er en del av Wikipedia, og som ikke inkluderes fra andre aktører bør gis en standard lisens. Der stoff har avvikende lisens må det klargjøres hva som skjer i fortsettelsen, om tillegg til dette stoffet har egen lisens eller om det skal følge lisensen til eksternt eller internt stoff. Jeg tror vi kan gjøre som Wikipedia når det gjelder andre verk (bilder) og si at dette ikke er en del av artikler og dermed kan ha uavhengig lisensiering.

Mitt forslag er at vi dobbeltlisensierer under GFDL og CC-by-sa som standard. Dette brukes på hele nettstedet, med unntak av innhold og embeddede verk. Disse merker vi særskilt og hvis det ikke er noen slik merking så blir også disse publisert under en dobbeltlisensiering med GFDL og CC-by-sa som standard. Avvikende lisensiering blir merket og varslet i footer slik at det tydelig fremgår at innholdet har en avvikende lisensiering. I tillegg så settes det opp RDF for Creative Commons og Dublin Core slik det vil fremkomme artikkelens metadata at innholdet har korrekt lisens. Innhold på verksider (bilder) merkes i løpende tekst, men inkluderer verket presentert på disse sidene. Dermed behøver vi ikke å gjøre modifikasjoner for at lisensiering skal embeddes i de digitale verkene (bildene). Hvis vi skal gjøre slik embedding så må vi gjøre en mindre utviklingsjobb. Da bør en være klar over at enkelte typer digitalt innhold ikke kan ta ekstra lisensmerking.

På grunn av de store fordelene med å bruke Creative Commons så foreslår jeg at vi forholder oss til disse lisensene. Vi behandler videre CC-by-sa som et spesialtilfelle som er sammenfallende med GFDL og dobbeltlisensierer i disse tilfellene. Vi trenger i tillegg to lisenser, en for verk falt i det fri og en for eksklusive rettigheter. Der det er snakk om eksklusive rettigheter får en i tillegg problemet med at rettighetshaver må/bør oppgis. Jeg tror det er viktig at vi er nøye både på merking av eksklusive rettigheter og verk som er falt i det fri slik at vi ikke vikler oss inn i «Alice in Wonderland» -type diskusjoner. (For de som ikke kjenner til dette så var det en sak hvor et større amerikansk firma brukte DRM til å beskytte en gammel utgave av dette verket, og hevdet at de hadde rett til å gjøre dette) — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:15 (CEST)

Muligens bør det ses på hvordan en kan bruke Science Commons, og eventuelt hva nytte en har av dette. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:22 (CEST)

For de som har interesse av dette så lenker vi nå til en RDF-fil, men som ikke er korrekt konfigurert. Noe av problemet er at vi med denne signalerer en lisens for hele nettstedet, inklusive innhold, og dette er ikke riktig. Se for eksempel RDF for Sigurd Islandsmoen. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:39 (CEST)

Jeg heller til at vi angir standard lisens eksplisitt nederst i footer, og endrer hele rettighetsrammeverket utfra merking i artikkelteksten. Det eksisterende rammeverket referer til innholdet, og da tror jeg dette er holdbart. Hvis vi bruker meteriale fra Wikipedia så endres ikonet nede til venstre til GFDL, eller det som er gjeldende lisens på Wikipedia. Hvis vi bruker materiale fra Norsk historisk leksikon så endres ikonet til en copyrightikon. Normalt så viser ikonet til siden om CC-by-sa hos Creative Commons om den ikke overstyres. Helt nederst får vi en tekst ala «Konsept og rammeverk lisensiert under Gnu fri dokumentasjonslisens», kanskje sammen med en et gnu-hode og en lenke til FSFs side med full lisenstekst. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 07:46 (CEST)

Bekreft e-postadresse før en kan redigere

Du må nå bekrefte e-postadressen før du kan redigere

$wgEmailConfirmToEdit = true; # Require a confirmed address to edit pages (for version 1.6 and newer)

Får du beskjed om at du ikke kan redigere så legg inn e-postadressen i Spesial:Innstillinger, vent på e-post fra systemet og gå inn på url'en som er vedlagt i e-posten. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 17:28 (CEST)

Kreditering av bidrag

Det er byttet løsning for kreditering av bidrag. Den nye løsningen krediterer siste bidragsyter og tidligere bidragsytere fra siste eller nest siste og videre bakover inntil ti bidragsytere. Det kan settes grenser for flere eller færre bidragsytere. Anonyme bidragsytere blir kreditert i fellesskap. Løsningen bruker real name som må oppgis på Spesial:Innstillinger. Hvis dette ikke oppgis så vil det bli brukt et generert format som ikke er spesielt pent. Flere brukere bør ta en titt på hva de har lagt inn i dette feltet. Jeg skal se på om det er mulig å endre metoden til å sortere utfra bidragsvolum. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 19:13 (CEST)

Antakelig bør kreditering kun skje på reelle innholdssider, og antakeligvis ikke i alle navnerom. — John Erling Blad (Jeblad) 31. mar 2008 kl. 19:14 (CEST)

Det er noen problemer med den eksisterende løsningen for kreditering. Feltet Creator i Dublin Core blir feilaktig knyttet til siste bidragsyter istedenfor første bidragsyter. Se for eksempel RDF for Sigurd Islandsmoen hvor undertegnede opprettet artikkelen. Det bør også defineres metoder for å eksplisitt sette creator i en del tilfeller, for eksempel der materialet kommer fra Wikipedia eller andre kilder. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 06:12 (CEST)

Standard størrelse på bilder

Det er mulig å konfigurere standard størrelse på bilder. Det inkluderer standard størrelse på thumb, gallery og bilder på billedsidene. Standard størrelse kan settes uavhengig av hva som er minste og største valgbare størrelse på Spesial:Innstllinger. Noen forslag, elelr skal vi beholde størrelsene som de er? Jeg tror det kan være en god ide å gå noe opp på standard størrelse på thumb, men beholde de andre størrelsene. Det gjør at vi slipper en del oppskalering av bilder. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 14:12 (CEST)

Spamfilter

Det er lagt inn en enkel løsning for spamfiltrering. Det bør settes opp en løsning som er mer fleksibel, gjerne med innhenting av info fra egne sites som publiserer blacklists. Løsningen baserer seg på en konfigurerbar løsning som legges inn i LocalSettings.php. Ulempen er at det krever at noen med aksess til denne fila må legge inn uttrykkene. Meld fra om det observeres noe som ikke er som det skal. Det ble noe kluss under innlegging av denne løsningen, men det ser ut som om det er fikset. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 15:03 (CEST)

Navn på prosjektrommet

Navnet på prosjektrommet kan konfigureres via $wgMetaNamespace. Navnet vil da ikke følge $wgSitename. Et skifte medfører at det må tas en backup av databasen for vi endrer da et navnerom hvor det ligger artikler. Jeg er usikekr på hva dette kan utløse. Hvis vi skal gjøre denne endringen så mener jeg vi bør bli enige om navnet. Tidligere har «Om» blitt foreslått, men jeg tror dette kan medføre mye problemer. Internt er navnerommet referert som «Project», og jeg tror at det enkleste er å oversette dette navnet til norsk. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 15:15 (CEST)

Et par prinsipielle ting

På tide å se på noen prinsipielle ting som har hatt liten betydning så langt, men som nå vil slå inn etterhvert som nye brukere kommer til. Det er mange flere slike ting vi må se på, og jeg tror det er viktig at vi bruker den erfaring vi har fra før med løsninger på Wikipedia samtidig som vi hele tiden er åpne for å tenke nytt. Erfaringen fra Wikipedia vil nok like ofte tilsi at vi velger en annen løsning som at vi kopierer noe. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 17:25 (CEST)

Billedgallerier

På nowiki er det generelt ikke aktuelt med billedgallerier, i stedet lenkes det til Commons. Jeg mener det er en riktig holdning for en encyclopedi, fordi en del artikler hadde lett for å gå over til å bli rene bildesamlinger under en setning om temaet; det leksikalske spilte andrefiolin.

Her tror jeg vi kan tenke annerledes. På Wikipedia er bilder illustrasjoner til artikler, men i lokalhistorisk sammenheng vil det langt oftere være aktuelt å forklare bildene i mer detalj. Bilder er et viktig lokalhistorisk kildemateriale, både i forhold til dokumentasjon av tidligere tider og forståelse av et steds utvikling. Jeg tror derfor vi i mindre grad vil få artikler som består av en linje med tekst og 16 bilder; bildene utløser i seg selv et ønske om å skrive mer. Verden er selvsagt ikke så enkel at det blir en generell regel, men jeg heller mot at bildegallerier er langt greiere her. Det er også for meg et poeng at selv om vi kan lenke til Commons (hvilket er bra fordi vi fanger opp nye bilder i en raskt voksende samling) er det et ekstern prosjekt og ikke et søsterprosjekt som det er på Wikipedia. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 17:25 (CEST)

Hvis du tenker på hotlenking av bilder fra Commons så mener jeg det ikke er aktuelt. Hvis du mener at vi kan bruke bilder derifra for å bygge opp billedgallerier så mener jeg det er greit. Det finnes også andre billedgallerier som jeg lurer på om vi bør bruke hvis vi får lov. Dette er imidlertid en diskusjon som må klareres med før vi starter med noe omfattende arbeid, og er bakgrunnen for tankene rundt utvidelsen «HotImage». — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 20:24 (CEST)

Jeg tenker ikke på hotlenking. Jeg synes generelt det er en uting å gjøre det med bilder, og Commons er heller ikke spesielt glad i det fordi det blir stort press på serverne. Jeg tenker på bruk av gallery-tagen for å lage en bildekavalkade nederst i artikkelen, slik jeg har laget på Orkerød skanse som et eksempel. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 21:19 (CEST)

