Om portalen
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På
1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av
1820-åra.
Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden
1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom
Damtjern og
Storflåtan på
Krogskogen. I
1825 kom Gjøsbubanen på
Otteid-anlegget i
Marker i
Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom
Øymarksjøen og
Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge,
Hovedbanen, ble påbegynt i
1851. Sporet gikk fra
Christiania til
Eidsvoll, og ble åpnet i
1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I
1857 ble de neste banene –
Hamar-Grundsetbanen,
Kongsvingerbanen og
Trondheim-
Støren – vedtatt bygget.
Smakebiter fra artikler
Vestlandske Møbler i 1953.
vart skipa i
1929 under namnet AS Sykkylven kurvvarefabrikk. Initiativtakarar var
Fridtjof Fredriksen og bror hans,
Asbjørn Fredriksen snr. Skipingsmøtet, som vart halde på romet til Fridtjof Fredriksen i Lied-huset på Aure i oktober 1929, samla ti personar, som alle teikna seg for aksjar. Fridtjof var på denne tida kontormann hos
Ole T. Lied, som dreiv konfeksjonsfabrikken
Fønix. Det var også i fabrikklokala til Lied at korgvareproduksjonen kom i gang seinhausten 1929.
Møbelfabrikken i Sykkylven vart på 1960-talet særleg kjend for stolen Siesta, som òg førte til internasjonalt gjennombrot. I 1997 vart bedrifta seld til
Ekornnes.
Les mer…Mal:Portal sisteteaser B
