Hans Pototzky
Hans Pototzky (født 20. februar 1881 i Breslau, død 8. januar 1942 i Oslo) var en tysk forretningsmann og akademiker, som kom som jødisk flyktning til Norge like før andre verdenskrig.
Pototzky gikk på Maria-Magdalenen-Gymnasium i Breslau,[1] senere tok han doktorgrad ved universitetet i samme by. Han var gift med Rosa (født Kretschmer 10. mai 1878), sammen hadde de datteren Else (født 31. mars 1921, død i Auschwitz i 1944).[2][3]
Sammen med brødrene Ludwig og Fritz drev han forsikringsselskapet Pototzky & Co – Aktiengesellschaft für Versicherungswesen, som opererte på vegne av finansselskapet Allianz i Berlin og Breslau. Ludwig ledet Berlin-avdelingen, mens Hans og Fritz styrte i Breslau. Samarbeidet med Allianz tok til i 1926 og kontrakten ble fornyet i 1933, men etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse ble det stadig vanskeligere å drive næringsvirksomhet som jøde i Tyskland. I 1937 ble Hans og Fritz tvunget til å gi opp den «ariske» delen av kundeporteføljen i Breslau til Allianz i bytte mot en liten årlig pensjon på 6000 riksmark på deling. Ludwig mistet året etter også kontroll over Berlin-avdelingen.[4] Ved siden av forretningsvirksomheten var Hans Pototzky dosent i forsikringsrett ved Universitetet i Breslau, men han ble også tvunget ut av denne stillingen av det nasjonalsosialistiske regimet.[5]
Alle brødrene forlot Tyskland ved utgangen av 1930-årene, og Hans Pototzky med kone og datter kom til Norge med assistanse fra Nansenhjelpen. Dette skjedde etter at Ester Olsen i Sarpsborg hadde gått god for familien. Rosa Pototzky forklarte i et avisintervju etter ankomsten til Norge at forholdene i Tyskland var blitt mer og mer uutholdelige for henne og familien. Myndighetene tok fra dem alt de eide, til og med smykker og andre personlige eiendeler. De var heller ikke tillatt å ferdes fritt.[5] Den magre pensjonen brødrene hadde fått da de ble tvunget til å gi opp forretningene sine hadde også gått tapt da de forlot Tyskland, siden jøder som forlot landet kun kunne ta med seg 2500 riksmark. Resten ble beslaglagt av myndighetene.[4]
I en rubrikkannonse i Smaalenenes Social-Demokrat i januar 1940 averterte familien etter arbeidsoppdrag: Dr. Hans Pototzky kunne bidra med «tyskundervisning, litteratur, konversasjon», mens kona Rosa underviste i piano. Adressen deres var på denne tiden Ridehusgaten 2 i Fredrikstad.[6]
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Hans Pototzky arrestert den 13. september 1940, og han ble sittende på Møllergata 19 frem til 23. november.[7] Etter Gestapos mishandling kom han seg aldri ordentlig igjen, og han døde 8. januar 1942.[4] Hans Pototzky er begravet på Helsfyr gravlund.
Referanser
- ↑ Festschrift zur 250jährigen Jubelfeier des Gymnasiums zu St. Maria Magdalena. Breslau, 1893.
- ↑ Jersch-Wenzel, Stefi (red) (2005) Quellen zur Geschichte der Juden in Polnischen Archiven: Ehemalige preußische Provinz Schlesien. Bind 2, side 145.
- ↑ Else Pototzky i databasen til Institut Terezínské iniciativy. Besøkt 12. februar 2023.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Feldmann, Gerald D. (2001). Allianz and the German Insurance Business, 1933–1945. Cambridge University Press. Side 135 og 504. [Merk at boka oppgir at Fritz Pototzky døde i 1942 av senskader etter mishandling av Gestapo i et norsk fengsel, mens Hans Pototzky skal ha kommet seg til Palestina. Her må de to brødrene ha blitt forbyttet.]
- ↑ 5,0 5,1 «Hvem kan hjelpe?». Artikkel i Fredriksstad Blad, 28. oktober 1939.
- ↑ Rubikkannonse i Smaalenenes Social-Demokrat. 5. januar 1940, side 6.
- ↑ Hans Pototzky i fanger.no. Besøkt 12. februar 2023.