Nå er jeg ikke helt med, fungerer ikke gallery-taggen som den skal? — John Erling Blad (Jeblad) 2. apr 2008 kl. 11:34 (CEST)

Jo, den fungerer helt utmerket. Spørsmålet er om den skal brukes i større utstrekning enn på Wikipedia eller om det skal holdes tilbake med det. Jeg mener altså at det er greit å bruke den her til å presentere bildemateriale om et område/tema. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. apr 2008 kl. 16:03 (CEST)

En tanke jeg gjorde meg var om det burde være en arkfane til i toppen av sidene som går til en automatisk generert side med bilder knyttet til det omtalte. En slik liste kan være av billedsider som lenker til den aktuelle artikkelen. Hvis det som en del av billedbeskrivelsen lenkes til Reinli stavkirke så vil en finne et galleri av disse bildene som en egen arkfane. Siden vil være en spesialside som bruker en mal, og vil settes opp av systemet. Utvidelsen av programvaren for å få til dette er nokså triviell. Jeg tror dette ville forenkle navigeringen i bildene, og at det ville være en motivasjonsfaktor for å få gode beskrivende tekster på billedsidene. — John Erling Blad (Jeblad) 5. apr 2008 kl. 10:00 (CEST)

Stubbmerking

Jeg er ikke tilhenger av å starte med stubbmerking/spiremerking á la det Wikipedia bruker. Men jeg mener det i en del tilfeller vil være behov for å katalogisere slike artikler. Tanken er at det skrives en del småartikler som åpenbart trenger utvidelse, f.eks. artiklene om fylker og kommuner. Men det beste for disse artiklene er om de så tidlig som mulig tas hånd om av personer med en tilknytning til dem, slik at ikke andre legger føringene for mye. Det er nok for de fleste nye brukere langt enklere å gå inn og sette preg på en kort artikkel enn på en som har blitt lang og omfattende. Derfor kan de godt bli stående som stubber, men det er greit å holde en viss oversikt slik at man på et eller annet tidspunkt gjør noe med dem hvis ingen andre har kommet til. Dette gjelder selvsagt også mange andre typer artikler, fylker og kommuner er bare de mest åpenbare eksemplene blant det vi har nå.

Ulempene med stubbmerking slik den praktiseres på Wikipedia er dels at det blir mye merker i artiklene, og dels at endel oppfatter det som en angrep på kvaliteten. Det er det ikke, to konsise setninger er bedre enn ti uklare, men i mange tilfeller er det et reelt behov for å få dem utvidet med f.eks. en historieseksjon.

Mitt forslag er derfor at vi har en stubbmerking som er usynlig i artiklene. Jeg kan se for meg tre løsninger:

1. Oppføring på liste
2. Kategorisering med usynlig kategori (usynlig kategorimerking er mulig gjennom et tillegg)
3. Merking på diskusjonsside
4. Merking med usynlig mal, med oversikt gjennom dynamisk liste på vedlikeholdsside

Jeg heller mot løsning 4. Løsning 1 er tung å vedlikeholde. Løsning 2 fungerer godt, men krever et tillegg og gir en del spor i kategorisystemet som kan være forstyrrende. Løsning 3 blir en indirekte merking som jeg ikke liker helt, kanskje er det mest følelsesmessig. Løsning 4 kan være en mal som ikke viser noe som helst i artikkelen, men som kan hentes inn gjennom et forhåndsdefinert utvalg på f.eks. Lokalhistorie:Stubber.

Det vil ikke være noen grunn til å differensiere stubbtyper, det kan gjøres gjennom dynamiske lister (f.eks. vil de fleste biografistubber fanges opp av «categorymatch=Personer%|uses=Mal:Stubb», mens stubber innenfor et område kan fanges opp av andre kombinasjoner.

Hvis andre har bedre løsninger omkring dette, eller er mot en slik merking, eller ønsker synlig merking, er det bra om vi tar en diskusjon og begynner å få noe på plass. Jeg føler ikke at det er behov for å lage mer teknisk kompliserte spesialløsninger omkring dette, de løsningene jeg har skissert burde fungere og være enkle å bruke og sette opp. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 17:24 (CEST)

Jeg er enig med deg. Billedgallerier er en bra ting og det er bedre å ha bildene i en artikkel, selv om den er liten. I noen tilfeller kan det være interessant å følge en utvikling og kanskje bare bruke utfyllende billedtekster.

