Hans Pototzky
Hans Pototzky (født 20. februar 1881 i Breslau, død 8. januar 1942 i Oslo) var en tysk forretningsmann og akademiker, som kom som jødisk flykting til Norge like før Andre verdenskrig.
Pototzky gikk på Maria-Magdalenen-Gymnasium i Breslau,[1] senere tok han doktorgrad ved Universitetet i samme by. Han var gift med Rosa (født Kretschmer 10. mai 1878), sammen hadde de datteren Else (født 31. mars 1921, død i Auschwitz i 1944).[2][3]
Sammen med brødrene Ludwig og Fritz drev han forsikringsselskapet Pototzky & Co – Aktiengesellschaft für Versicherungswesen, som opererte på vegne av finansselskapet Allianz i Berlin og Breslau. Ludwig ledet Berlin-avdelingen, mens Hans og Fritz styrte i Breslau. Samarbeidet med Allianz tok til i 1926 og kontrakten ble fornyet i 1933, men etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse ble det stadig vanskeligere å drive næringsvirksomhet som jøde i Tyskland. I 1937 ble Hans og Fritz tvunget til å gi opp den «ariske» delen av kundeporteføljen i Breslau til Allianz i bytte mot en liten årlig pensjon på 6000 riksmark på deling. Ludwig mistet året etter også kontroll over Berlin-avdelingen.[4] Hans Pototzky var også dosent i forsikringsrett ved Universitetet i Breslau, men ble også tvunget ut av denne stillingen av det nasjonalsosialistiske regimet.[5]
Alle brødrene forlot Tyskland ved utgangen av 1930-årene, og Hans Pototzky med kone og datter kom til Norge med assistanse fra Nansenhjelpen. Dette skjedde etter at Ester Olsen i Sarpsborg hadde gått god for familien. Rosa Pototzky forklarte i et avisintervju etter ankomsten til Norge at forholdene i Tyskland var blitt mer og mer uutholdelig for familien Pototzky. Myndighetene tok fra dem alt de eide, til og med smykker og andre personlige eiendeler. De var heller ikke tillatt å ferdes fritt.[5] Den magre pensjonen brødrene hadde fått da de ble tvunget til å gi opp forretningene sine hadde også gått tapt da de forlot Tyskland, siden jøder som forlot landet kun kunne ta med seg 2500 riksmark. Resten ble beslaglagt av myndighetene.[4]
I en rubrikkannonse i Smaalenenes Social-Demokrat i januar 1940 averterte familien etter arbeidsoppdrag: Dr. Hans Pototzky kunne bidra med «tyskundervisning, litteratur, konversasjon», mens kona Rosa underviste i piano. Adressen deres var på denne tiden Ridehusgaten 2 i Fredrikstad.[6]
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Hans Pototzky arrestert den 13. september 1940, og han ble sittende på Møllergata 19 frem til 23. november.[7] Etter Gestapos mishandling kom han seg aldri ordentlig igjen, og han døde 8. januar 1942.[4] Hans Pototzky er begravet på Helsfyr gravlund.
Referanser
- ↑ Festschrift zur 250jährigen Jubelfeier des Gymnasiums zu St. Maria Magdalena. Breslau, 1893.
- ↑ Jersch-Wenzel, Stefi (red) (2005) Quellen zur Geschichte der Juden in Polnischen Archiven: Ehemalige preußische Provinz Schlesien. Bind 2, side 145.
- ↑ Else Pototzky i databasen til Institut Terezínské iniciativy. Besøkt 12. februar 2023.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Feldmann, Gerald D. (2001). Allianz and the German Insurance Business, 1933–1945. Cambridge University Press. Side 135 og 504. [Merk at boka oppgir at Fritz Pototzky døde i 1942 av senskader etter mishandling av Gestapo i et norsk fengsel, mens Hans Pototzky skal ha kommet seg til Palestina. Her må de to brødrene ha blitt forbyttet.]
- ↑ 5,0 5,1 «Hvem kan hjelpe?». Artikkel i Fredriksstad Blad, 28. oktober 1939.
- ↑ Rubikkannonse i Smaalenenes Social-Demokrat. 5. januar 1940, side 6.
- ↑ Hans Pototzky i fanger.no. Besøkt 12. februar 2023.