Leksikon:Hals- og håndsrett

Hals- og håndsrett, d.e. i eldre dansk rettsspråk strafferettslig myndighet til å fange forbrytere, reise tiltale og eksekvere dommene. Som uttrykket vitner om, omfattet h. oppr. bare forbrytelser som medførte straff på liv eller lemmer, men etter hvert kom den til å dekke alle slags forbrytelser. H. var en kgl. rett, men gjennom privilegier ble enkelte samfunnsgrupper innrømmet h. Etter reformasjonen gjaldt dette i første rekke adelen, som fikk h. over bøndene på sine gods. I tillegg ble mange adelsmenn innvilget birkerett (jf. birk).

Nær knyttet til h. var sakefallsretten, ofte kalt sikt- og sakefallsretten. Dette var retten til å oppebære bøter o.l. som forbryteren måtte utrede til det off. Sakefallsretten ble etter hvert uatskillelig knyttet til h. og betraktet som nødvendig for å dekke utgiftene ved utøvelsen av h. Derfor ble disse to rettene ofte blandet sammen. I Nord-­Norge ble sakefallsretten sammen med kron­godset solgt til private jorddrotter i 1666. (Avskaffet ved kriminalloven 20. aug. 1842.)

H. ble innført i Norge med de norske adelsprivilegiene av 18. juli 1646, men fikk aldri noen større betydning i norsk samfunns- og rettsliv, liksom adelen spilte en langt mer beskjeden rolle i vårt land enn i Danmark. Den norske adelen hadde heller ikke i middelalderen nytt tilsvarende privilegier. H. ble beholdt som standsprivilegium også etter innføringen av enevelde, og ble til og med stadfestet i Christian V.s nye lovbøker (C.5. da. lov 5–3–20, 21; C.5. no. lov 3–2–1). I Norge ble h. opphevet sammen med adelen i 1821. Også i Danmark fikk h. redusert betydning i løpet av 1700-tallet, men ble ikke avskaffet før i 1848. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.