En av de tingene jeg virkelig misliker på wikipedia er stubbmerking. Det viser seg at få tar tak i dem og utvider og om de gjør det så lar de merket stå i artikkelen. Det er mulig at en eller annen form for merking av artikler som kan utvides er lurt, men det gjelder ikke alle små artikler da noen emner ikke trenger mer tekst. På andre prosjekt der jeg er bidragsyter er det nok å holde et øye med Korte sider, men der er det ikke lagt inn artikler for årstall etc. som her fyller denne listen. Den beste løsningen er nok å ha en skjult løsning eller eventuelt sette dette på artikkelens diskusjonside om en ønsker at det skal være synlig for alle bidragsytere som ikke er erfarne brukere.--Nina Aldin Thune (Nina) 1. apr 2008 kl. 17:50 (CEST)

Du er inne på et par ting jeg tenkte på tidligere i dag men glemte da jeg skrev innlegget. Det ene er at noen emner ikke trenger mer tekst; med en usynlig merking er det mindre problematisk med slike grensetilfeller. På wikipedia har det til tider vært stor uenighet om merking, med usynlig stubbmerke vil det være langt mindre dramatisk. Det andre er at Spesial:Korte_sider ikke fungerer så veldig bra til å avsløre stubber, fordi den kun går på kvantitet. I begynnelsen har vi veldig mange årstallsider som står der, og etterhvert vil vi få masse pekersider og korte definisjonsartikler. I forhold til synlighet tror jeg at en liste på en vedlikeholdsside vil være rimelig synlig; dette er først og fremst aktuelt å jobbe med for de som tenker på vedlikehold/generell kvalitetsheving, og de vil lett trekkes mot Kategori:Vedlikehold. En ulempe med merking på diskusjonsside er at den må fjernes manuelt i en egen prosess; ligger merkingen i artiklen tar man den vekk når man utvider uten å måtte huske på at det er mer man skal gjøre. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 18:08 (CEST)

I stedet for å forholde seg til forslaget mitt som en teoretisk størrelse lager jeg en demo av det. Det blir liste på Lokalhistorie:Stubber. Velger vi en annen løsning er dette så smått at jeg kan fjerne det på et par minutter, så ikke se på det som noe bindende i diskusjonen. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 18:13 (CEST)

Det er relativt trivielt å utvide DPL med en grenseparameter size hvor artikler må være større enn denne grensen for å bli tatt med på en oversikt. Dette gjør at Spesial:Call kan brukes for å lage «Korte sider om Vestby» eller andre kommuner, eller «Korte sider om Opplands ordførere». Dette er nok tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Det er også mulig å bruke usynlige maler (malene Mal:Q1 og Mal:Q2 er slike) og så la dynamiske sider liste dem, slik Chris sier. Fordelen er at da kan artiklene bedømmes som korte utfra en bedømming, ulempen er at det utløser et administrativt arbeid og forstyrrer skribentens arbeid. Muligens kan det være en god idé å starte med merking med usynlige maler og så skifte til å bruke en grenseparameter size. Personlig er jeg veldig for å automatisere så mye vedlikeholdsarbeid som mulig. — John Erling Blad (Jeblad) 1. apr 2008 kl. 20:41 (CEST)

Jeg er skeptisk til å bruke lengde som mål på dette, jeg mener det må gå på om den er ufullstendig eller ikke. Jeg mener også at det er greiest om dette forbeholdes artikler som åpenbart er stubber. De jeg har merket nå er ikke nødvendigvis gode eksempler, bortsett fra fylkesartiklene, jeg bare trengte noen eksempler for å vise forskjellige listetyper. Jeg tror vi kan komme til å få mange artikler som er korte men allikevel uttømmende nok til at det ikke er noe kritisk å utvide dem, men en fylkes- eller kommuneartikkel som bare oppgir grunndata uten noen historieseksjon har en stor mangel som ikke kan stå altfor lenge før det gjøres noe. Jeg er redd for at automatisering i dette tilfellet vil gi en lengre liste å sjekke, hvor en betydelig andel av artiklene allikevel ikke er stubber, og dermed resultere i mer arbeid. Jeg tror også at de artikler som fortjener et stubbmerke vil skille seg ut, fordi det gjerne vil dreie seg om sentrale artikler om et område eller en viktig person som har åpenbare mangler. Det virker for meg unødvendig å finregne på det slik det blir gjort på Wikipedia. Men skulle det vise seg at det blir mye arbeid kan vi jo vurdere å skifte metode, slik Jeblad skisserer. Chris Nyborg (Cnyborg) 1. apr 2008 kl. 21:24 (CEST)

Muligens snakker vi om to litt forskjellige ting. En ting er å kvalitetssikre artikler, en annen ting er å finne artikler som skal kvalitetssikres. Det første er en manuell jobb, det siste kan automatiseres. Disse to står ikke i noe motsetningsforhold. — John Erling Blad (Jeblad) 2. apr 2008 kl. 11:33 (CEST)

