Bjørn Heimar
Bjørn Arnljot Heimar (født 28. mars 1923 i Larvik, død 26. mars 1999 i Oslo) var journalist og redaktør. Foreldrene var jernbanekonduktør Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i Eidanger, mens moren var født i Mo i Telemark.
Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta Heimar som slektsnavn.
Barndomshjemmet var Fogs gate 5. Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med stenograf Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.
Heimar tok Utenriksdpeartementets aspirantkurs i 1950.
Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.
I 1970 ble Heimar formann for arbeidsutvalget for utflyttergaven til Larvik i forbindelse med byens 300 års-jubileum året etter.
Unge år
Sin første befatning med pressen fikk Heimar i avisa til Byskogen Idrettsforening (B.I.F.). Det var en nokså unnselig liten trykksak som Heimar skrev i og redigerte sammen med Magne Mjanger og flere av guttene i gata. Heimar var da 14, 15 år gammel.
Under den andre verdenskrig var skolene i perioder okkupert av tyskerne. Det var «brenselsferie» én måned, og lærerne ble arrestert av tyskerne. Iherdige foreldre satte i gang en «privatskole» i Byskogen, der gymnasiasten Heimar var norsklærer. Han tok examen artium i 1943. Heimar var russeformann, og hans tilkommende hustru, Lilly, var russevertinne.
Karriere
Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.
Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i Morgenbladet. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.
Fra Morgenbladet gikk turen via NTBs utenriksavdeling 1948–1952 til Aftenposten. Han fortalte følgende i et intervju med Østlands-Posten, som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: «Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»
I 1953 ble han avisas korrespondent i Bonn og i 1962 avisas korrespondent i Washington DC. Heimar kom i 1969 tilbake til Aftenposten i Oslo, der han ble ansatt som utenriksredaktør – en stilling han hadde fram til han i 1988 gikk av som 65-åring.
Utmerkelser
- 1976: Bundesverdienstkreuz av 1. klasse
- 1983: Das Grosse Verdienstkreuz
Kilder
- Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1905–1933. Digitalarkivet.
- Person: Bjørn Arnljot Heimar. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
- Udgaard, Nils Morten (30. mars 1999). Bjørn Heimar. Aftenposten.
- Bjørn Heimar formann i komité som skal arbeide med utflytternes gave. Østlands-Posten (25. september1970).
- BJØRN HEIMAR. Østlands-Posten (23. mars 1974).
- Bjørn Heimar. Store norske leksikon.
- Hvam, Christen (5. september 1987). En ode til kunsten å skrive. Østlands-Posten.
- Christiansen, Bjørn (3. april 1999). Minneord.