Sideversjon per 24. jun. 2008 kl. 17:01 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Kabinettet var i enevoldstiden det kontoret som besørget kongens egen korrespondanse. Med tiden vokste k.s kontorpersonale. Ved siden av en rekke hofftjenestemenn med kabinettssekretære...)
Kabinettet var i enevoldstiden det kontoret som besørget kongens egen korrespondanse. Med tiden vokste k.s kontorpersonale. Ved siden av en rekke hofftjenestemenn med kabinettssekretæren eller geheimkabinettssekretæren i spissen, var der en rekke underordnede kontorister. Ordre som utgikk fra k. ble kalt kabinettsordre. De kunne være skrevet av kongen selv, av en av kongens embetsmenn og underskrevet av kongen eller både utferdiget og underskrevet av en kabinettsembetsmann etter kongens ordre. (Kabinettsordrene kunne også bli kalt reskripter (s.d.), men hadde vanligvis en mindre formelfast oppbygging enn de ordinære reskriptene.) Det fantes likeså en egen kasse for kongens private inntekter, chatolkassen, hvor også øresundtollen, tollen fra det nordafjelske Norge og enkelte andre off. avgifter ble innbetalt. Det var kongens eget kammer, partikulærkammeret, som forvaltet disse midlene. Grensene mellom partikulærkammeret og k. var vage, og det var stundom tendenser til sammenblanding.
I perioder var k., som både sto over og utenfor det ordinære sentralforvaltningsapparatet, det viktigste styringsorganet. Dette gjaldt særlig i Struensee-perioden (1771–72). Struensee slo sammen partikulærkammeret og k. Alle regjeringskollegienes betenkninger skulle heretter gå til k. I egenskap av geheimekabinettsminister og maître des requêtes (det siste embetet var for så vidt et gammelt kabinettsembete og må ikke forveksles med det samme embetet i kanselliet) skulle Struensee selv referere alle sakene for kongen. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
