Skiptvet kommune
| Skiptvet | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0127 |
| Fylke | Østfold |
| Kommunesenter | Meieribyen |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
Skiptvet kommune ligger på vestsida av Glomma i Indre Østfold. Av kommunearealet er 33 km² jordbruksareal og 42 km² produktiv skog. Skiptvet er ei av lavlandsbygdene på Østlandet og har en gjennomsnittshøgde på 120-130 moh. Det høyeste punktet i kommunen er Jonsrudåsen, 238 moh., der det også har stått en varde. Kommunen grenser mot Våler i vest, Spydeberg og Askim i nord, Eidsberg og Rakkestad i øst, og Sarpsborg i sør. Grensene mot nabokommunene har vært uendra sia 1838. I 2012 har bygda 3631 innbyggere.
Skiptvet kommune tilsvarer også Skiptvet sogn og prestegjeld, og helt til 2010 utgjorde bygda et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim (Indre Østfold politistasjon). I dag (2012) har kommunen bare én barneskole (Vestgård), som har elever fra 1. til 4. klasse. Kirkelund skole har mellomtrinnet og ungdomsskoleklassene. Tidligere var det hele fem skolekretser i Skiptvet (Langli, Haugen, Karlsrud, Vidnes og Lund). Skibtvedtske kompani var i tida 1789-1817 et eget kompani i Smaalenenes regiment (Østfold regiment). I eldre tid utgjorde Skiptvet og Spydeberg bygdelaget Vemme (Vimar), som er nevnt i kilder fra seinmiddelalderen.
Skiptvet er ei gammal landbruksbygd som ikke har hatt særlig med industrietableringer. Blant de få industribedriftene har et flertall vært knytta til landbruket, som Skiptvet meieri (etablert ca. 1914). Rundt denne næringsmiddelbedriften har tettstedet Meieribyen vokst fram, omtrent midt i Skiptvet kommune. I de seinere åra har imidlertid mesteparten av befolkningen tatt seg arbeid utafor kommunen (66 % i 2001).
Bygdenavnet uttales /skjetve/. Uttalen er noe forskjellig i andre Østfold-bygder, /skjædve/ i Askim og /skjedve/ i Eidsberg og Varteig. I boka om stedsnavn i Skiptvet konkluderer navneforskeren Margit Harsson med at navnet foreløpig ikke kan forklares på noen truverdig måte. Ingeborg Hoff har tidligere hevda at forleddet kan settes i sammenheng med ordet skjeggja, noe som rager opp. Skiptvet kirke og kirkegård ligger nettopp på en markert berghaug. Men Harsson og Kåre Hoel mener at de eldste skriftformene av navnet ikke passer med denne tolkningen.
Etter Norsk stadnamnleksikon kalles en person fra Skiptvet skjetving eller skjetvesokning.
Befolkningsutvikling
Etter andre verdenskrig hadde Skiptvet svak nedgang i folketallet. Trenden snudde imidlertid midt på 1970-tallet, og fra 1975 til 2012 har befolkningsveksten vært på nesten 50 %, fra 2507 til 3631 innbyggere. I perioden 1996-2006 var veksten 7,9 %, litt under snittet for Østfold. At Skiptvet har hatt svakere befolkningsutvikling enn f.eks. nabokommunen Spydeberg, skyldes nok både lengre avstand til Oslo og at bygda har dårligere kommunikasjoner. Verken europavegene (E6 og E18) eller Østfoldbanen (østre og vestre linje) går gjennom Skiptvet.
Kilder og litteratur
- Befolkningsutvikling 1951-2012 (SSB)
- Harsson, Margit: Bustadnavn i Østfold 2 - Skipvet, Solum Forlag, Oslo 1997.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne
- Skipperud, Anton: Skiptvet herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, Kristiania 1916.
- Skiptvet kommunes hjemmesider (besøkt 1/11 2012)
- Store norske leksikon
- Smaalenene.no, 10. juni 2010: «Lensmann bak lukkede dører».