Niels Krabbe (d. 1581)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. jan. 2023 kl. 10:19 av Havre (samtale | bidrag) (Ny side: '''Niels Krabbe''' (død 15. oktober 1581<ref>Fosmo 2022: 160</ref>) fra Ribe var fogd over Hadeland fogderi med sete på […)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Niels Krabbe (død 15. oktober 1581[1]) fra Ribe var fogd over Hadeland fogderi med sete på GileToten. Han tilhørte den danske slekten Krabbe.

Familie

Niels Nielsen Krabbe var sønn av borgermester i Ribe, Niels Krabbe (d. 1554). Niels ble gift med Magnhild Dyresdotter i hennes andre ekteskap, datter av Opplandslagmannen Dyre Sevaldsson. Magnhilds datter fra første ekteskap, Gunhild Monsdotter (cirka 1552–1634), ble først gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og så med Niels Krabbes etterfølger som fogd på Hadeland og Toten, danskfødte Peder Knudssøn. Niels Krabbe har tydeligvis ikke sjøl hatt livsarvinger, for Laurids Jørgensen på vegne av den danske familien, og seinere svogeren Iver Jensen fra Ribe, fremmet arvekrav.[2] Antakelig var de gift med hver sin søster av Niels.

Karriere

Niels Krabbe kom antakelig til landet som tjener hos høvedsmann på Akershus, Christen Munk. I 1557/57 fikk han 4 riksdaler og 8 mark i sveinelønn av lensherren. I tillegg fikk han 20 skilling til innkjøp av papir til regnskapet for Hadelands fogderi, samt fire sauer til kost for dem som dreiv inn slaktefeet til Akershus fra fogderiet.[3] Det tyder på at han allerede da fungerte som fogd overHadeland fogderi, som da også rommet Valdres, Toten, Vardal og Biri og Ringerike.

Niels Krabbe var i 1572 stedfortredende høvedsmann på Akershus i Povel Huitfeldts fravær.

Jordegods

Som tidligere svein hos høvedsmannen fikk Niels Krabbe i 1560 blant annet Gile på Toten i forlening. I 1578 nevnes Sandbu i Vågå som del av Niels Krabbes forleningsbrev, men ikke den Sandbu i Bredebygden som foreldrene til Nils Bjerkes kone hadde hatt i rolig hevd i mer enn 60 år, og hvor Nils Bjerke kunne framvise skjøte fra 1479.[4] Blant godset han hadde i forlening var også kvernfossen til Fossen i Balke i Sogn på Toten, seinere opphav til industristedet Skreia. Kvernfossen hadde separat landskyld, og etter at kvernhuset der hadde brent under krigen 1563–70, og Niels fikk beviling fra lensherre Christen Munk på å bygge det opp igjen og holde kvernsteinene sjøl mot 1/2 skpd tunge i årlig landskyld.[5]

Referanser

  1. Fosmo 2022: 160
  2. Fosmo 2022: 174 (Norske Herredagsdombøker 1. rekke bd 5: 360-83)
  3. Fosmo 2022: 159f
  4. Fosmo 2022: 168 (Norske Herredsagsdombøker 1: 71f)
  5. Fosmo 2022:177 (RA, Stattholderakrivet, brev 18.september 1609)

Litteratur

  • Fosmo, Otto Adolf, "Niels Krabbe på Gihle på Toten, hans slekt og litt om den eldre historien til den garden han bodde på", i Totn 1990 118-129
  • Fosmo, Otto Adolf, «Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense», Vestoppland Slektshistorielag 2022.