Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble grunnlagt i 1809 som Selskabet for Norges Vel, og omtales også bare som Norges Vel. Formålet er å arbeide for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom forskjellige former for næringsutvikling. I dag har organisasjonen også virksomhet utafor Norge, blant annet på Balkan, i Mellom-Amerika og Midtøsten samt i det østlige og sørlige Afrika. Både enkeltpersoner, foretak og organisasjoner kan bli medlem av selskapet. Per 2017 var det omkring 1500 individuelle medlemmer og 39 organisasjonsmedlemmer.
Blant initiativtakerne til opprettelsen, som fant sted den 29. desember 1809, finner vi biskop Frederik Julius Bech, rektor Jacob Rosted, høyesterettsassessor Peter Collett, professor Ludvig Stoud Platou, økonomen Martin Richard Flor og grev Herman Wedel-Jarlsberg.
Det ble raskt oppretta avdeling i alle de større byene i landet. Wedel-Jarlsberg tok også tak i de politiske mulighetene som lå i selskapet, og brukte det for å fremme norske interesser innen helstaten Danmark-Norge.
Selskabet for Norges Vel hadde en finger med i spillet i opprettelsen av flere institusjoner, hvorav flere senere ble overtatt av staten. I 1810 starta de innsamling til opprettelse av et universitet i Christiania, noe som var en viktig faktor bak opprettelsen av Det Kgl. Frederiks Universitet i 1811. Selskapet starta også opp Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter i 1810. Etter 1814 fungerte selskapet som norsk patentkontor, og de fortsatte med dette helt til staten tok over i 1886.
Etter 1814 var det ikke lenger Norges plass i helstaten som var fokus, men i stedet Norges utviklingsmuligheter. Henrik Wergeland kom inn i selskapet, og brukte det som en kanal for folkeopplysning. Selskapet sto bak opprettelsen av flere landbruksskoler. De inviterte fjøsrøktere fra Sveits – sveisere – hit for å undervise, og de ansatte landets første reiseagronom. Da Rausjødalen setermeieri, det første samvirkemeieriet i Norge, ble etablert i 1856 var det ved hjelp av et lån fra Selskabet for Norges Vel. Slik aktivitet har selskapet også i dag, for eksempel gjennom prosjekter for å dyrke tare langs kysten til matproduksjon. I 1880-åra var selskapet også med på å grunnlegge de første husholdnings- og husmorskolene.
Norges Vel står bak utdelinga av Medaljen for lang og tro tjeneste, som kan tildeles arbeidstakere med minst 30 års tjeneste hos samme arbeidsgiver.
Eiendommer
Blant selskapets eiendommer kan nevnes:
- Apelsvoll, gård på Østre Toten, innkjøpt 1930 og utleid til staten som landbruksforskningsstasjon.
- Hellerud, gård i Skedsmo, innkjøpt 1947.
- Petersborg under Nordhaug, husmannsplass i Bærum.
- Øverland, gård i Bærum, testamentarisk gave 1942.
Litteratur og kilder
- Det Kongelige Selskap for Norges Vel på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Det Kongelige Selskap for Norges Vel i Store norske leksikon.