Gjøvik kirke
Gjøvik Kirke het opprindelig Hunn og Gjøvik kirke. Foranledningen var at Hunn kirke bygd 1822 kom utenfor byens murer da Gjøvik ble egen by i 1861. Byens befolkning ønsket å bygge en ny kirke for byens befolkning, samt en kirkegård i tilknytning til denne. Her var det bypatriotismen som rådet, siden Hunn kirke lå beleilig til for byens befolkning. Og dessuten sa gjøvikenserne seg godt fornøyd med de økonomiske betingelsene Vardal kommune satte for bruk av kirka. Problemet med den åttekantede kirka var at den var vanskelig å få varmet opp det høye kirkerommet. Men det var et problem de delte med vardølene. Overretsakfører Hoff var den som gikk i spissen for å få kirke i selve Gjøvik. Det er mulig at han og andre mente at kirka i utgangspunktet kunne flyttes inn i byen. Selv gikk han konkurs. Men så døde Hoffs svigerfar, garver og bryggerieier Forseth 1. desember 1880. Hoff ble igjen en velholden mann. Hoff tilbød Gjøvik by og Hunn anneks en passende tomt til en ny kirke. Forutsetningen var blant annet at både Vardal og Gjøvik skulle ha lik eiendomsrett over den. Politikerne tok med glede i mot tilbudet. Kirketomta lå i Klokkerskogen øst for det gamle poståpneriet. Den lå på en haug som var bevokst av gran og furu. Nedover mot Mjøsa og nordover vokste det den gang tett skog. Arkitekten som ble engasjert var Jacob Wilhelm Nordan.
Grunnsteinnedleggelse
Grunnsteinnedleggelsen skjedde den 31. juli 1881. Mange hadde samlet seg og overvar det hele. Da prosesjonen med blant andre flere av begge kommunenes representanter deltok, var kommet på plass, talte prost Peter Gustav Blom over 1. Peter 2: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme». Prost Blom la et dokument ned i en kobberhylse som fortalte at Martin Egelhard Hoff og frue skjenket denne kirke da Halvor Olsen Folkestad[1] var biskop i Hamar stift. Hylsa ble så lagt i grunnmuren. Ordfører i Vardal, Jørgensen- Veum og ordfører i Gjøvik, Haagen Skattum, murte deretter igjen grunnsteinen. Høytideligheten ble omkranset av salmene «Vår Gud han er så fast en borg» og «Kirken er et gammelt hus».Tormod Grønland 26. aug 2010 kl. 20:08 (CEST)
Byggeperioden
Byggmester ble J.C.C. Aschenbach. Meningen var at en skulle bruke opp igjen materialet i den gamle kirke. Men det viste seg at det bare var noe av dette materialet som kunne brukes.Derfor måtte Haagen Skattum, som var byggekomiteens formann aventere etter tømmer. Like før jul var reisningen av kirketårnet på det nærmeste fullført. Men tårnet veltet i noen stormkast i løpet av 2. juledag. I perioden fra Hunn kirke ble revet og til den nye kirka ble innviet avholtes gudstjenestenne i gymsalen til Gjøvik skole. Skolen lå den gang i Strandgata.
Innvielsen av Hunn og Gjøvik kirke
Biskop Folkestad innviet kirkapå allehelgensdag onsdag 1. november 1882.[2] Tidlig om morgen strømmet folk til i gatene. Mange kom og fra de tilgrensede byene. Klokka 10 ankom prosesjonen kirka. Men før det hadde de som hadde fått adgangstegn til å overvære innvielsen funnet sine plasser. Foruten biskop Halvor Olsen Folkestad og Vardals sokeprest Peter Gudstav Blom, fire prester fra nærområdet. Prost Blom talte ut fra Johannes 8:31«Joh 8,31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler». Biskopen talte om sannheten og friheten, og om menneskets frigjørelse fra syndens trelldom.Under gudstjenesten deltok et stort blandakor.Gudstjenesten sluttet kl 13.30, og kl 15 samlet 100 innbudte gjester seg til middag og kaffe på Viktoria hotell. Overretssakfører Martin Egelbart Hoff og hustru Julie bekostet ca 60.000 av utgiftene til byggingen av kirka og innventariet.Tormod Grønland 26. aug 2010 kl. 20:34 (CEST) Tormod Grønland 19. aug 2010 kl. 14:15 (CEST)
Merknad
Gjøvik kirke- artiklen er hentet fra Tormod Grønlands bok Vardal hjembygdens kirke 200 år. Et glimt av Vardal prestegjelds historie.