Jeg snakker om å finne artikler som skal kvalitetssikres. Så langt har jeg ikke sett noe som gjør det mulig å automatisere det; ufullstendige artikler (der helt sentrale ting mangler) er ikke nødvendigvis det samme som korte artikler, og korte artikler er ikke nødvendigvis ufullstendige. Hvis vi skal gå ut fra utplukk av korte artikler vil vi hele tiden ha et betydelig antall artikler som er korte men så gode at de ikke trenger vedlikehold med i listen. Det er også slik at artikler kan være lange men allikevel mangelfulle på helt sentrale områder; f.eks. er det her viktig at historieaspektet er berørt, og en artikkel om en kommune som går i detalj om geografi kan være veldig bra og altfor lang til å slå ut i en automatisk generert liste, men allikevel trenge å merkes fordi den mangler det som i vår kontekst er helt nødvendig informasjon. Hvis hjelpesider for vedlikehold ikke er målrettet slik at man finner ting som virkelig trengs å ta tak i, men i stedet må sortere seg gjennom en lang liste med artikler som er helt fine, virker det fort demotiverende. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. apr 2008 kl. 16:09 (CEST)

Avklaring av gjenbruk

Vi trenger en avklaring om lisensen som undertegnede har satt på er akseptabel, denne er i henhold til det som tidligere er diskutert, og om vi skal akseptere kollektiv kreditering (eg. nettstedet), kreditering av hovedbidragsytere eller om samtlige bidragsytere skal krediteres. Norsk Telegrambyrå bruker ikke individuell kreditering, mens aviser flest bruker det. Wikipedia bruker kollektiv kreditering. I forskningsmiljøer er nok kollektiv kreditering noe uvanlig. Et problem vi står ovenfor om vi velger annen form for kreditering enn artiklenes historikk er at vi enten må vedlikeholde en liste av reelle forfattere manuelt, eller vi må lage noen form for automatikk for å identifisere isse forfatterne. Se også Wikipedia:Tinget#Avklaring av gjenbruk. — John Erling Blad (Jeblad) 2. apr 2008 kl. 03:59 (CEST)

Stylesheets for utskrift

det må settes opp stylesheets for utskrift via Dynabook-skinet. — John Erling Blad (Jeblad) 2. apr 2008 kl. 11:38 (CEST)

Biografimaler

Jeg savner en generisk mal for biografier... Det blir feil å bruke Mal:Infoboks kunstner overalt. Hva er klokt her, en som via feltene kan passe til flere, eller flere bokser for feks politikere, lokalkjendiser, offiserer osv. ? Siri Johannessen (Siri J) 2. apr 2008 kl. 22:10 (CEST)

Vedlikehold blir enklest hvis man har færrest mulig bokser å forholde seg til. Det må være noen spesielle ting, men jeg tror vi kan lage noen grupper av biografibokser. F.eks. vil embetsmenn, ministre, politikere og slike, som gjerne skal ha angitt verv/embete/stilling for en gitt periode kunne dele en boks, kunstnere av alle slag kan dele en (inkludert forfattere, tror jeg) osv. Det betyr innlegging av noen flere felt i boksene, og så bruker man de som trengs. På malsidene kan det eventuelt legges inn flere kodeeksempler så man kopierer over det man trenger. Alt i alt trenger vi kanskje ikke mer enn en tre-fire forskjellige bokser. Vi kan klare oss med en, men jeg tror det da blir for mange parametere til at det er praktisk å bruke den. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. apr 2008 kl. 23:08 (CEST)

Du sier noe av det jeg tenkte på, ved siden av vedlikehold er og brukbarhet/logisk navngivning av mal og felt viktig. For mange vil det være meget ulogisk å legge inn mal:Infoboks kunstner på Bertel O. Steen og Gerhardsen, det er det jeg prøver komme i forkjøpet her ;) Siri Johannessen (Siri J) 3. apr 2008 kl. 00:24 (CEST)

Vi kan forsåvidt godt bruke noen omdirigeringer hvis ting virker veldig ulogisk, slik at det blir mer intuitivt. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. apr 2008 kl. 00:47 (CEST)

Tror det kan være en god løsning, slik blir brukerne lettere selvhjulpne og er det lettere å følge med på hva som skjer. :) Siri Johannessen (Siri J) 4. apr 2008 kl. 00:10 (CEST)

Brukerinteresser

Har satt opp en oversiktsside slik at brukere og deres interesser og ekspertiseområder lettere kan finnes igjen. Opprinnelig var tanken å bruke brukermaler til dette, men jeg tror at denne listen kombinert med prosjektmaler (geografisk område) er et bedre og mindre vedlikeholdsintensivt alternativ. Etterhvert som andre prosjekter starter opp, vil maler lages. Denne listen er foreløpig bygget på informasjon fra NLI og brukersider/brukere selv. Reaksjoner? Siri Johannessen (Siri J) 4. apr 2008 kl. 00:10 (CEST)

• Dette er nok en bedre løsning enn å lage bokser. Det kunne fort blitt mange bokser som måtte skreddersys! --Kristian Hunskaar 4. apr 2008 kl. 23:55 (CEST)

På Wikipedia fungerer brukerbokser bedre enn en slik liste. Det har der vist seg at den i praksis ikke blir bruk og ikke blir vedlikeholdt. Jeg antar vi må prøve å få til en bedre løsning på noe vis, men hva denne løsningen består i er nok åpent. — John Erling Blad (Jeblad) 5. apr 2008 kl. 08:35 (CEST)

Jeg mistenker at noe av grunnen til at brukerbokser fungerer bedre er at de oppfattes som «påskjønnelser» eller «medaljer» og dermed har mer status. — John Erling Blad (Jeblad) 5. apr 2008 kl. 09:54 (CEST)

På en annen wiki virker denne listen vel så godt som på no-wiki... Tror ikke engang jeg visste at det fantes en der. Ikke hiv ut andres barn med badevannet ;) Siri Johannessen (Siri J) 5. apr 2008 kl. 10:34 (CEST)

Jeg syns denne listen er veldig oversiktlig og grei. Bra jobb, Siri! Har allerede lenket til den for å vise aktuelle bidragsytere hvilke områder vi for tiden "dekker" og at vi f.eks. mangler deres kompetanse. Det blir mer komplisert å skulle vise til bokser. Da må man dessuten gjette seg frem til deres interesseområde. Her kan de selv definere seg inn hvis de ønsker det. --Marianne Wiig 5. apr 2008 kl. 10:50 (CEST)

De to siste setningene dine var en stor del av mine overveiinger for å lage denne listen, Marianne. Inntil vi er bedre (og åpnere) i gang, kan det være klokt å ta det litt kuli med brukerbokser tror jeg. Det er ikke et problem å sette dem opp når vi ser mer av hvor det er nyttig og nødvendig. At det inntil videre forbeholdes brukernes relasjon til en portal tror jeg kan være et greit utgangspunkt for å beholde oversikten. Mht hvordan de skal kunne finne listen, den vil bli lenket inn fra velkomstmalen som vi plukket opp og diskuterte fra sist torsdag av. ;) Siri Johannessen (Siri J) 5. apr 2008 kl. 11:09 (CEST)

Jeg hiver kun ut unger, badevannet følger med! De løsningene jeg har sett at har blitt brukt er kategorier, brukerbokser og lister. Brukerbokser kan organiseres slik at de organiseres automatisk i lister. Kategorier medfører at noen må definere strukturene. Manuelt vedlikeholdte lister er, vel, manuelle. Alt som er manuelt medfører at noe blir utdatert. Brukerbokser er et herk for de skaper sildesalat og medaljeryttere, i tillegg til at ikke alle vil ha de på brukersiden. Jeg ville gjerne hatt en type brukerbokser som var generelle og som kunne brukes for å lage automatiske lister. Ulempen er at personer kan være faglige tungvektere på områder som de ikke ønsker å involvere seg i på slike åpne prosjekter. Vi har for eksempel en hel serie av arkeologer inne på bokmålspedia, hvor ikke en er aktiv skribent innen faget. — John Erling Blad (Jeblad) 5. apr 2008 kl. 14:15 (CEST)

For å huke på det siste - det er akkurat derfor det er en fordel om folk oppgir seg selv og ikke en bot. Se videre det jeg svarte Marianne... Siri Johannessen (Siri J) 5. apr 2008 kl. 14:21 (CEST)

Velkomstmaler

Jeg lurer på om det er en idé å få satt opp noen velkomstmaler. Disse bør omtale forhold ved kreditering og at feltet «virkelig navn» brukes for kreditering hvis det er satt. Jeg vil tro slike maler bør omtale hjelpelenkene i toppen av sidene, og de bør også omtale fokuset på forskning. Antakeligvis er det også lurt å nevne at det finnes brukere som er i rollen som faglige veiledere, og at disse kan rådspørres ved behov. Det bør nok også nevnes at brukere blir utnevnt til skribenter utfra en vurdering av veilederne. (Jeg må få sjekket at veiledere faktisk kan gjøre slik promotering av brukere) — John Erling Blad (Jeblad) 5. apr 2008 kl. 09:50 (CEST)

Olve er allerede i gang med det - se hos Anne Brit Flatin Borgen (AnBor), vi har jobbet noe med hva og hvordan. Siri Johannessen (Siri J) 5. apr 2008 kl. 10:35 (CEST)

La ut {{Velkommen}} som egen mal, litt tilpasset. Siri Johannessen (Siri J) 5. apr 2008 kl. 14:28 (CEST)

Opprinnelig demosite

All omdirigering av trafikk blir stoppet 6. eller 7. april, databasene vil bli tømt og nytt prosjekt opprettet på de aktuelle serverene. — John Erling Blad (Jeblad) 5. apr 2008 kl. 21:20 (CEST)

Utsatt ett døgn for å gjøre omdirigeringer permanente. — John Erling Blad (Jeblad) 6. apr 2008 kl. 19:14 (CEST)

