Else Jagtøien

Faksimile fra avisen "Nidaros" 20. oktober 1937: notis om valget av Else Jagtøien til herredsstyret i Melhus som første kvinne.

Else Jagtøien (skrives også Jagtøyen) (født i Melhus den 7. desember 1901, døde 3. april 1971) var den første kvinnen i Melhus herredsstyre og politisk aktiv, også under andre verdenskrig, hvor hun var del av den kommunistiske motstanden i Trøndelag.

Barndom og oppvekst

Else var datter av gårdbruker Kristian Johansen Jagtøien (1874–1958) og Johanna Jensdatter Jagtøien, f. Stav (1872).

I 1922 kom hun inn på husmorskolen i Torshus. Som ung var hun engasjert i Gauldals ungdomslag, hvor hun blant annet var styremedlem, samt med i innsamlingsnemda for en utstilling av lokalhistoriske materialer. Utstillingen ble beskrevet slik:

«Utstillinga gjev eit livleg bilete av fedrenes liv i arbeid og fest i Gauldalen. Kvar ting har si soge og fortel om eit sermerkt kulturliv som vi diverre har tapt so alt for mykje av. Kannhende mange vil segje at det er primitive saker – for berre å nemne primstaven (…) Men det er ein ting som sermerker mest alt det gamle: det er pent og prydelig og solid. (…) Våre fedre forstod den kunsten å nytte materialet på rette måte».

Folkeminnesamler

Blant utstillingen til Gauldal ungdomslag fantes også tegninger om bryllupsskikker og «stabbedansen» fra Melhus. «Stabbedansen» var en dans som foregikk den tredje dagen i et bryllup. Parene ble plassert på en hoggestabbe etter tur, mens resten av gjestene danset rundt. Else har senere sendt inn et bidrag om «stabbedansen» til Norsk Folkeminnesamling.

Politikk

Else Jagtøien var politisk interessert, og ble tidlig engasjert i politikken som medlem av Melhus arbeiderungdomslag. I 1928 var hun kasserer for laget, som blant annet holdt basar for å samle inn penger til oppussing av Folkets hus. Hun var også redaktør for avisen «Vårbud» som laget ga ut.

I 1937 ble hun som første kvinne innvalgt i herredstyret i Melhus. Avisen Nidaros viser at hun må ha vært ansett i lokalsamfunnet: «hun er innvalgt på arbeiderpartiets liste, var ikke kumulert på listen, men blev sterkt kumulert av velgerne». I politikken var hun vara for edruelighetsnemden i både 1939,1946, og 1948, samt engasjert i opprettelse av husmorskole i Melhus. Utover dette var hun også med i Nedre Melhus sanitetsforening.

Motstandsbevegelsen

Da Norge ble okkupert i 1940 tok okkupasjonsmaktene tidlig tak i den norske pressen. Dermed ble en viktig del av motstandsarbeidet sentrert rundt trykking og spredning av illegale aviser og andre skrifter.

En av motstandsgruppene i Trondheim var Wærdahl-gruppen. Denne fikk navnet sitt fra Carsten Wærdahl (sekretær i Trøndelag NGU) og broren hans Reidar Wærdahl. I Trondheimsområdet var Rinnan en sentral angiver, og i 1943 begynte han og «Rinnan-banden» å slå ned på motstandsarbeidet og de som var involvert i den illegale pressen. På våren 1943 rullet de opp flere av de sentrale kommunistiske motstandsfigurene. Etter arrestasjonene fikk Wærdahl en sentral rolle som leder i motstandsarbeidet i Trøndelag.

Wærdahl-brødrenes svoger, Arvid Austad, ble leder for motstandsbevegelsen i Melhus, og lokallaget hans var underlagt Wærdahl-gruppen. Else Jagtøien ble som eneste kvinne en del av Austads gruppe, som blant annet arbeidet med spredningen av illegale aviser i Melhus-området.

Den 2 november 1943 gikk okkupasjonsmaktene til aksjon mot motstandsbevegelsen på Melhus, og arresterte eller skjøt flere av medlemmene. Sju av Elses medlemsfeller ble drept under aksjonen, og fem andre ble sendt til konsentrasjonsleir. Else selv ble arrestert og sendt til Falstad fangeleir i Trøndelag, og senere fengslet på Grini. Else har selv beskrevet en episode fra Falstad i avisen Nidaros. Lederen Austad ble dømt til døden.

Etter krigen var hun medlem i Melhus kommunistiske parti.

---