Arne Korsmo
Arne Korsmo (født 14. august 1900 i Kristiania, død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og Villa Stenersen i Oslo, blant funksjonalismens hovedverker i Norge.
Familie
Arne Korsmo var sønn av professor Emil Korsmo (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker Grete Prytz (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938).
Liv og virke
Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen Sorgenfrigata 37.
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som Kristian Biong, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med Sverre Aasland. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt “skjørt- og bluse”-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i Lille Frøens vei 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende Apalveien og Havna allé, med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i Havna allé 9.
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet Villa Stenersen i Tuengen allé i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.
Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet Korsmo først som byarkitekt i Kristiansund etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter han han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden Grete Prytz. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet J. Tostrup. Blant arbeidene var bestikket Korsmo i sølvplett.
Ekteparet Korsmos enebolig i Plantveien 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med Christian Nordberg-Schultz, ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.
Korsmo døde i 1968 under en reise i Peru.
Oversikt over enkelte av Korsmos arbeider:
- Villaer, Lille Frøens vei (med Sverre Aasland), 1929-1930
- Gavebutikk, Petit Art, 1930
- Egen bolig, Havna allé 9 (med Sverre Aasland), 1930.
- Villa Dammann, Havna allé 15 (med Sverre Aasland), 1932.
- Butikkvekten Exact, 1935
- Villa Stenersen, Tuengen allé 10c, 1937.
- Norges paviljong (med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad), verdensutstillingen i Paris, 1937
- Korsmo, bestikk i sølvplett, 1952-1954
- Egen enebolig, Planetveien 12 (med Christian Norberg-Schulz), 1952-1955.
- Britannia Hotel, Trondheim (ombygging, med Terje Moe), 1961-1963.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):
Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk. | ||
Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri
Kilder og referanser
- Aftenposten 7. september 1968, nekrolog over Arne Korsmo.
- Astrid Skjerven om Arne Korsmo i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Kristiania 1900