Utsatt opptil flere døgn på grunn av at skiftet er knyttet til sykluser på søkemotorene og dette kan ta uker og opptil måneder. Det er også knyttet til lenking fra andre nettsteder, da det er umulig for rankingalgoritmene på flere søkemotorer å beregne en ranking uten slike. Det er vel verd å merke seg at for eksempel Google må ha 6-8 uker på å etablere ranking for et nytt nettsted. I denne sammenhengen er clusteret av sider på wikien til Lokalhistorie et nytt nettsted. — John Erling Blad (Jeblad) 11. apr 2008 kl. 15:09 (CEST)

Uerfarne brukeres forhold til wikikode

Jeg er involvert i et annet prosjekt der brukere som ikke tidligere har skrevet wikikode skal introduseres til ganske avanserte funksjoner. Det synes som om terskelen er ganske høy, og ikke minst at de ønsker seg howto istedenfor manual. Dette har ganske store konsekvenser da mesteparten av manualene til Wikipedia er organisert som manualer. — John Erling Blad (Jeblad) 11. apr 2008 kl. 15:13 (CEST)

Automatiske portaler

Det er mulig å lage automatisk genererte portaler som vedlikeholdsmessig representerer en vesentlig mindre arbeidslast for de som skal vedlikeholde dem enn de eksisterende. Teknikken er relativt enkel og baserer seg på utstrakt bruk av tildels enkle malverk.

Noen av de eksisterende portalløsningene er vanskelig å erstatte, mens de fleste lar seg erstatte nokså greit. Se for eksempel den automatiske portalen Spesial:Call/Kommuneportal,Sør-Aurdal og sammenlign med den ordinære portalen Portal:Sør-Aurdal. — John Erling Blad (Jeblad) 18. apr 2008 kl. 00:39 (CEST)

CustomTitle

Det er lagt inn en utvidelse som gir funksjonen {{#customtitle:My own title}} som tillater litt mer tilpassing enn {{DISPLAYTITLE:My own title}}. Den førstnevnte åpner for titler som avviker fra titler på normalisert form. Generelt bør dden sistnevnte brukes om det ikke er gode grunner til å velge den første. Funksjonen customtitle åpner for missbruk gjennom det som kalles social engineering og det bør derfor legges inn noen begrensinger. Jeg har ikke hatt tid til å gå løs på dette, men jeg vil tro at en tilstrekkelig begrensing er å kun tillate at denne brukes på sider i Mediawiki-rommet og Spesial-rommet. — John Erling Blad (Jeblad) 17. apr 2008 kl. 14:36 (CEST)

Denne skaper missbrukssituasjonen via Special:Call, og det er samtidig svært vanskelig å avskjære missbrukssituasjonen i vesentlig grad. Det ser ut som en kan gi en begrensing at denne kun kan settes inn på sider i Mediawiki-rommet, og dermed skape en situasjon hvor administratorer må inn når malverk og meldinger skal endres. Det er også mulig å legge inn en føring hvor bruk av denne eksplisitt sjekker om det er en administrator som setter den inn, endrer innholdet, eller fjerner den. Dermed har en flyttet ansvaret for bruk av funksjonen over på administratorene, men uten egentlig å ha fjernet risikoen for missbruk. — John Erling Blad (Jeblad) 20. apr 2008 kl. 13:54 (CEST)

Aggregerte portaler

Ved å bruke automatisk genererte portaler er det mulig å aggregere portaler slik at en kan lage portaler som både bruker et geografisk begrep og et tematisk begrep. Dermed kan en lage portaler som ikke bare er om et lokalområde eller som er om et tema, men som er av begge disse kombinert. Dette gjør det mulig å lage portaler om for eksempel «Den andre verdenskrig i Valdres». Slike aggregerte portaler vil bli helt umulig å lage manuelt, om en har for eksempel 20 tematiske begreper og 500 geografiske så får en 10 000 portaler. Hvis disse lages automatisk så er det kun 20 pluss 500 definisjoner, og et tilsvarende antall lenker til disse. Selve portalene blir mer eller mindre like, det er kun innholdet som endres. — John Erling Blad (Jeblad) 17. apr 2008 kl. 23:56 (CEST)

Portaler og tidslinjer

Portaler kan kombineres med tidslinjer slik at en kan trekke ut informasjon relatert til en tidsperiode. Ved at en lenker på årstallsartikler så kan dette skape tidslinjer. Dermed kan en bruke geografiske portaler, tematiske portaler og aggregerte portaler i kombinasjon med slike tidslinjer for å hente ut svært spesifikk informasjon; på sett og vis kan en si at portalene skaper et tidsbilde av det beskrevne. Når en avskjærer et tema både i tid og rom vil utvalget som oftest bli lite, og dermed må det lages noen metoder for å endre portalene fra en kondensert form og over til en komplett form. Det vil si at alle oppføringer i resultatet blir listet. Antakeligvis trenger en ikke mer enn å sjekke antall treff og så velge presentasjonsmetode på bakgrunn av dette, og så velges en grad av kondensering på bakgrunn av antall treff.

Resultatet er at en kan lage en portal «Militærhistorie i Valdres på 1700-tallet» som dermed er en portal med avskjæring i tre dimensjoner. Dette vil gi et svært stort abntall portaler om alle skal lages eksplisitt, det vil si noe slikt som 500*20*10 eller enda flere portaler. — John Erling Blad (Jeblad) 18. apr 2008 kl. 00:01 (CEST)

Ad hoch sosiale prosjektgrupper

Brukere former egentlig prosjektgrupper på ad hoch –basis, og slike er ikke styrt av formelle gruppemønstere hvis de kan formes som frie grupper uten hierarkisk styring. Slike grupper vil for en stor del være beskrevet av brukernes bidragsmønster og det kan derfor genereres grupper automatisk via underliggende systemer. Grupper lagd på denne måten vil både relatere til formelle grupper, til artikler, til portaler og til tråder i diskusjoner. For øyeblikket finnes det ingen underliggende systemer som kan støtte en slik gruppedannelse, men et utall metoder er kjent fra clustering innen automatisk klassifisering. — John Erling Blad (Jeblad) 18. apr 2008 kl. 00:06 (CEST)

Problemet med eksploderende arbeidslast

I et system slik som en wiki så vil brukerne ha en tendens til å dele seg i tre «kaster». Den ene er leserne, som ikke egentlig setter noen ekstra last på systemet utover at de er en last for maskinparken. Dernest har en skribentene som er de som produserer innholdet. Disse vil som oftest oppfatte seg som allminnelige brukere av systemet. På toppen har en administratorer som også gjerne oppfatter seg som brukere men som er langt mer opptatt av integrasjonsdisipliner og systemvedlikehold. Det er verd å merke seg at skribenter har en lokalisert interesse og det kan sies at de har en O(K) –kompleksitet å forholde seg til. Administratorene er derimot involvert i integrasjon på tvers av interessegrupper, og om en sier at det er to akser av interessegrupper, M og N, så representerer dette en O(M*N) –kompleksitet for administratorene. Hvis kompleksiteten representerer en reell arbeidslast fordi interessegruppene har avvikende teknologiske løsninger så vil administratorene bli en begrensende ressurs i systemet. Tar en utgangspunkt i de geografiske og tematiske portalene så snakker en om at M er omtrent 500 og N er omtrent 20. Hvis hver portal representerer 4-5 timers arbeid så akkumulerer dette til 40-50 000 timer. Det synes nokså klart at en bør velge løsninger som i størst mulig grad støtter gjenbruk og automatisering. Selv om en ikke velger å aggregere manuelt, men kun tilpasser geografiske portaler så snakker en om 2000-2.500 timer for kun å tilpasse portaler.

De første tallene viser at dette er en helt uoverkommelig oppgave å gjøre manuelt ved å skrive portalene en for en. Selv de siste tallene blir svært store. En kan tenke seg å skifte litt på de ved å velge mer eller mindre automatiserte løsninger men de blir fortsatt svært store. Problemet er at tallene multipliseres opp som en kvadratisk funksjon. Skal en løse problemet så er det ikke nok å redusere tidsforbruket knyttet til hvert enkelt interessefelt, det er dimensjonen til problemet som må angripes. — John Erling Blad (Jeblad) 18. apr 2008 kl. 00:24 (CEST)

Nytt meny-item oppe i høyre hjørne

Har lagt til «Brukerinteresser», slik at Lokalhistorie:Brukerinteresser og ekspertise også skal bli enkel å finne. La den der, sammen med resten av de spesialiserte redskapene våre. Tror den siden kommer til å måtte splittes etterhvert, forresten. Den kan bli kraftig stor etterhvert. Siri Johannessen (Siri J) 21. apr 2008 kl. 14:22 (CEST)

Fint å få brukerinteresser lett tilgjengelig! Jeg tror det bør kalles brukerinteresser heller enn brukerekspertise. Ordet interesse tar vare på både det folkelige og det faglige elementet i lokalhistorien. Siden trenger sikkert oppsplitting etter hvert, ja! --Marianne Wiig 22. apr 2008 kl. 13:42 (CEST)

Vårrengjøring?

Har begynt så smått ved å flytte ut diskusjoner som kan bli gamle travere. Har lagt dem på Lokalhistorie:Avtaler_og_retningslinjer og Lokalhistorie:Tips inntil videre, navn(rom) kan godt forandres. Har for ofte lett etter slike ting på "vanlig" wiki. Tror ellers at det meste som er her nå kan flyttes til et arkiv, evt. slettes. <Input needed>  ;) Hvad nu? Siri Johannessen (Siri J) 21. apr 2008 kl. 17:44 (CEST)