Sigurd Syr
Sigurd Syr var småkonge på [Ringerike]] på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. Han er kjent først og fremst fordi han var stefar til Olav den hellige og far til Harald Hardråde.
Sigurd var sønn av småkongen Halvdan Sigurdsson og ei ukjent kvinne. Halvdan skal ifølge sagaene ha vært sønnesønn av Harald Hårfagre. Det er usikkert hvor på Ringerike ætten hadde sin gård. Bønsnes i Hole har tradisjonelt vært regna som ættegården, men det finnes ingen sikre holdepunkter for dette og det er mange andre gårder som er gode kandidater.
Han ble gift med Åsta Gudbrandsdotter etter at hennes første mann, Harald Grenske, var død. Hun hadde med seg sønnen Olav inn i ekteskapet, og med Sigurd fikk hun i tillegg til Harald også sønnene Guttorm og Halvdan og døtrene Gunnhild og Ingrid eller Ingebjørg. Muligens hadde de også en sønn ved navn Sigurd, som nevnes i noen kilder. Gunnhild gifta seg med Ketil Kalv på Ringnes, mens Ingrid eller Ingebjørg ble gift med en Tore, som ifølge tradisjonen var fosterfar til både Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfare.
Sigurd ble en viktig person i senmiddealderen. Ikke for noe han hadde gjort, for sagaene nevner ikke noen av hans handlinger som småkonge utover at han støtta Olav den helige da han kom for å underlegge seg Norge. Viktigheten lå i at kongene i senmiddelalderen nedstamma fra Harald Hardråde, og Sigurd var bindeleddet videre bakover til Harald Hårfagre. Slektslinja som ble oppgitt var at Sigurds far Halvdan Sigurdsson var sønn av Sigurd Rise, som var sønn av Harald Hårfagre. Det er tvilsomt om dette stemmer med de faktiske forhold, men det ble framheva som en realitet i senmiddelalderen.
Man får noen innblikk i hvem Sigurd var i Heimkringla. Han framstår som bondsk og fredelig, i kontrast til Olavs mer voldsomme natur. Spørsmålet er om dette er reellt eller om det er et litterært grep for å skape kontrast mellom Olav og hans stefar. Snorre baserte seg på forskjellige kortere fortellinger som utbroderte denne kontrasten, men gjør det til et sterkt virkemiddel. Snorre setter også inn Sigurd som rådgiver for Olav under erobringa av Norge, og samtalene som gjengis da er sannsynligvis uhistoriske, men bidrar til å forklare gangen i hendelsene.
Tilnavnet syr er i utgangspunktet ikke spesielt smigrende. Det betyr «sugge», og hvorfor en småkonge skulle sammenlignes med ei grisepurke er det vanskelig å finne noe sikkert svar på. P.A. Munch våget seg på forklaringen at Sigurd var så opptatt av å være bonde, og at han derfor rota i jorda som en gris; dette er kun en gjetning fra Munchs side.
Kilder
- Krag, Claus: Sigurd Halvdansson Syr i Norsk biografisk leksikon
- Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga