Hestejernbaner
Den første hestejernbanen vi kjenner her i landet inngikk i tømmerløftingsanlegget Kjerraten i Åsa. Anlegget sørget for å løfte tømmeret fra Steinsfjorden på Ringerike opp til Damtjern og Storflåtan på Krokskogen for videre fløtning, en samlet høydeforskjell på 389 meter. Ved den øverste av i alt 12 kjerrater viste det seg at vannkraften var for liten til å kunne frakte tømmeret helt opp til Storflåtan, isteden ble det på den 1,4 km lange strekningen opp fra Damtjern valgt å anlegge en hestejernbane som sto ferdig i 1805.
Den neste jernbanen var antagelig den som ble anlagt på Blaafarveværket rundt 1820. Dette var en gruvejernbane med hestedrift og støpejernssviller som ble brukt til å transportere malm. Omtrent samtidig ble den 1200 meter lange Gjøsbubanen på Otteidanlegget i Marker i Østfold anlagt. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget, forbandt Mangenvassdraget og Haldenvassdraget fra 1849.
Hestejernbaner i Norge bygget 1800-1850.
Strømmenbanen. Illustreret Nyhetsblad 25.06.1853.
Ved Sagelva i Strømmen ble det etter påtrykk fra sagbrukseierne anlagt et 1,5 km langt sidespor til sagene langs elva allerede i 1852. Sporet grenet av fra Strømmen stasjon og omtales som Norges første industrispor. Sporet var først en hestejernbane, men etter to år ble banelegemet forsterket slik at en kunne kjøre med lokomotiv til Flaen Brug.
Ved Dal stasjon ble det anlagt et sidespor til Berger Brug. Dette var en ren hestejernbane på 5 km, den sto ferdig ved åpningen av Hovedbanen til Eidsvoll i 1854.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |